Kidnappet på USAs dørstokk

Det er én dag han aldri kommer til å glemme. 14. september 2019.

Den dagen gikk «Carlos» av bussen sammen med sine tre døtre i den lille byen Nuevo Laredo i Mexico, helt nord på grensa mot USA.

– Idet vi gikk av bussen, ble vi kidnappet av rundt 10 menn som sa de var fra et kartell, forteller han til NRK.

• Meld deg på ukesbrevet til Urix: Klikk her

Han og døtrene ble tvunget inn i en taxi og tatt med til et hus som den kriminelle gjengen kontrollerte. Der var det allerede flere migrantfamilier.

Kidnapperne tok bilder av «Carlos», jentene og passene deres.

Så ringte de til kona hans som flyktet til USA noen måneder tidligere. Han var på vei dit for å søke asyl sammen døtrene.

– De krevde at hun betalte 7000 dollar (ca. 65.000 kroner). Vi sa vi ikke hadde så mange penger. Da begynte de å slå og torturere meg. De slo meg i brystkassa og påførte meg indre blødninger. Samtidig fortalte de kona mi hva de gjorde med meg. De sa også at de skulle voldta meg, sier han.

– Trodde jeg skulle dø

Vi møter «Carlos» på et senter for migranter som den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas driver i grensebyen Matamoros, noen timers kjøring fra stedet der han ble kidnappet.

«Carlos» står ved en køyeseng i jern. Minstedatteren på tre år klamrer seg til beina hans og går ikke langt unna pappa. På de andre sengene sitter migranter fra Afrika og Mellom-Amerika.

Flere hundre migranter har de siste månedene blitt kidnappet og utsatt for grov vold i grenseområdene, ifølge flere menneskerettighetsorganisasjoner.

Flest kidnappinger skjedde i delstaten Taumalipas der Matamoros ligger, viser en rapport fra den meksikanske organisasjonen IMUMI.

«Carlos» er livredd etter det han har vært igjennom. Han vil ikke at vi bruker hans virkelige navn og heller ikke at vi forteller hvilket land i Latin-Amerika han flyktet fra.

Han forteller at han følte seg som et dyr i bur i hendene på kidnapperne.

– De tok en pose over hodet mitt for å prøve å kvele meg. Der og da trodde jeg at jeg skulle dø. Jeg følte at livet var i ferd med å ta slutt, sier han.

– Truer landets sikkerhet

«Carlos» er en av mange tusen flyktninger og migranter som kommer til grensebyen Matamoros hvert år – med håp om å komme seg inn i USA.

Noen hundre meter fra migrantsenteret, er en rufsete teltleir kommet opp de siste månedene. Flere telt er dekket med plast for å prøve å holde regn og kulde ute.

Småunger helt ned i 2-3-års alderen stabber rundt i leiren. Noen er barbeinte og i fillete klær.

Her er de strandet etter at USA endret innvandringspolitikken.

President Donald Trump sa i fjor at den ulovlige innvandringen truer landets sikkerhet og fikk til en avtale med Mexico om en ny politikk. De fleste migrantene må nå vente på meksikansk side av grensa, mens asylsøknadene behandles.

Etter at de nye reglene ble innført, har mer enn 62.000 migranter som har klart å ta seg over grensa, blitt sendt tilbake til grensebyer på meksikanske side.

Trump-regjeringa mener den nye politikken har bidratt til å redusere den ulovlige innvandringen.

Områdene migrantene sendes til, regnes som noen av de farligste stedene i Mexico. Her kjemper de mektige meksikanske kartellene om kontroll over narkosmuglingen til USA.

Amerikanske myndigheter advarer sine borgere om å reise til disse byene.

– Oversett humanitær krise

Martha Rubiano Skretteberg går rundt i teltleiren i Matamoros. Hun er generalsekretær i Caritas Norge og er rystet over det hun ser.

– De lever under umenneskelige forhold. De har ikke tilgang på grunnleggende rettigheter som mat, vann og helsetjenester. Mange barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Det opererer kriminelle bander her som utnytter asylsøkere og setter dem i fare, sier Skretteberg.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner reagerer spesielt på praksisen med å sende migrantene tilbake over grensa, mens de venter på at søknadene behandles.

Det kan ta flere måneder . Migrantene er nærmest overlatt til seg selv.

– Dette bryter med internasjonale konvensjoner. Det hindrer folk i å få beskyttelse og sikkerhet. Dette er en oversett humanitær krise som verden ikke kan lukke øynene for, sier Skretteberg.

Bare rundt fire prosent av migrantene får hjelp fra advokater til å søke asyl, ifølge en undersøkelse fra universitetet i Syracuse i USA, skriver CBS.

Anklagene fra Caritas og andre organisasjoner, blir avvist av meksikanske myndigheter.

– Mexico har alltid oppfylt nasjonale og internasjonale konvensjoner for migranter og flyktninger, sier Arturo Rocha til NRK.

Han er pressesjef for utenlandske medier i det meksikanske utenriksdepartementet. Rocha sier at regjeringa har satt opp mottakssenter for migranter flere steder langs grensa og at de i vinter delte ut blant annet tepper til migrantene i Matamoros.

Den nye innvandringspolitikken er også svært kontroversiell i USA.

– Migranter har ingen verdi som mennesker

Det er søndag og messe i den lille grensebyen Matamoros. Padre Francisco Gallardo ber for sine sognebarn. Han er også direktør for Caritas i området og svært engasjert i situasjonen til flyktningene og migrantene som kommer til byen.

Det er en farlig jobb.

– Vi har fått trusler og beskjed om ikke å hjelpe disse menneskene. Men vi fortsetter å hjelpe dem, sier Gallardo.

Han har blant annet bidratt til å forhandle fri mange kidnappede migranter. Han forteller at mange kvinner har blitt voldtatt og at flere har fått kuttet av kroppsdeler.

– De kriminelle gruppene er veldig farlige og mektige. Migranter har ingen verdi som mennesker, men bare verdi som inntekt for dem. Noen har betalt så mye som 50.000 dollar (ca. 500.000 kroner) for å bli satt fri. Det er veldig mye penger, sier Gallardo.

Migranter har i mange år vært offer for kidnappinger og vold fra narkokarteller og andre kriminelle grupper i grenseområdene.

Men situasjonen er dramatisk forverret etter at USA innførte den nye politikken sammen med Mexico, ifølge organisasjoner som jobber i området.

NRK har forsøkt å få kommentar fra amerikanske innvandringsmyndigheter uten å lykkes.

– Samarbeider med myndighetene

Tilbake på migrantsenteret, står «Carlos» og ser ut gjennom sprinklene i døra. Han tør ikke lenger å gå ut. Han frykter at de kriminelle gruppene har øyne og ører overalt.

– Jeg er redd, sier han og kikker engstelig ut på bilene som kjører forbi.

Familien klarte å skaffe pengene så han og barna ble satt fri. Men han er redd for å bli kidnappet en gang til.

– Hva vil skje den dagen jeg ikke kan betale? Hva vil skje med datteren min på 3 år og meg da?

Han hevder som mange andre i Matamoros at det er samarbeid mellom myndighetspersoner og kriminelle grupper i området.

– De sa: «Du kan bare rømme. Myndighetene og politiet vil ta deg med tilbake hit». Det sa de rett opp i ansiktet mitt, forteller han.

«Carlos» sier at kidnapperne også hadde radiosamband med myndighetene.

– Vi har ikke informasjon om et slikt samarbeid, sier pressesjef Rocha i det meksikanske utenriksdepartementet.

Myndighetene i landet har lenge forsøkt å bekjempe den brutale volden og den organiserte kriminaliteten. Rocha sier at det er en av de viktigste oppgavene for presidenten i landet, Andrés Manuel López Obrador, som ble valgt i 2018.

Mer enn 35.000 mennesker ble drept i Mexico i fjor.

Gitt opp drømmen om USA

«Carlos» har gitt opp drømmen om USA etter det han har opplevd.

– Drømmen min er ødelagt. Jeg ble utsatt for politisk forfølgelse i hjemlandet mitt. Men her er det tre ganger så ille. Der kunne jeg i hvert forsvare meg selv. Her har jeg ikke engang muligheten til det, sier han.

Han tør ikke lenger å vente i Matamoros, mens asylsøknaden behandles
Redselen driver ham på flukt sørover igjen.

– Å dø her? Jeg foretrekker å dø i hjemlandet mitt sammen med de få menneskene jeg elsker som fortsatt er der, sier «Carlos».

Han går ut døra på senteret med minstedatteren på skulderen. De får hjelp og beskyttelse av Caritas til å komme seg ut av Mexico og til et tryggere sted.