– Det er ikke mye saker om Xiaobos død i Kina, sier Kina-ekspert, sosialantropolog og forfatter Henning Kristoffersen, i Dagsnytt atten.
– Hvis man er veldig interessert klarer man å finne en offisiell partiside fra Shenyang i Liaoning-provinsen nordøst i Kina, der Liu fikk behandling.
Lite informasjon
Nyheten om at menneskerettighetsforkjemper, dissident, fredsprisvinner og politisk fange Liu Xiaobo (61) var død torsdag ettermiddag, ble nevnt forsiktig på den offisielle partisiden, ifølge Kristoffersen.
På siden ble det annonsert at en mann på 61 år er dømt til fengsel for å oppfordre til undergraving av statsmakten 31. desember 2009 og dømt til 11 års fengsel. Videre opplyser siden om at det ble oppdaget alvorlig uhelbredelig kreft som Liu fikk behandling for, men at han til slutt døde.
– Dette er hva man klarer å finne til nå i Kina. Beskjedene til det internasjonale samfunn er nok en tredjedel av det, sier Kristoffersen.
Også den britiske nyhetskanalen BBC melder om stillhet i kinesitiske medier. Ledende statsnyhetsorganer som People's Daily og CCTV har ikke reagert på Liu's død. Mediehuset har i tillegg gjort et søk på "Liu Xiaobo" på ledende kinesisk søkemotoren Baidu, som heller ikke viser noen pressemeldinger siden februar.
Engasjement på sosiale medier
Kristoffersen tror det er lite sannsynlig at man vil få et stort engasjement fra hans sympatisører i Kina. Samtidig har det vært et stort internasjonalt engasjement rundt saken. I Norge har flere kommentatorer kritisert regjeringens respons på hendelsen. Mens på sosiale medier har også flere politikere og privatpersoner uttalt seg om saken.
– Noen stor debatt på sosiale medier i Kina er ikke å forvente. Det følges altfor nøyaktig av myndighetene, sier Kristoffersen.
Begrenset oppmerksomhet
NRKs Kina-korrespondent Peter Svaar synes også omtalen av Liu Xiaobo har vært begrenset i Kina.
– Det kan av og til oppleves som litt underlig når man skal dekke saken derfra, med tanke på hvor lite oppmerksomhet det har fått, sier Peter Svaar.
Samtidig er det enkelte stemmer som tørr å uttale seg om saken, ifølge Svaar. Blant annet Hu Jia som var en venn av Liu Xiaobo.
– Hu Jia er blant dem som fortsatt tørr og ytre seg. Han mener selv at han får beskyttelse gjennom å ha vært nominert til fredsprisen, sier Svaar.
