Kinas lillebror leker med farlige våpen

«Man snakker om at de nå kan nå nabolandene med sine raketter. Men de kan også nå mål over hele Kina. Skremmende.»

• BAKGRUNN: Nord-Korea fordømmes over hele verden etter rakettopskytning
  

Kommentaren avspeiler det kinesiske synet på Nord-Koreas herskere: Dette er ikke et regime man stoler på i Kina. Til tross for at de kinesiske myndighetene er nordkoreanernes viktigste støttespillere, både økonomisk og politisk.

For regimet i Nord-Korea lytter ikke engang til råd fra sin beste venn i verden.

Teksten fortsetter under bildet

Før oppskytingen sendte Kina en høytstående utsending til Nord-Koreas hovedstad Pyongyang for å be landets diktator Kim Jong-un avstå fra å skyte ut en slik langdistanserakett. Kinas sendemann påpekte at dette også ville være i strid med vedtaket i FNs sikkerhetsråd som krever at Nord-Korea skal stanse alle sine aktiviteter med ballistiske raketter.

Etter oppskytingen har da Kina også fordømt nordkoreanernes handlinger, slik Sør-Korea, Japan og USA har gjort.

Den nye «keiseren»

Nord-Koreas nye leder Kim Jong-un er bare 29 år gammel, og tredje generasjons diktator i landets kommunistiske «keiserfamilie». Hans bestefar, Kim Il-sung, er lenge etter sin død fortsatt betegnet som landets president. I april feiret man hundreårsdagen for hans fødsel med å forsøke å skyte opp en liknende rakett, men den gang eksploderte missilet etter halvannet minutt.

Nå ville den nye lederen ha en oppskyting så tett opp til 17. desember som mulig. For ett år siden døde hans far, Kim Jong-il, på denne dagen og den yngste av sønnene hans overtok familiedynastiet.

Nordkoreanerne mente det også var viktig å sende ut dette aggressive signalet foran valgene i Japan på søndag og i Sør-Korea neste uke. Tidligere hadde man annonsert at oppskytingen ville bli utsatt på grunn av tekniske problemer. Derfor kom dagens hendelse nokså uforberedt både på nabolandene og resten av verden.

Atomfrykt

Nord-Korea har hele tiden hevdet at raketten har fredelige og sivile formål. Den skulle skyte ut en satellitt til verdensrommet – en oppgave den klarte. USA har bekreftet at satellitten nå har gått inn i en polar bane.

Det er ikke satellitter nabolandene og USA frykter. Slike langdistanseraketter er nokså nøyaktig det som trengs for å levere atombomber over lengre distanser. Med den rekkevidden dagens Unha-3-rakett har, kan den nå mål så langt vekk som deler av USA – og som sagt mesteparten av Kina og de andre nabolandene.

Teksten fortsetter under bildet

Nord-Korea har i dag nok plutonium for å kunne lage en håndfull atombomber. Problemet deres – enn så lenge – er at de ikke har klart å gjøre bombene små nok til å kunne plasseres som atomstridshoder på slike langdistanseraketter som den som i dag ble skutt ut.

Men de gjør framgang, og har siden 2010 også i gang et program for anrikning av uran. Det kan gi den tilgang til ytterligere atomvåpenmateriale.

Kina vil ha ro

Når nordkoreanerne klarer å lage små nok atomstridshoder, vil de alt ha raketteknologien til å kunne true store deler av Asia og det østlige Stillehavet – inkludert USA. Dermed kan landet bli en svært uberegnelig maktfaktor som kan føre til stor militær ustabilitet i denne delen av verden.

Kina frykter ikke nå at de vil trues av slike atomraketter. Men de vet at ustabilitet i regionen også vil kunne ramme dem, ikke minst økonomisk, ved at nabolandene må avsette større ressurser til militært forsvar – og ved at de vil beskylde Kina for ikke å ha forhindret Nord-Korea fra å utvikle slike våpen.

Militæret først

Nord-Koreas diktator Kim Jong-un vil nå kunne sole seg i denne militære maktdemonstrasjonen, noe som ikke minst er viktig i det interne maktspillet. Hans far introduserte en politikk hvor militæret skulle settes først – deretter det sivile samfunn. Dersom det da var tilbake noe til vanlige folk.

Teksten fortsetter under bildet

Resultatet har blitt at Nord-Korea har verdens fjerde største stående hær, med over én million soldater, og altså et ganske avansert atomvåpenprogram. Dette krever mesteparten av landets begrensete ressurser.

Resultatet for sivilbefolkningen har vært tiår med matmangel og sult – en situasjon som fortsetter i dag, ifølge utsendinger fra Norges Røde Kors som nylig har besøkt landet.

Styrket diktator

Som eneveldig diktator bryr ikke Kim Jong-un seg om sivilbefolkningens velferd, men derimot mye om hvor støtt han sitter i maktens sadel. Dagens rakettutskyting har økt hans posisjon vis-à-vis landets mektige militære elite, og befestet stillingen som Nord-Koreas ubestridte leder.

Noen kjennere at Nord-Korea mener dette også kan gjøre det mulig for Kim Jong-un å kunne gjennomføre økonomiske reformer i landet, selv om en del av generalene skulle være imot. Nå vil han ha styrke til å handle i strid med oppfatningene til en del av den militære ledelsen, mener disse kommentatorene.

Først og fremst trengs endringer i den statlige jordbrukspolitikken, med mer frihet for bøndene til å kunne produsere mer mat. Tidligere i år håpet mange at slike, nye regler ville komme. Men det ble med håpet. Andre økonomiske endringsforslag ser også ut til å koke bort i kålen.

Med dagens rakettriumf kan det like godt være at diktator Kim Jong-un mener han nå står så sterkt at økonomiske reformer til folkets beste er helt unødvendige.
Han har det jo fint, uansett.