Hopp til innhold
Urix forklarer

Kina omfavner Taliban, men varsomt

Frykt for terrorisme i eget land og mulighet for investeringer i Afghanistan gjør Kina åpen for samarbeid med Taliban.

Mullah Abdul Ghani Baradar og Wang Yi

GJORDE KUR I SOMMER: Kinas utenriksminister Wang Yi møtte Talibans representant Mullah Abdul Ghani Baradar i Kina allerede 28. juli i år. Kina mener at verden må gi Taliban en sjanse, men krever samtidig at Taliban bekjemper terrorisme.

Foto: XINHUA / Reuters

Mens de fleste andre land stenger sine ambassader og trekker sitt personell ut av Afghanistan, holder Kinas ambassade fortsatt stand.

Kina mener at verden må gi Taliban en sjanse.

– Dagens afghanske Taliban er roligere og mer rasjonelle enn sist de hadde makten, sier talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Hua Chunyin.

Samtidig sier talsperson for Taliban, Suhail Shaheen, at Kina har spilt en konstruktiv rolle i å fremme fred og forsoning i Afghanistan og er velkommen til å bidra til gjenoppbyggingen av landet.

Det ser derfor ut til at en ny allianse reises i ruinene.

Taliban-styrker

Medlemmer av Talibans stryker ved en kontrollpost i Kabul 17. august.

Foto: STRINGER / Reuters

Omstridt møte

Kina er relativt godt forberedt.

Allerede før den raske maktovertakelsen i Afghanistan tok verden på senga, ble Kinas utenriksminister Wang Yi avbildet sammen med representanter for Taliban.

Toppmøtet skjedde i den kinesiske byen Tianjin, like utenfor Beijing, i slutten av juli.

Mange kinesere hevet øyenbrynene da Wang Yi møtte de kjortelkledde representantene fra Taliban, blant annet Mullah Abdul Ghani Baradar, som kan bli Afghanistans nye president.

Møtet ble heftig diskutert på sosiale medier. Noen hevdet at landet må holde seg for godt til å inngå relasjoner med talibanerne.

Andre mente at Kina bør knytte vennskapsbånd til alle som er fiender av USA.

Møtet med Taliban var uansett ikke det første.

Skadefryd

Det er uten tvil en stor grad av skadefryd i Kina over at USAs tjue år lange prosjekt i Afghanistan ble et ydmykende nederlag.

Talsperson fra det kinesiske utenriksdepartementet, Hua Chunying, kritiserer USA for å etterlate seg kaos og uro i sine fotspor overalt.

Hun sier at president Joe Biden har rett i at USAs oppdrag i Afghanistan aldri handlet om nasjonsbygging, for «USAs rolle er å ødelegge, ikke å bygge opp».

Hua Chunying

Talsperson fra det kinesiske utenriksdepartementet, Hua Chunying, kritiserer USA for å etterlate seg kaos og uro i sine fotspor overalt.

Foto: TINGSHU WANG / Reuters

At USA og de allierte trekker seg ut fra Afghanistan er også i tråd med den kinesiske presidenten Xi Jinpings uttalelse om at det bør være asiatere som styrer i Asia.

Det er likevel ikke sannsynlig at Kina ønsket situasjonen som er oppstått. Beijing foreslår et samarbeid med USA for å forhindre at Afghanistan blir en humanitær katastrofe og et terror-reir.

Kina understreker samtidig forventningen om at USA blir mildere i tonen overfor Beijing, om et slikt samarbeid skal være mulig.

Ønsker ikke kaos i naboland

Vestlige styrkers tilstedeværelse i Afghanistan har til en viss grad skapt stabilitet i landet. Kaoset som nå har oppstått er ikke noe Kina ønsker å se i noe naboland.

Grensen til Afghanistan er kun 76 kilometer lang, men den er symbolsk for noe av det Beijing frykter mest: islamske terrorister på sin dørterskel.

Og enda verre, at terrorisme på ny skal få rot i den vestlige regionen Xinjiang.

Kinas uttalte motiv for strenge tiltak i Xinjiang er nettopp bekjempelse av terrorisme, spesielt myntet på grupperingen Øst-turkistans islamske bevegelse.

Vestlige eksperter hevder at frykten er overdrevet, og ikke kan forsvare masseinternering av muslimer fra den etniske gruppen uighuir, også stemplet som folkemord.

Kina avviser kritikken.

I møtet med Taliban fikk utenriksminister Wang Yi forsikringer om at ingen skal få ta del i handlinger på afghansk jord, som kan være ødeleggende for Kina.

Sjeldne metaller og silkevei

Til gjengjeld vil Kina bidra med gjenoppbygging av Afghanistan, men ikke ennå. Først må sikkerhetssituasjonen i landet bli stabil.

Kina ønsker dessuten å se at Taliban lever opp til sine ord om at de kommer til å regjere på en måte både eget folk og verden utenfor vil kunne akseptere.

Et viktig krav fra kineserne er at Taliban både må bryte båndene til, og bidra til bekjempelsen av terrororganisasjoner.

Afghanistans nye regime vil trenge utenlandske investeringer, og kan derfor være motivert til å imøtekomme krav fra verdens fremadstormende og nest største økonomi.

Kina er samtidig svært interessert i å bygge videre på sin nye silkevei, også kalt BRI (belt and road initiative), gjennom Afghanistan, og videre ut i verden.

I tillegg har det krigsherjede landet et hav av sjeldne jordmetaller kineserne gjerne utvinner.

Frykt i Taiwain

Kinesiske myndigheter har ennå ikke offisielt anerkjent Taliban som den nye statsmakten i Afghanistan, men har allerede uttalt at Kina respekterer det afghanske folkets ønsker og valg.

Dersom Taliban klarer å skape stabilitet i landet, er Kina en mektig venn å ha med på laget.

I Stillehavsregionen håper flere land at USA nå kan bruke mer krefter på dem for å hindre Kinas fremmarsj i deres farvann.

Andre føler seg utrygge på om det er mulig å stole på at USA blir ved deres side når det virkelig brenner.

Ikke minst har USAs tilbaketrekning fra Afghanistan skapt frykt på øya Taiwan, som er beskyttet av amerikanerne. Kina insisterer på at øya skal gjenforenes med moderlandet, og vil benytte seg av muligheten når den oppstår.

Nå sier Taiwans president Tsai Ing-wen at øya ikke vil stå på sidelinja og kun lene seg på andre for beskyttelse, men at Taiwans eneste valg er å satse på egen styrke og forsvar.

Taiwan er dårlig rustet til å klare seg selv militært mot et langt sterkere Kina. Uten USA med på laget er Taiwan nakent.