Den politiske oppvasken venter i Hongkong

Det er dagen derpå i det internasjonale finanssenteret.

I bygningen som huser den lovgivende forsamlingen er det fortsatt tydelige spor etter dramatikken i går.

Paraplyer, hjelmer og vannflasker ligger fortsatt strødd. Det samme med ødelagte og veltede møbler. På vegger og pulter kan man fortsatt lese slagordene mot byens ledere og lovforslaget som startet det hele.

Opprydding og oppvask venter

Utenfor har politiet fått vekk barrikadene demonstrantene bygde, slik at trafikken tirsdag morgen kunne gå som normalt.

Foruten den fysiske oppryddingen, venter den politiske oppvasken. Mange er spent på hvordan den blir.

– Disse alvorlige og ulovlige handlingene tråkker på rettsordenen i Hongkong, undergraver Hongkongs samfunnsorden og skader Hongkongs grunnleggende interesser, heter det i en uttalelse fra det kinesiske statsapparatet.

Hongkongs politiske og administrative leder Carrie Lam sa på en pressekonferanse i natt at de voldsomme protestene må etterforskes som «kriminelle handlinger».

Hun gjorde det klart at loven styrer og at Hongkongs rettsorden er det viktigste.

1. juli en symboltung dag

1. juli er en viktig dag for Hongkong og bystatens innbyggere. Hvert år markeres overleveringen av den tidligere britiske kronkolonien til Kina, som skjedde 1. juli 1997.

Mens Hongkongs ledere gjerne markerer begivenheten med flaggseremoni og utbringer en skål for gjenforeningen med Kina, går andre i marsj for bevaring av Hongkongs rettigheter.

Med overleveringen fra britene fulgte en avtale som skulle gjelde i 50 år, hvor det heter at Hongkong skal bevare sine lover, sine demokratiske rettigheter, sitt rettsvesen og uavhengige styresett. Mange føler at dette er i ferd med å bli uthulet allerede etter 22 år.

Selv om stemningen tidligere har vært spent på 1. juli-markeringer, har man aldri sett tilsvarende som i går.

Under lå et fortsatt sinne over lovforslaget som har fått opptil to millioner hongkongere til å vise sin misnøye de siste ukene.

Loven som skapte sinnet

Regjeringen ønsket å vedta en lov som ville gjøre det mulig å utlevere ettersøkte lovbrytere til Kina, som Hongkong per i dag ikke har noen utleveringsavtale med.

Kritikerne har vært redd for at utleveringsloven kan brukes politisk og ramme de som uttrykker seg kritiske til Kina. Loven var ment å gjelde både Hongkong-beboere, utlendinger og turister.

Selv om Lam etter press utsatte lovforslaget på ubestemt tid, forlanger folk at det kastes fullstendig, at ungdommene som ble arrestert i forbindelse med de første protestene ikke tiltales for opprør og at Lam må trekke seg som Hongkongs leder.

Carrie Lam har vært Hongkongs lokale regjeringssjef siden 2017. Selv om Hongkong fortsatt har selvstyrestatus, er det ledelsen i Beijing som reelt bestemmer hvem som skal være det internasjonale finanssenterets leder.

Lam regnes som svært Beijing-tro, og mange hongkongborgere mener hun er i ferd med å gi bort Hongkongs særegne rettigheter.

Mange har forståelse for ungdommene

Så selv om de fleste i går valgte den fredelige protestmarsjen, er det ifølge Sveriges Radio mange som har forståelse for at det kokte over for ungdommene, som brøt seg inn i den lovgivende forsamlingen.

– Det er mange som på mange vis sympatiserer med disse demonstrantene. Dette er personer i 20–30 års alderen som ikke ser noen fremtid, som er frustrert over at deres stemmer ikke blir hørt og det er det forståelse for, selv om det å trenge seg inn og vandalisere parlamentsbygningen ikke var så heldig, sier SRs reporter i Hongkong, Martin Svenningsen.

• NRK i Hongkong: «De unge har mest å tape»

Kilder i demokratibevegelsen forteller til SR at de ikke har noen planer om nye demonstrasjoner i tiden som kommer, og at det kan være hensiktsmessig å holde en lav profil en stund.

Skiller mellom gode og dårlige demonstranter

Carrie Lam mener hun og hennes ministre ikke har noe ansvar for stormingen av den lovgivende forsamlingen. Hun mener de har tatt nok selvkritikk for loven som har utløst de voldsomme protestene.

• Les: – Lei meg for at jeg har skapt skuffelse og splittelse

– Det er ikke sant at regjeringen ikke har svart på folkets krav. Vi har møtt noen av kravene, riktignok ikke alle og det finnes det gode grunner for, sa Lam og understreket:

– Lovforslaget vil være dødt etter juli 2020, når den lovgivende forsamlingen oppløses, sa Lam og la til at det ikke var til samfunnets beste å gi amnesti til de arresterte demonstrantene.

Regjeringssjef trakk et skille mellom «gode» og «dårlige» demonstranter.

– På den ene siden så vi en stor gruppe som deltok i 1. juli-demonstrasjonen, men som gjorde dette rolig og fredelig.

– På den andre siden så vi sjokkerte og med stor bedrøvelse ekstrem bruk av vold og vandalisme fra en gruppe ungdommer. Dette er noe vi fordømmer på det sterkeste, sa Lam.

TV-bildene gikk i svart

Innad i Kina gikk BBC og CNN i svart da kanalene viste direktebilder og oppsummeringer fra Hongkong.

Selv om tilgangen til utenlandske fjernsynsstasjoner er begrenset til dyrere hoteller og leilighetskomplekser, tok sensurmyndighetene ingen sjanser.

Bildene fra de voldsomme protestene og sinnet som var rettet direkte mot Kina og Hongkong ledelse, var ikke noe som skulle vises.

På samme tid som rasende ungdommer stormet den lovgivende forsamlingen i Hongkong, rapporterte det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua om en konsert som feiret overtakelsen for 22 år siden.

I artikkelen ble det beskrevet hvordan artistene med innlevelse fremførte den kinesiske nasjonalsangen og «viste sin glødende kjærlighet til moderlandet».