Kjærlighetshistorien som smeltet diktatorhjerter

Han er fra Vietnam, og hun er fra Nord-Korea. Gjennom fire tiår drømte de om å være hverandres «kjæreste». Men som gode kommunister måtte de nøye seg med å kalle hverandre «kamerat».

– Første gang jeg så henne, visste jeg at der var jenta jeg måtte gifte meg med, sier Pham Ngoc Canh (69) til nyhetsbyrået Reuters.

– Med en gang jeg så ham, ble jeg så trist. Jeg visste at her kom en kjærlighet som aldri kunne bli noe av, sier Ri Yong Hui, som har blitt 70 år gammel.

Forbudt å gifte seg

Året var 1971, og stedet var en kunstgjødselfabrikk i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Hun jobbet på laboratoriet. Han var sendt fra Vietnam for å lære hvordan hans eget land kunne bygges opp igjen en gang i framtida, når Vietnamkrigen var slutt.

– Vennene mine sa det var kommet en fyr på fabrikken fra «Vietcong», og at han lignet på meg. Jeg var nysgjerrig. Jeg hadde aldri følt noe for såkalt kjekke menn tidligere, men da han åpna døra smeltet hjertet mitt, forteller Ri i Hanoi, 48 år senere.

– Å ha et forhold til en utlending var strengt forbudt den gangen. Både for meg og for henne, sier Pham Ngoc Canh.

Likevel fikk han adressen hennes. Kledd i nordkoreanske klær reiste han tre timer med buss og gikk to kilometer til fots for å besøke henne.

Det fortsatte han med, en gang i måneden i de årene han var stasjonert i Nord-Korea.

– Jeg besøkte henne i hemmelighet, akkurat som en geriljasoldat, forteller Canh.

Han måtte være forsiktig. En vietnamesisk kamerat var blitt banket opp etter å ha blitt oppdaget med en nordkoreansk jente.

Den lange adskillelsen

I 1973 var forskningsprosjektet til den unge kjemiingeniøren Canh over, og han måtte hjem til Hanoi. Selv om faren satt høyt plassert i det nordvietnamesiske kommunistsystemet, var sønnen nå motløs og desillusjonert.

Han nektet å melde seg inn i kommunistpartiet.

– Jeg klarte bare ikke å støtte en sosialisme som ville hindre mennesker å elske hverandre, sier Pham Ngoc Canh i dag.

I 1978 klarte han å komme med på en organisert forskertur til Nord-Korea, og kunne endelig møte Ri igjen. Han hadde dessuten med seg et brev til det nordkoreanske lederskapet.

Han ville bønnfalle Nord-Korea om tillatelse til å gifte seg med henne.

– Kamerat ...

– Da hun fikk se brevet jeg hadde skrevet, spurte hun: «Kamerat, tror du at du kan overtale styresmaktene mine?»

Brevet ble aldri sendt. I stedet ba han Ri om å vente på ham. Og årene gikk.

– Moren min gråt for meg. Hun skjønte nok at jeg hadde kjærlighetssorg, sier Ri.

Forholdet mellom Vietnam og Nord-Korea ble også langsomt verre. Da Canh omsider klarte å besøke Nord-Korea igjen i 1992, fikk ikke han og Ri treffe hverandre i det hele tatt.

Men da han kom tilbake til Hanoi lå det et brev og ventet på ham. Hun elsket ham fortsatt.

Noen tonn med ris

På slutten av 1990-tallet var Nord-Korea rammet av hungersnød, og en desperat delegasjon kom til Hanoi for å be om hjelp. Men Vietnam hadde i mellomtida vendt seg mot vesten, og satset på økonomisk og politisk reform. Myndighetene sa nei til å hjelpe.

Men Pham Ngoc Canh var så bekymret for Ri at han på egen hånd samlet inn flere tonn med ris og sendte til Nord-Korea.

Om det virkelig rørte ved hjerterota til Kim i Nord-Korea vet vi egentlig ikke. Men da det nordkoreanske lederskapet fikk høre om den private matinnsamlingen, ga de endelig etter.

I 2002 fikk Canh og Ri lov å gifte seg på den vietnamesiske ambassaden i Nord-Koreas hovedstad.

Hun har beholdt sitt nordkoreanske statsborgerskap, og han er fortsatt vietnamesisk. I dag bor ekteparet sammen i Hanoi i Vietnam, og har gjort det i 17 år. Ri Yong Hui sier hun har et godt liv.

– Kjærligheten seiret over sosialismen til slutt, sier Pham Ngoc Canh.