Kirken for de britiske monarkene

Westminster Abbey kommer om knappe to uker til å være på TV-skjermer og avisforsider verden over.

Britenes prins William og hans brud Kate Middleton har valgt å gifte seg i den tradisjonsrike kirken fordi den både har god plass og en intim atmosfære.

Og når Kate - fortsatt med navnet Middleton - den 29. april klokka 11 kommer inn gjennom kirkens hoveddør, er det en mektig kirke hun trer inn i.

Westminster Abbey rommer mer enn 1000 års britisk historie og mange spennende skjebner, påpeker kirketjener og guide Ian Thompson.

Kirken ble påbegynt i siste halvdel av 1000-tallet av Edward bekjenneren, som bot for at Edward ikke maktet å holde løfte om en pilegrimsreise. Det var paven som foreslo at han i stedet kunne bygge en klosterkirke.

Opprinnelig stod det et kloster på stedet, grunnlagt på 600-tallet og ødelagt av vikinger noen hundre år senere.

Kirken, som ble innviet 28. desember 1065, ble bygget som en såkalt korsbasilika, men det er bare det såkalte Pyx House sør for den nåværende kirken som er bevart. På 1200-tallet gikk Henrik 3. i gang med en total ombygging, og siden er nye fløyer og tilbygg kommet til - i ulike epoker og ulike stiler.

Graver på rad og rekke

Inne henger tunge lysekroner i krystall ned fra taket, og under steingulvet ligger tidligere tiders storheter begravd.

Den første folk tråkker over er Winston Churchills minnestein. Mens den neste steinen, er den eneste i hele den enorme kirken verken Kate Middleton eller andre får lov til å trå på. For mens Churchill bare er et minnesmerke, er denne en ekte grav.

Den første ukjente britiske soldat man vet om fra 1. verdenskrig ligger her. Han er for øvrig også den siste som ble begravd i Westminster Abbey.

Over 3000 mennesker ligger gravlagt under kirken, i sideskipene som i tverrskipet, men nå er det fullt.

Statsmenn hviler i det nordre skipet, diktere i det søndre.

I hjørnet med vitenskapsmenn, ligger Newton og til og med Darwin. Mannen bak «Artenes opprinnelse» var ikke alltid like høyt elsket av kirken, men så vel ansett som sin tids største naturvitenskapsmann at han havnet her.

Men flere enn 600 har fått minnesmerker og monumenter, og dem blir det stadig flere av.

Komponisten Georg Friedrich Handel testamenterte 600 pund til Westminster Abbey, en anselig sum på den tiden.

- Men gjett hva pengene skulle brukes til, et monument over seg selv, sier kirketjenerguiden Ian Thompson med en viss ironi.

Ifølge hva kirketjeneren kan fortelle, er han langt fra den eneste som hadde slike ønsker.

Kongenes - og Cromwells - kirke

Westminster Abbey er først og fremst den britiske kongefamiliens kirke. Her er de gravlagt, mer presist 17 monarker, med den ene gravplassen flottere enn den andre.

Tronstolen som Edvard 1 - sønn av Henrik 3. - fikk laget etter erobringen av Skottland står fortsatt fremme.

Og her er engelske og britiske monarkene kronet, fra William erobreren i 1066 fram til dagens regent dronning Elisabeth II i 1953.

Og prins Williams mor, prinsesse Diana ble bisatt her, selv om hun er begravet på Spencer-familiens eiendom Althorp.

Selv mannen som veltet det britiske monarki og sørget for at landet var uten monarkisk styre i 11 år, Oliver Cromwell, har navnet sitt på Westminster Abbeys gulv.

- På steinen er det skrevet Oliver Cromwell 1658 til 1661. Det er som alle skjønner et regnestykke som ikke går helt opp. Mannen ble jo mer enn tre år. Men han var gravlagt her i nesten tre år.

- På ordre fra kong Karl II ble Cromwell gravd opp igjen, på datoen da hans far kong Karl i ble henrettet, den 30. januar. Deretter ble liket hengt og halshugget, etter tre år i kiste i Westminster Abbey, forteller Thompson.

Cromwell ble altså først gravlagt, så hengt og halshugget før hodet ble satt til å pryde den britiske parlamentsbygningen i 25 år.

Men så kom en kraftig vind og blåste hodet ned, og etter mange år i privat eie ble det gitt til Universitetet i Cambrigde. Og der hviler Oliver Cromwells hode den dag i dag. Resten av kroppen er det ingen som aner hvor ble av.

Mosaikkgulvet fra 1268 ved alterområdet er restaurert de siste par årene, nå kommer fargene til sin rett igjen. Dette er det sentrale punkt den 29.april.

- Det er ved alteret paret kommer til å bli viet til hverandre. Deretter går de opp til høyalteret for en velsignelse, før de snur og spaserer nedover gulvet som riktige ektefolk, sier Thompson.