Ukraina har fått en stor seier, men avgjør det krigen?

Problemet er at man sjelden klarer å se disse vendepunktene mens de skjer. De er ofte lettere å se i ettertid.

Nå skal altså ukrainske styrker ha gjenerobret over 6000 kvadratkilometer, ifølge presidenten. Russiske soldater trekker seg tilbake i panikk, selv om de offisielt kaller det en «omgruppering».

– Den ukrainske framrykkingen var et vendepunkt, men kanskje ikke selve vendepunktet, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Likevel har europeisk historie fra murens fall i 1989 lært oss at det utenkelige kan skje – og endre historiens gang.

Så hvor står vi denne gangen? Her er tre punkter som taler for at Ukrainas stormoffensiv i Kharkiv fylke er avgjørende. Og tre punkter som taler mot.

De er ikke uttømmende, men oppsummerer mange av diskusjonene rundt krigen akkurat nå.

Tre punkter som taler mot at offensiven er avgjørende

1: Putin har pressmidler i reserve

Frem til nå har Russland i liten grad angrepet kritisk infrastruktur som kraftverk, vannforsyning og mobilnettverk. I helgen ble store deler av Kharkiv fylke stående uten strøm og vann etter angrep med russiske krysserraketter.

President Vladimir Putin kan velge å mørklegge mer, sørge for at flere fryser i den kommende vinteren. Eller sørge for at folk ikke kan bruke mobiltelefon og internett.

Han kan også velge full mobilisering av rundt 2 millioner reservister. Men det vil ikke være populært på hjemmebane.

Kremls pressetalsmann Dmitrij Peskov sier det for øyeblikket «ikke diskuteres» om en skal gå til full mobilisering.

I siste instans kan Putin også ta i bruk atomvåpen. Det trengs bare én bombe for at ukrainerne vil tro det kan komme fler.

2: Krim er bortimot umulig å ta med makt

Hvis ukrainerne skulle lykkes i å stanse Russlands forsøk på å ta full kontroll i Donbas, og selv om de klarer å gjenerobre Kherson, står likevel Krim igjen.

Der ønsker flertallet å være en del av Russland, slik de i praksis har vært siden 2014. Allerede før annekteringen utgjorde russerne rundt 60 prosent av befolkningen. Siden har det vært en stor innflytting fra Russland.

Ifølge en russisk meningsmåling fra 2019 mente tre av fire at innlemmingen i Russland var «svært eller ganske positiv».

Ukrainerne har få kampvillige allierte på Krim. Samtidig er kampviljen blant dem som støtter Putin trolig større enn noe annet sted i Ukraina.

For å kunne angripe Krim, må den ukrainske hæren dessuten ta seg over det smale landområdet Perekop. På sitt smaleste er neset bare åtte kilometer bredt. Da vil de være ekstremt sårbare.

Et militært oppgjør om Krim ville trolig blitt et blodbad uten like. En kamp ukrainerne med stor sannsynlighet ville tape.

3: Fravær av kompromissvilje på begge sider

Verken Putin eller Zelenskyj virker interessert i fredsforhandlinger for øyeblikket. Det er ikke noe som tyder på at den ukrainske framgangen vil endre noe på dette.

Zelenskyj har gjentatte ganger sagt at han ikke vil gi fra seg en flik av landet til Russland.

Putins pressetalsmann sa mandag at «spesialoperasjonen» vil fortsette til «de opprinnelige målene er nådd.»

Det vil si «demilitarisering og denazifisering» av Ukraina og innlemmelse av Donbas-regionen.

Den russiske presidenten påstår at dette er nødvendig for å hindre at Ukraina blir innlemmet i Nato. Dessuten har Ukraina egentlig aldri vært noe land, hevdet han i sin tale tre dager før angrepet.

Det er med andre ord mye som taler mot at den ukrainske militære framgangen avgjør krigens utfall.

Tre punkter som taler for at offensiven er avgjørende

1. De russiske forsyningslinjene er kuttet

På to fronter har ukrainske styrker nå klart å kutte eller strupe de russiske forsyningslinjene. Soldatene trenger mat, ammunisjon og reservedeler.

Det gjelder både fra nord via jernbaneknutepunktet Kupjansk til Izium. Det bremser muligheten til å ta kontroll over resten av Donetsk fylke.

De russiske soldatene har ikke hatt noe særlig framgang på flere uker. Nå blir det enda mindre sannsynlig at de klarer det.

Også i sør er forsyningslinjer kuttet. Ukrainerne har ødelagt fire broer over elvene Dnipro og Inhulets i Kherson fylke. Alt av russiske forsyninger må nå fraktes på ferjer, helst i ly av nattemørket.

Det betyr i praksis at russiske styrker nord og vest for Dnipro nærmest er isolert fra sine kampfeller.

Mangelen på forsyninger gjør det lite sannsynlig at russiske bakketropper kan gå til motangrep.

2. Den russiske kampmoralen er kraftig svekket

En del av de russiske soldatene i Kherson forhandler nå med ukrainske myndigheter om å overgi seg, ifølge en talsperson for de ukrainske styrkene i sør.

Kilder som den uavhengige russiske nettavisa Vazjnye Istorii har snakket med hevder det var mellom 20.000 og 25.000 russiske soldater på denne siden av Dnipro da den ukrainske motoffensiven startet.

Opplysningen om at russiske soldater ønsker å overgi seg er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Derimot finnes det mange bilder russisk militærmateriell etterlatt i elver og langs veikanten i Kherson. Øyenvitner og bloggere har fortalt om en russisk tilbaketrekking som virket kaotisk.

Høyreorienterte nasjonalister som i utgangspunktet støtter angrepet på Ukraina, kritiserer det som skjer på bakken og generalstabens strategiske evner på meldingsappen Telegram.

Det russiske forsvarsdepartementet hevder det dreier seg om omgruppering.

Nå blir Putins Ukraina-strategi åpent kritisert på russisk TV.

En tidligere parlamentariker sier Putin ble villedet av sine rådgivere og oppfordrer til fredssamtaler.

En annen debattant sier det ikke er rart at ukrainerne ikke hilser russiske soldater velkomne. Russlands ledelse anerkjenner jo ikke Ukraina som en nasjon.

Flere lokalpolitikere, blant annet i St. Petersburg og Moskva, går enda lengre. I et brev til nasjonalforsamlingen krever de presidentens avgang. De mener også han bør tiltales for forræderi.

Begrunnelsen er blant annet at han ødelegger krigsdyktige enheter i den russiske hæren med sin «spesialoperasjon».

Flere lokalpolitikere er avhørt av politiet, men ingen skal være arrestert så langt.

3. Putin og forsvarsledelsen forstår de har problemer

Det er svært sjelden at noen i russisk offentlighet kritiserer president Putin. Nå kommer kritikken fra flere kanter.

Fra den nasjonalistiske høyresiden blir han kritisert for ikke å beordre full mobilisering.

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa i en kommentar i dag at den slags ytringer er et eksempel på «pluralisme».

– Russere generelt støtter presidenten, sa Peskov.

Det er mulig at det fortsatt er tilfelle. Men nå er det synlig for alle, også i Russland, at Putin og den russiske forsvarsledelsen går på nederlag etter nederlag.

Putin innrømmer aldri offentlig at han har tatt feil. Men han vil gjerne vinne eller få det til å se ut som om han har vunnet.

Så hvor fører det ham nå?

På kort sikt til mer voldsbruk, for å virke offensiv. I går kom meldingen om at det russiske forsvaret har satt i gang et «massivt angrep» med luft- rakett- og artillerikrefter langs hele frontlinjen.

Men kan Putin på lengre sikt forsøke å finne en vei ut av krigen?

Nå er diskusjonen om det som skjer på slagmarken i gang i full offentlighet. Blant hans egne offiserer er det ganske sikkert delte meninger om det som sies.

Forsøker Putin nå å stanse diskusjonene med makt, er det uklart hvilke konsekvenser det kan få.

Ikke minst fordi kritikere både til høyre og venstre har etablert seg med hundretusenvis av følgere på sosiale medier.

Nesten ingen vet hva som diskuteres internt i Kreml. De fleste tror nok at Putin vil fortsette som før. Svare på motmakt med mer militærmakt. Angrep på sivile strukturer slik at krigen fortsetter. Kanskje i mange år enda.

Da er kanskje den ukrainske motoffensiven bare ett av flere vendepunkter.