Slike eksperimenter på menneskeembryoer har pågått i flere år allerede, men dette skal være første gang at embryoene er plassert tilbake i livmoren og fått lov å utvikle seg til mennesker.
Metoden som er brukt er den såkalte CRISPR-CAS9. Teknologien gjør det mulig å klippe og lime i DNA. Man kan for eksempel fjerne en arvelig sykdom ved å klippe den vekk fra arvestoffet og erstatte den med DNA fra en donor eller syntetisk arvestoff.
Når dette gjøres i et embryo – og det befruktede egget får lov til å dele seg og dele seg helt til det blir et fullverdig menneske – så vil alle celler i det nye mennesket ha denne endringen.
Dersom dette mennesket får ett barn, vil også dette barnet ha endringen.
– Føler på ansvaret
I 2015 vakte det internasjonal oppsikt da kinesiske forskere fortalte at de hadde genredigert menneskeembryo. Den gang var det så etisk uhørt at vitenskapelige tidsskrift som Nature og Science nektet å trykke funnene.
Men kort tid etter hadde både britiske og amerikanske forskere fått tillatelse til å eksperimentere med CRISPR-teknologien på embryoer som uansett ikke skulle bli fullverdige mennesker.
SE VIDEO: Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Sigrid Bratlie forklarer CRISPR.
Nå skal altså kineserne ha tatt teknologien ett steg videre og latt embryoene utvikle seg til å bli to tvillingsøstre som nå er født.
– Jeg føler et sterkt ansvar fordi det er første gang noe slikt er gjort. Men også et ansvar fordi jeg vil sette et eksempel på hvordan dette skal gjøres. Et ansvar for å tenke på det moralske aspektet og påvirkningen dette vil få for publikum, sier He Jiankui til nyhetsbyrået AP.
Eksperimentet ble presentert i forkant av en internasjonal konferanse om genredigering som arrangeres i Hongkong denne uken.
– Spennende og skremmende
NYSGJERRIG: Bjørn Hofmann i Bioteknologirådet venter på mer informasjon om det kinesiske forsøket.
Foto: BioteknologirådetHe sier til AP at han utførte forsøk på embryoer fra sju par, som førte til én gjennomført graviditet.
Forskerne forsøkte å tilføre embryoet en sjelden egenskap, nemlig evnen til å være resistent mot hiv og aids.
– Av de to barna skal det ene ha fått denne beskyttelsen og den andre ikke. Samtidig sier forskerne at de ikke har fått noen endringer eller skader på andre deler av arvematerialet, sier professor i medisinsk filosofi og rådsmedlem i Bioteknologinemnda Bjørn Hofman til NRK.
Bioteknologirådet har vært opptatt av genredigering siden 2015 da de første resultatene kom. Samme år var de også enstemmige om at man ikke ønsker å åpne for genredigering på mennesker som skal bli født.
Hofmann sier det kinesiske forsøket reiser en del etiske spørsmål.
– Det som er spesielt er at de har valgt å endre på et gen som beskytter mot Hiv og Aids. Det er altså ikke en sykdom som personen allerede har. Det kan jo oppfattes som en slags forbedring. Grensen mellom forandring og forbedring har vært en del av diskusjonen rundt dette. Så her er vi i spennende, ukjent og – for mange ganske – skremmende farvann.
– Viktig å sette en grense
Hofmann og hans rådskolleger er nå spente på å få mer informasjon om hva de kinesiske forskerne har utført og oppnådd.
– Resultatene fra Kina er ikke bekreftet ennå, så vi venter litt i spenning. Men akkurat dette er vi utrolig nysgjerrige på å vite om faktisk stemmer, sier Hofmann.
Han påpeker at utviklingen på dette området har gått svært raskt, men at nettopp derfor er det også viktig å holde tunga rett i munnen.
– Mulighetene for å kunne forhindre og behandle alvorlige sykdommer er absolutt positivt. Men når man kan endre på genmaterialet, kan man endre på alle mulige egenskaper. Selv om forskerne er raskt ute med å si at man ikke vil endre på intelligens, kjønn eller øyenfarge, så er det klart at det er det mange vil være bekymret for.
– Derfor er det veldig viktig at vi tenker nøye gjennom hva vi skal bruke dette til, hvor vi skal sette grensen og hvordan grensene skal håndheves, sier Hofmann.
– Menneskelig eksperiment
Funnene fra den kinesiske forskningen er foreløpig ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift, og flere i fagmiljøene har fordømt det de omtaler som et «menneskelig eksperiment».
– Dette er altfor tidlig. Vi snakker om instruksjonsmanualen for et menneske. Det er en stor greie, sier professor Eric Topol ved Scripps Research Translational Institute i California til nyhetsbyrået AP.
– Dette er et skandaløst eksperiment på mennesker og det kan ikke forsvares verken moralsk eller etisk, sier professor i genredigering ved universitetet i Pennsylvania Kiran Musunuru.
He forsvarer seg med at om ikke han hadde gjennomført dette forsøket, ville noen andre ha gjort det før eller siden.
– Verden har kommet seg til det punktet hvor dette kan skje. Noen vil holde på med dette, og dersom det ikke var meg ville det vært noen andre. Samfunnet vil avgjøre hva som blir neste steg, sier He.
Ville bekjempe hiv
He utdannet seg ved Stanford-universitetet i USA og har siden han flyttet hjem til Shenzhen i Kina drevet sitt eget laboratorium ved universitet i byen.
Han forteller at han øvde seg på embryoer fra mus, aper og mennesker i flere år og har søkt om patent for flere av metodene sine.
Grunnen til at han valgte å fokusere på resistens mot hiv, er at denne infeksjonen har blitt svært utbredt i Kina.
Forskeren rekrutterte par hvor mannen var hiv-smittet og kvinnen ikke. Parene ble tilbudt hjelp til å bli gravide mot at forskeren fikk utføre forsøket på embryoene.
FØRSTE: He Jiankui og hans forskerteam er de første som har latt genredigerte embryoer vokse opp til å bli mennesker.
Foto: Mark Schiefelbein / APSæden ble først vasket i et laboratorium, før en enkelt sædcelle ble injisert i eggcellen for å lage et embryo. Deretter ble genredigeringen tilført.
Etter forsøket fikk parene tilbud om å bære fram barnet. Det har så langt endt med én tvillingfødsel.
Foreldrene til de genredigerte søstrene ønsker ikke å stå fram offentlig. I Kina er det fortsatt tabu knyttet til hiv og aids.
Ifølge lederen for en kinesisk interesseorganisasjon risikerer hiv- og aidssyke kinesere å miste jobben eller bli nektet medisinsk hjelp dersom det blir kjent at de bærer viruset.