NRK Meny
Normal

Kinesisk isbryter på klimatokt i Arktis

Den kinesiske isbryteren «Xuelong», eller «Snødragen», legger torsdag en ut på Kinas første ekspedisjon for å prøve å seile hele kystlinja rundt Nordpolen. Klimaforskning er målet, men forskere mener det også er en manifestasjon av kinesiske interesser i Arktis.

CHINA ANTARCTIA

KINESISK ISBRYTER TIL ARKTIS: Isbryteren «Snødragen» starter nå turen mot Arktis. Her en avskjedsseremoni i Shanghai før skipet seilte til Antarktis i 2005.

Foto: CHEN FEI / Ap

Kampen om nordområdene har spisset seg til de siste årene. Det er en kamp om olje, gass- og fiskeressurser, i tillegg til å vise politiske og militære muskler.

Samtidig påvirker nå den raske oppvarmingen i Arktis som følge av klimaendringene, vær og temperaturer i mange land, ifølge forskerne. Det har økt interessen for Arktis.

Kina åpnet forskningsstasjon i Ny-Ålesund på Svalbard i 2004. Nå skal de gjennomføre den første ekspedisjonen hvor de skal seile langs hele kystlinja rundt Nordpolen med en isbryter:

– Kina er en verdensmakt og ser nok en slik seiling som en manifestasjon av kinesiske interesser, sier Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt til NRK.

Moe er med i et forskningsprosjekt som har kartlagt konsekvensene av Kinas økte interesse i Arktis.

Les mer: Aukar forskinga på Svalbard

SPACE-GREENLAND-ICEBERG

ENORME ISFJELL: NASA gjør observasjoner ved et enormt isfjell i Arktis.

Foto: HANDOUT / AFP

Klima

Den kinesiske ekspedisjonen, skal først og fremst jobbe for å få mer informasjon om klimaendringene i nord, ifølge det kinesiske polarinstituttet.

Nærmere 100 forskere skal være med og Kina har også invitert med forskere fra Norge og flere andre land, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt:

– Nesten all forskning i Arktis har sammenheng med klima. Vi trenger ikke lenger å studere havtemperaturer og is. Klimaendringene er svært synlig i hele økosystemet, sier Winther.

Les mer: Ny stor rapport: – Arktisk klima på vei mot en ny tilstand

Shrinking Sea Ice

MINDRE IS: Kartet fra det amerikanske forskningsinstituttet, National Snow and Ice Data Center and NASA, viser at ismengden i Arktis i vinter, var mindre enn på 38 år.

Foto: AP

– Viktig kinesisk forskning

Temperaturen i Arktis øker dobbelt så mye som i resten av verden og forskerne er svært bekymret over endringene de ser. Winther mener derfor at den kinesiske forskningsekspedisjonen er svært viktig:

– I dette området er det veldig begrenset med tokt. Innsamling av data har derfor stor verdi, sier Winther til NRK.

Han mener en av grunnene til at stadig flere land er interessert i Arktis, er klimaendringene som får direkte konsekvenser for mange land.

– Det har direkte påvirkning på vannkraft i Norge, jordbruk i Kina, monsunen i India og hetebølger og tørke i Sør-Europa. Så alle land har sine koblinger til Arktis, sier Winther.

Les mer: Studie: Varmere Arktis bremser nordamerikanske avlinger

Kina er verdens største utslippsland av klimagasser og mange håper Kina vil ta en lederrolle i kampen mot global oppvarming etter at USAs president Donald Trump har sagt at han vil trekke USA fra Parisavtalen.

I tillegg skal forskerne ta prøver for å kartlegge plastforurensningen i Arktis.

Nordvestpassasjen

«Snødragen» skal seile gjennom Nordvestpassasjen.

Den første som seilte hele passasjen, var Roald Amundsen som kastet anker i 1903 og gjennomførte reisen på tre år med den ombygde fiskebåten «Gjøa».

Mange har hatt forventninger om at både Nordøstpassasjen og Nordvestpassasjen gjennom Arktis skulle bli en viktig sjørute mellom Europa og Asia etterhvert som isen minker som følge av global oppvarming.

GRL-NASA-CONTINUES-EFFORTS-TO-MONITOR-ARCTIC-ICE-LOSS-WITH-RESEA

ISFJELL: Enorme isfjell på Grønland.

Foto: MARIO TAMA / AFP

Mens Amundsen brukte tre år, skal «Snødragen» etter planen tilbakelegge 19.000 nautiske mil på 83 dager, ifølge den statlige kinesiske TV-kanalen CCTV.

– Etter denne turen, vil vi ha fullført våre ekspedisjoner med å seile rundt hele Arktis, sa Xu Ren, direktør for Kinas Polarinstitutt på en pressekonferanse i Shanghai i går.

Kina har tidligere gjennomført sju ekspedisjoner i Arktis, men det er første gang kineserne tar denne ruta hvor det er mer is enn i Nordøstpassasjen.

Naturressurser

Naturressurser som olje, gass og fisk er andre årsaker til at Kina og flere land trekkes mot nord:

– Kinas interesse for Arktis er et utslag av landets generelle vekst og økende tilstedeværelse overalt i verden. Arktis er bare ett av flere områder hvor de er til stede, sier Moe.

RUSSIA-ECONOMY-TRANSPORT

GASSTANKER: En russisk gasstanker som skal frakte LNG gass fra prestisjeprosjektet i Yamal i Russland.

Foto: OLGA MALTSEVA / AFP

Men han mener at Kina i likhet med mange andre land har innsett at olje- og gassutvinning til havs i Arktis ikke er så interessant på kort sikt som mange tidligere trodde. For det er dyrt å utvinne olje og gass i Arktis.

Heller ikke muligheter for skipstrafikk i området er så stort som mange i Kina håpet for bare få år siden:

– Jeg tror summa summarum at de har blitt mer realistiske i forhold til Arktis og vet hva som er mulig og ikke mulig, sier Moe.

Militær trussel?

Moe mener likevel vi må forvente økte kinesiske investeringer og aktiviteter i nord. Flere internasjonale observatører har også pekt på Kina som en mulig militær trussel i Arktis. Det avviser Moe blankt:

– Det er vanskelig å skjønne hvilken militær interesse de skulle ha i Arktis, sier Moe som mener påstanden er basert på feilaktig tolkning av Kinas militære interesser.

– De er knyttet til Stillehavet, ikke Arktis, sier Moe.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt