Kenyas president for retten: – Han bør fengsles

– Det er klart presidenten skal møte for domstolen i Haag. Han bør dra dit, og der bør han bli fengslet for hva han har gjort, sier sjåføren Wilson til NRK.

41-åringen, som NRK møter på gaten i Nairobi, tilhører Luo-folket. En av folkegruppene som skal ha blitt utsatt for Kenyattas ugjerninger.

Debatten om presidenten burde, skulle, måtte eller ville tørre å dra til Den internasjonale forbryterdomstolen i Haag, har nådd høyder som er en norsk lokaliseringsdebatt verdig. Mandag fortalte han endelig parlamentet at han drar til Haag og stiller i det domstolen kaller en statuskonferanse om saken mot ham.

Uhuru Kenyatta er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, som etter hans tiltale er å ha organisert vold, drap, voldtekter og deportasjoner under urolighetene som fulgte etter valget i Kenya i 2007, da over 1000 ble drept og 600 000 fordrevet.

Ville ikke dele skjebne med Sudans president

Mediene har veiet argumentene for og i mot i snart et år. Når han nå reiser, viser han i følge avisene at Kenya etterlever sine internasjonale forpliktelser, som for eksempel å etterfølge domstolens krav. Investorer liker regimer som er til å stole på. Mange mener det å reise fremmer hans sak, og vil sette domstolen under press for å komme opp med så klare bevis at selve rettsaken kan gå sin gang.

Regionens toneangivende avis, The EastAfrican, skriver at det avgjørende for Kenyatta ble truselen om å dele skjebne med kollegaen i Sudan, Al Bashir.Domstolen har utstedt en arrestordre på Sudans president, med alt det innebærer av reiserestriksjoner og begrensede muligheter for å spille en rolle internasjonalt. Al Bashir er en persona non grata, altså uønsket, i mange land, mens Kenyatta og frue ble tatt i mot i Det hvite hus i forrige uke. Den forskjellen skal Kenyatta, i følge avisen, knytte til at Al Bashir kan, og skal pågripes.

Å ikke reise ville sette presidenten i et dårlig lys internasjonalt, han ville framstå som skyldig i vestlig opinion, og gi domstolen et overtak.

Når presidenten møter for i Haag på onsdag, er han den første fungerende statsoverhodet som som møter for domstolen.

Men ikke alle er enig i at domstolen i Haag skal dømme presidenten. Tvert i mot –noen kaller det en skandale at en domstol som ligger 1000 mil unna, skal kunne dømme landets president, og slik være avgjørende for hvem som kan bli landets neste leder etter valget i 2017.

– Det er fint at han drar til Haag. Det må han. Men hele rettssaken er en skandale. De kan ikke dømme vår president, det er som å dømme Kenya, sier James (21), som NRK møtte utenfor Yaya center, et av byen større kjøpesentre.

• LES OGSÅ: Politisk bombenedslag for kenyanere ved domstolen i Haag

Presidenten reiser ikke alene

På tilhørerbenkene vil presidenten se gamle kjente. 127 kenyanske parlamentarikere ga den nederlandske ambassaden nok å gjøre da de ba om visum i siste liten på fredag. Nå er medier opptatt av hva denne sympatiaksjonen koster staten, men de reiser på egen bekostning, ifølge en talsmann for presidentens parti.

Sør Afrikas president kommer også, ifølge avisen People Daily, der Kenyatta-familien skal ha eierinteresser. Han kommer i spissen for ti afrikanske statsledere, for å protestere mot behandlingen av deres kenyanske kollega.

Den afrikanske union (AU) har diskutert om medlemslandene skal trekke støtten til domstolen som sådan, og en arbeidsgruppe er satt ned for å jobbe fram et afrikansk alternativ til domstolen i Haag. Det er misnøye med at Afrika er kraftig overrepresentert i antall saker domstolen er interessert i.

Alle saker som i dag er under etterforskning, dreier som forhold i afrikanske land. For ett år siden vedtok AU en resolusjon om at ingen afrikansk leder skal møte i Haag. Kenyatta går altså i mot sine egne i dette spørsmålet.

Det er også tvil om domstolens avgjørelser minsker sjansen for at nye forbrytelser mot menneskeheten finner sted. Flere hevder at den tvert imot kan høyne konfliktnivået i skjøre afrikanske demokratier.

De fleste av sakene ICC etterforsker, har i seg elementer av etnisk vold.

Dette gjelder også for saken mot Kenyatta og hans visepresident William Ruto. De er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, som i deres tilfeller innebærer å ha organisert mord, deportasjon, voldtekt, forfølgelse og andre umenneskelige handlinger, under voldsbølgen etter valget i 2007.

• LES OGSÅ: Blodet flyter i Kenya

Aktoratet skarpe i ordbruken

Møtet i Haag skal ta tempen på hvor saken står per i dag. Aktoratet er skarpe i ordbruken når det karakteriserer manglende samarbeidsvilje fra den kenyanske regjeringens side.

Aktoratet forlanger å få utlevert presidentens bank- og telefonlister, en oversikt over alle hans eierinteresser i selskaper og landeiendommer, samt alle biler og andre kjøretøyer han var i besittelse av i 2007 og 2008.

Kun få dokumenter har til nå tilflytt domstolen. Ifølge aktoratet er det grunnen til at saken ikke er kommet lenger. Kenyattas forsvarere vil benytte anledningen til å be om at hele saken avvises på grunn av mangelen på bevis. Det er bevis som aktoratet mener ligger i materialet det ikke får tak i.

Aktoratet har allerede fått én utsettelse, og nå ber det om utsettelse på ubestemt tid, eller til relevante dokumenter er levert og gjennomgått. Får den en slik utsettelse, må presidenten leve med tiltalen.

Han vil fremdeles måtte bruke mye tid og ressurser på å forsvare seg, og leve med trusselen om eventuelle sanksjoner.

Liten tro på dom

I Nairobi har nasjonale medier liten tro på at presidenten blir dømt.

Domstolen framstilles som både inkompetent og irrelevant. Det trekkes fram at vitner har trukket seg, forsvunnet og endret forklaring. Et vitne hevder det ble lovet belønning for å vitne mot de tiltalte. Sjefanklageren Fatou Nensouda sier selv at slik saken står nå, så har de ikke beviser.

Selv ba presidenten folk om ikke å bekymre seg, da han besøkte en kirke i Nyandarua-distriktet mandag.

– Saken kommer til a bli avsluttet og vi vil fortsette å tjene landet, sa han.

I landets ledende avis, Daily Nation, har dr. Duncan Omanga ved Moi University tre forklaringer på hvorfor Den internasjonale straffedomstolen i det hele tatt ble interessert i saken.

– For det første lever også domstolen i den vestlige villfarelsen at Afrika er ett, homogent land, og at slik vankunne fører til gale konklusjoner, sier han.

Han mener også at domstolen overfører erfaringene fra Vest- og Sentral-Afrika, til Kenya. I de områdene hevder han at makteliter har monopol på å sette i gang etnisk vold, men at det ikke er tilfelle i Kenya.

«Grasrotbaserte grusomheter»

Han hevder at det som skjedde i 2007 og 2008, da over 1000 ble drept og 600 000 ble internt fordrevet, var grasrotbaserte grusomheter der folk ble drept, voldtatt og fordrevet ut fra stammetilhørighet.

For det andre så den første anklageren Luis Moreno-Ocampo gjennom fingrene med holdbarheten i alle de bevisene han hentet inn på sine mange turer til Kenya, med fotografer på slep. Ifølge Omanga var anklageren mer opptatt av å sole seg i medienes lys.

For det tredje ble saken mot Kenyatta støttet av vestlige, frivillige organisasjoner. Disse NGO-ene hadde sin egen interesse i å finne en syndebukk.

Omanga er sikker på at domstolen henlegger saken til slutt, og at det er dens eget omdømme som nå står på spill.

– Nå viser domstolen verden, hvori inkludert landene som finansierer ICC, at den har muskler nok til å få en sittende statsleder til å dra til Haag, mot hans vilje. Det er en svært viktig symbolsk gevinst, hevder Omanga.

• LES OGSÅ: Kibaki erklært valgvinner

Han sammenlikner dette med den kenyanske barnefortellingen om leoparden (Kenyatta) og firfislen (ICC):

En leopard fanget en firfirsle. Firfirslen visste godt hvordan dette ville gå, men ba tynt om å få velte seg i den tørre jorda og lage uorden i haugen med blader ved siden av, før leoparden satte tenne i firfirslekjøttet. Slik ville alle forstå at firfirslen hadde kjempet hardt mot leoparden, en liten, men viktig symbolsk seier for en som allerede har erkjent tapet.