Hopp til innhold

På togsporet av den tapte tid

LIVERPOOL (NRK): Hva har flyktninger fra hungersnød, The Beatles, en tidligere statsminister og en hjertesorg til felles? Perrong 7 på Liverpool Lime Street.

Spor 7 Liverpool Lime Street

Fra perrong 7 på Liverpool Lime Street stasjon går togene til London. Det siste året ble 1,5 millioner reisende fraktet med tog på denne strekningen, ifølge togselskapet Virgin.

Foto: Joe Keggin / Marketing Liverpool

Jeg er ikke en spesielt stor tog-fantast, men tro meg – de er det mange av her i Storbritannia uansett.

Folk, fortrinnsvis herrer, som står helt ytterst på perrongene for å fotografere de forskjellige togtypene som passerer. Særlig på de store London-stasjonene som Paddington, Waterloo, Victoria, Clapham Junction og en rekke andre, ser du de såkalte «trainspotterne» som står klare med kameraene sine for å få enda noen bilder til en sikkert allerede rikholdig samling.

Derimot elsker jeg å reise med tog.

Det er lett å jobbe om bord, det er en rask reisemåte de fleste steder her i øyriket og det er også en perfekt måte å slappe av på hvis det mot formodning skulle være en åpning for den slags.

Jeg aner ikke hvor mange perronger jeg har reist til og fra i Storbritannia i mitt voksne liv, men det er mange. Veldig mange.

Og de fleste forblir bare en perrong, slik som perrong 5 fra hjemstasjonen Wimbledon som aldri er noe annet enn perrongen inn til sentrum.

Eller perrongene 1, 2, 3 og 4 på Waterloo når jeg skal hjem igjen.

Perrongene 0 og 93/4

Så er det de som har noe ekstra. For eksempel perrong «0» både i Cardiff og på Londons «King's Cross».

Skjønt sistnevnte er kanskje mer kjent for sin fiktive plattform 93/4 fra historiene om Harry Potter.

Likevel dukket det nylig opp en helt annen, tilsynelatende helt vanlig og kjedelig perrong som brant seg fast – perrong 7 på Liverpool Lime Street stasjon.

Det er her toget til London går fra Liverpool. Ved nærmest en tilfeldighet har den oppstått som et symbol for desperasjon, for sorg, for glede, for søken etter lykke og for hjertesorg.

Fra nettopp denne perrongen, på nettopp denne linjen mellom disse to byene har det stått mange en berømthet in spe, mang et anonymt menneske drevet til sitt ytterste i desperasjon i tillegg til alle de helt vanlige menneskene du aldri får høre historien til.

Det var en slik helt vanlig historie som gjorde at perrong 7 skulle bli en perrong utenom det vanlig.

Platform 9 3/4

Plattform 9 3/4 på King's Cross er kjent fra Harry Potter-bøkene.

Foto: AKIRA SUEMORI / AP

Liverpool og litt norsk lapskaus

En god engelsk venn fra studietiden ble med som assistent på en TV-jobb jeg skulle gjøre i Liverpool.

Han er godt bereist, og er et omvandrende oppkomme av anekdoter og historier om de fleste steder i Storbritannia – en drømmekompanjong for en korrespondent.

Da vi denne spesielle formiddagen ankom Liverpool Lime Street, og steg ut av toget var det som alltid med en god følelse. Det romslige kuppeltaket i glass og stål over hodet gir lys og luft, og Liverpool er absolutt en av de hyggeligste byene jeg vet om å reise til.

Slik jeg innser jeg pleier å si om ganske mange britiske byer.

Min venn pekte mot enden av perrongen, der stasjonshallen begynner, og sa kort at det var hans gamle scouser-kjæreste pleide å møte ham i en svunnen tid, når han kom forventningsfull og sikkert lengtende fra London.

Middagsrester

Norsk matrett som har blitt kallenavnet på folk fra Liverpool, scousers. De kalles også 'Liverpudlians'

Foto: Kathrine Krømke / NRK

«Scouser» er forresten navnet på en som snakker Liverpool-aksent. Morsom nok kommer ordet fra det norske lapskaus – som var det fattigfolk spiste, fordi det var billig.

Men tilbake til kjærligheten og min venn. Denne perrongen og denne togstrekningen var det som bandt kjærligheten deres sammen – og som for ham fortsatt hadde en symbolverdi.

Og da vi var på vei ned trappen fra stasjonen ramlet det inn i hodet på meg alle de andre som hadde hatt plattform sju eller togstrekningen til London som et av livets viktige steder.

Det begynte å ramle inn ansikter, kjente og ukjente som hadde stått på den samme perrongen, for å møte noen, eller kanskje for å reise fra Liverpool og til London. Der de hadde hørt at alt var mulig – men hvor akk så mange drømmer døde og ble begravet.

Damptog

Reisen mellom London og Liverpool har ikke alltid gått på 2 timer og 4 minutter.

Foto: NRK

179 år på skinner

I dag er det multi-milliardæren Richard Branons selskap «Virgin» som trafikkerer strekningen London-Liverpool.

Moderne og raske tog som tilbakelegger den over 300 kilometer lange strekningen mellom Liverpool Lime Street og London Euston på to timer og fire minutter på det raskeste.

Richard Branson på toget på Liverpool Lime street

I dag er det Richar Branson som trafikkerer strekningen mellom Liverpool og London.

Foto: PAUL ELLIS / Afp

Slik har det naturligvis ikke alltid vært, i de 179 årene som er gått siden stasjonen første gang ble åpnet for publikum og da de første minnene om det å reise herfra ble skapt.

Med sin beliggenhet på nordvestkysten av England, ble havnebyen Liverpool raskt en innfallsport for de mange migrantene som kom i båter og skip fra Irland under den store hungersnøden i andre halvdel av 1840-tallet.

Da potetavlingene i Irland ble ødelagt av sykdom, tvang sulten svært mange irer til å reise, og Liverpool ble altså et av de første stedene de stanset opp, de kom i hundretusentall.

Nærmere én million irer skal ha forlatt hjemlandet på fem-seks år. På tidlig 1850-tall skal en firedel av Liverpools innbyggere ha vært født i nettopp Irland. Men mange dro videre, ikke minst til London i håp om et bedre liv. De reiste med to fra Liverpool Lime Street, og slet med å finne både jobb og bolig i London.

De var jo irer, og sto ikke høyt i kurs. «The niggers of Europe» som noen en gang sa.

Og hvilke følelsesladde reiser ble vel ikke tilbakelagt mellom London og Liverpool etter Titanic-forliset i 1912? Selv om skipet aldri var innom havnebyen, lå nemlig hovedkontoret til rederiet her.

Symbol på håp

Liverpool har i hundrevis av år vært en by med høy innvandring, både fra Europa, men også fra de gamle britiske koloniene. De gamle skipsverftene og annen industri betød arbeid.

Men det betød også masse-ledighet når økonomien ikke gikk så bra. Som under den store depresjonen på 1930-tallet da ledigheten nådde 30 %. Igjen skulle plattformen mot London symbolisere håpet for dem som ville og måtte søke lykken et annet sted.

Sultne, skitne og desperate løste de billett med toget som via damplokomotivet skulle dras inn til hovedstaden.

På dagens perrong 7 er det lite som minner om hvordan det kunne ha vært.

Music Beatles on Sullivan

Helt fra til 1964 fortsatte Paul McCartney (t.v.) å pendle fra Liverpool og til London for innspillinger og andre gjøremål. De tre andre hadde allerede flyttet til hovedstaden

Foto: Dan Grossi / Ap

Riktignok er det et noe lite effektivt køsystem der, som slipper inn alle på en gang, rett før avgangen, og du kan forestille deg lukten av menneskene som sto der med koffertene sine, der de rømte fra sult og fattigdom og til den store uvissheten.

Der kullstøv og skitt fra lokomotivene lå overalt. Det siste damplokomotivet i Storbritannia, hadde for øvrig Liverpool Lime Street som endestasjon den 11. august 1968.

En statsminister og fire biller

En som kjente strekningen Liverpool-London godt på den tiden var statsminister Harold Wilson. Han representerte nemlig valgkretsen Huyton, rett utenfor bygrensen til Liverpool.

Harold Wilson som var statsminister i to perioder, først fra 1964 til 1970, og deretter fra 1974 til 1976. Han var kjent for å ta 8-toget fra Liverpool, og elsket å arbeide om bord mens han hørte på BBC radio på veien inn til Euston-stasjon.

Skjønt det var nok noen andre scousere som tok mye av oppmerksomheten i hans første statsministerperiode.

Fire unge menn som også tok toget fra Liverpool Lime Street til London. De het George, Ringo, Paul og John. Akkurat når de tok den første togturen til London er usikkert, men at det ble mange viktige turer til både spillejobber, innspillinger og møter er det liten tvil om.

Og for dem som er opptatt av slikt; Harold Wilson ble jo også sunget om av The Beatles, om enn ikke akkurat i noen hyllest, i sangen «Taxman».

The Beatles og Harold Wilson

Både The Beatles og tidligere statsminister Harold Wilson er godt kjent med togstasjonen Liverpool Lime Street.

Foto: Ap

I deres fotspor, eventuelt jernbanespor, har selvsagt mange band fulgt etter, listen er enorm. Alt fra samtidige Gerry & The Pacemakers og Cilla Black til Echo & The Bunneymen, Dead Or Alive, Frankie Goes Go Hollywood og til dagens The Wombats. De sto alle engang på den samme perrongen med billett til London i hånden og ingen anelse om de skulle lykkes videre med karrieren som hadde startet så bra i hjembyen.

Det er også vanskelig å komme utenom fotball når vi snakker om Liverpool, og de tusener og atter tusener som har reist til eller fra perrong 7 for å se Liverpool rundjule eller bli rundjult – ikke minst en mengde nordmenn.

Drosjesjåføren som kjørte meg til stasjonen under mitt forrige besøk kunne fortelle at jeg var den tredje nordmannen i bilen hans den uken. Det var en torsdag. Hvilke lykkefølelser og hvilke skuffelser har vel ikke fart forbi nettopp her.

Fotsporenes ekko

Og her jeg nå sitter på en iskald moderne benk under dette høye taket, på denne litt anonyme plattformen med en minibank, et reisesenter og noen kafeer som nærmeste nabo, her jeg sitter med en litt for varm kaffe, og en litt for tørr bagett med mozzarella, forsøker jeg å høre ekkoene av alle fotavtrykkene til alle de som har foretatt den samme reisen før meg, den turen til London.

Her de irske immigrantene gikk gjennom, her de arbeidsledige scouserne med tjæretjukk aksent diskuterte seg imellom før avreise, her en ung George Harrison trolig holdt litt ekstra godt i gitarkassen før den første turen til hovedstaden, her hvor en yngre utgave av min venn en gang gikk av toget klar for frieriet til sin kjæreste.

Her han reiste tilbake fra den samme dagen da han aldri fikk fremført det planlagte frieriet fordi hun slo opp.

Her på plattform 7.

SISTE NYTT

Siste nytt