Vi kommer til den greske historikeren etter hvert. La oss først se på Kinas enorme vekst. Landet har vært gjennom store endringer de siste tiårene, og ser vi tilbake på landet som kommunistene tok over for 70 år siden, er det knapt gjenkjennelig.
Da hadde landet vært herjet av borgerkrigen mellom nasjonalistene og kommunistene og den japanske okkupasjonen. Kina var fattig, befolkningen sulten og landet var maktpolitisk på knærne.
Kommunistpartiet lyktes ikke i sine første forsøk på å løfte Kina ut av elendigheten. Tvert imot. Med Mao Zedong i førersetet gjennomlevde Kina massesult og Kulturrevolusjon før partiet bestemte seg for å åpne opp økonomien og slippe litt på kontrollen.
Da gikk det fort, veldig fort. På en drøy generasjon har Kina gått fra å være et fattig, underutviklet land til å bli en av verdens mektigste nasjoner.
Rivende vekst
- Kina har løftet nesten hele befolkningen sin ut av fattigdom. Ifølge offisielle tall har Kina siden 1978 gått fra å ha 97,8 prosent fattige til 1,7 prosent. Det er en nærmest ufattelig bedrift. De sender nå byråkrater ut på landsbygda før å hjelpe de som fortsatt henger igjen.
- Kinas militærbudsjett er nå på 250 milliarder dollar i året. Det er mer en hva Europas fire stormakter (UK, Frankrike, Tyskland og Italia) bruker til sammen.
- Kinas megabyer fortsetter å vokse. I 1982 bodde bare en av fire kinesere i byer. Nå er det nesten to av tre. Kina brukte mer sement på tre år enn USA gjorde i hele det 20. århundre
Midtens rike
For de fleste kinesere betyr dette at Kina er på vei til å finne sin naturlige plass i nasjonenes hierarki. Kina har vært sentrum i verden i lange perioder, men ble hektet av da den industrielle revolusjonen skjedde i Europa. Spørsmålet er hvordan om maktsenteret i vår tid, nemlig USA, reagerer på en slik utfordrer.
Allerede under Barack Obama ble det tydelig at USA begynte å vende sin oppmerksomhet bort fra Atlanterhavet og mot Stillehavet. Med Donald Trump i Det hvite hus har dette blitt enda tydeligere og har fått sitt mest håndfaste uttrykk i handelskrigen som nå pågår.
Mye Trump gjør er kontroversielt på hjemmebane, men han har bred støtte i USA for en mer konfronterende politikk overfor Kina. Det ville vært uvanlig om en stormakt lot en utfordrer få lov til å bygge seg opp til en konkurrent uten å gjøre noe. Det er her den gamle greske historikeren dukker opp.
Thukydid-fellen
Thukydid regnes som historiefagets far. Hans verk om Den peloponnesiske krigen, som han også deltok i, regnes som det første kritiske utforskningen av en krig, dens årsaker og sammenhenger. Der skriver han at Athens vekst skapte så mye frykt i den inntil da dominerende bystaten Sparta, at krig var uunngåelig.
Spørsmålet er om dette er allmenngyldig tese, nemlig at når en stormakt trues av en nykommer, vil det alltid bli krig.
Det finnes mange eksempler på dette, for eksempel kan verdenskrigene i det tjuende århundre regnes som en krig mellom de etablerte stormaktene (Storbritannia, Frankrike) og den voksende (Tyskland). Men også motsatt. Det ble ikke krig mellom Spania og Portugal selv om spanjolene tok over som den dominerende sjømakten i det 15. århundre.
Usikkerhet
Kinas vekst har vært formidabel de siste 40 årene. Det er likevel ikke noen naturlov at dette kommer til å fortsette og at USAs posisjon for alvor vil bli utfordret. Mange vil peke på at Japan var i en liknende situasjon på 1980-tallet og at Kina for eksempel har en aldrende befolkning som statistisk kan minne om nettopp Japan.
Andre igjen setter spørsmålstegn ved Kinas evne til kreativ innovasjon. Så langt har mye dreid seg om å ta igjen og kopiere Vesten. Til sist er urolighetene i Hongkong en påminnelse om at Kinas politiske system langt fra er så solid som man kanskje har hatt inntrykk av.
Det er også slik at USA fortsatt har den største økonomien og det desidert største militærbudsjettet. Det er fortsatt tre ganger så stort som det kinesiske.
Selv om en storkonflikt forhåpentlig er usannsynlig i atomvåpnenes tid, må man regne med økt spenning og konflikt. Det er ikke tilfeldig at en nesten 2500 år gammel historiker har dukket opp i overskriftene igjen.