NASA krasjlander på månen

I dag ankommer romsonden LCROSS sin endelige destinasjon på månen. Den ble sendt ut 18. juni for å lete etter is på månens sydpol.

Månen sett fra Jordans hovedstad Amman
Foto: MUHAMMAD HAMED / Scanpix/Reuters

NETT-TV direkte klokken 13:00: Månelandingen

Det har lenge vært antatt at det finnes vann, i form av is, i kraterne på månens nord- og sydpoler der solstrålene aldri når ned.

LCROSS

LCROSS-sonden ble sendt ut med Atlas V-raketten 18. juni fra Cape Canaveral i Florida, USA.

Foto: NASA

LCROSS (Lunar Crater Observation and Sensing Satelite) er sendt av gårde for å finne denne godt skjulte isen. NASA skal styre den ned i et krater på månens sydpol rundt klokken 13:30

Gigantkollisjon

Sondens 2,4 tonn tunge rakettdel skal sendes ut og kollidere med månens overflate i en fart på 95.000 kilometer i timen. Kollisjonen vil slynge 12.000 tonn materiale 50 kilometer ut i rommet.

Det meste av dette vil fordampe umiddelbart, men sonden som følger like etter gjennom månestøvet vil samle informasjon om innholdet.

NETT-TV: Slik skal sonden treffe månen

Video nsps_upload_2009_10_9_10_39_0_3594.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Klikk på bildet for å se hvordan romsonden skal treffe månen.

Kan ikke sees fra Norge

Fra jorden vil man med teleskop kunne se et kraftig lysglimt og en stor støvsky som slynges ut i rommet. Nordmenn vil dessverre ikke kunne se støvskyen med det blotte øyet siden kollisjonen skjer midt på dagen, norsk tid. Selv med en kraftig stjernekikkert vil det være det for lyst til se noe.

I USA, der himlen vil være mørk når sonden treffer månen, vil man kunne observere støvskyen med amatørutstyr.

Månen over Mubarak stadion i Egypt

Månen stiger opp over Mubarak stadion i Suez i Egypt. Under en fotballkamp onsdag 7. oktober.

Foto: THANASSIS STAVRAKIS / Scanpix/AP

LES: Opp- og nedturer med NASA i 50 år

Bemannede ekspedisjoner

LCROSS har fått følge av en annen sonde som det neste året vil kretse rundt månen 50 kilometer fra overflaten. Den skal samle informasjon som vil forbedre kartet og kunnskapen om månen

De to sondene er første del av NASAs plan om bemannede ekspedisjoner til månen og Mars. Vannforekomster er viktige brikker i disse ekspedisjonene.

NASA håper å sende mennesker til månen i 2020 for første gang siden 1972.

- Forekomster av is vil være en uvurderlig ressurs for planlagte fremtidige bosetninger på Månen, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard ved universitetet i Oslo.

- Rundt 2020 foreligger det planer om å bygge fast bemannede baser som kan brukes til å utforske Månen, studere verdensrommet og etter hvert drive gruvevirksomhet og bygging av romfartøyer for lengre ferder i Solsystemet, legger han til.

NETT-TV direkte klokken 13:00: Månelandingen

LES OGSÅ: India fant vann på månen

SISTE NYTT

Siste nytt

Fortsatt stor fare for regjeringskrise i Sverige

Sveriges statsminister Stefan Löfven sier det nå skal forhandles om prisfastsetning på nye utleieleiligheter. Ikke nok, sier Vänsterpartiets leder, som sier partiet kommer til å stemme mot regjeringen i Riksdagen mandag.