Kenyas mest kjente bygg er «norsk»

– Dette bygget er Kenyas stolthet, derfor må jeg bare ta et bilde av det.

19 år gamle Hezzy Kinabalu skuer opp mot et sylinderformet høyhus av betong i Nairobi sentrum. Bygget var en gang Afrikas høyeste og er fortsatt Kenyas ikoniske bygning.

Det troner på 100 skilling-seddelen og huser landets viktigste konferanser. I romjula lyser sylinderen opp i regnbuens farger én time hver kveld.

19-åringen er her med venner for å beundre bygget på nært hold. Vet han at det er en norsk arkitekt som har tegnet KICC, Kenya International Convention Centre?

– Nei, det visste jeg ikke, men han må ha vært veldig dyktig, svarer Kinabalu begeistret.

Et ærefullt oppdrag

Arkitekten Karl Henrik Nøstvik kom til Kenya i 1965, utsendt av Norsk Utviklingshjelp. Her fikk han et ærefullt oppdrag av landets første president, Jomo Kenyatta.

Han ville at Nøstvik skulle tegne regjeringsbygget i hovedstaden, med konferansesal, kontortårn og amfiteater.

Nøstvik tegnet et 32 etasjers tårn med blant annet roterende restaurant og helikopterplass på toppen.

– Amfiteateret er formet som en afrikansk hytte, men anlegget er også modernistisk. Det finnes til og med elementer fra de norske tømmerhyttene her, forteller Tom Anyamba, professor i arkitektur ved Universitetet i Nairobi.

Former for frihet

Professoren er NRKs guide på utstillingen om nordisk arkitektur i Øst-Afrika, som vises på Kenyas nasjonalmuseum.

«Former for frihet – Afrikansk uavhengighet og nordiske modeller» heter utstillingen og er laget av Nasjonalmuseet i Norge. Her er det avisklipp, sitater og bilder av nordiske funkisperler plassert i et afrikansk landskap.

– Afrikanske land hadde nettopp blitt uavhengige på begynnelsen av 60-tallet, og prøvde å riste av seg arven fra koloniherrene, sier Anyamba.

Han forteller at de nordiske arkitektene kom for å være med å bygge denne friheten, bokstavelig talt.

Kurator Nina Berre fikk ideen til utstillingen da hun hadde ansvaret for det nordiske bidraget til Arkitekturbiennalen i Venezia for to år siden:

– Jeg kjente til Nøstvik og seddelen der kenyattasenteret er «absorbert» og brukte anledningen til å lete fram flere prosjekter tegnet av nordiske arkitekter, sier Berre.

Nordiske idealer

Arkitekter fra Norge, Sverige og Finland kom for å tegne bygg i Kenya, Tanzania og Zambia.

Arkitektene var en del av den nye nordiske bistandspakken på 60-tallet. De skulle tegne bygninger med rot i et nordisk ideal om sosial likhet og velferd.

– De tok med seg ideer som fungerte i de såkalte sosialdemokratiske landene. Du ser det spesielt tydelig når det gjelder boliger, forteller Tom Anyamba.

Han er spesielt interessert i et boligprosjekt i Nairobi tegnet av Karl Henrik Nøstvik.

– Fellesområdet er viktigere her enn de private eiendommene, forteller Anyamba, og mener dette var en måte å reflektere det nordiske idealet i arkitekturen.

Han sier at den nøkterne byggestilen med fokus på møteplassene passet godt for folk som flyttet fra landsbygda inn til den voksende storbyen Nairobi.

Fiskefryseriet i ørkenen

Professoren tar meg med til et stort bilde av en lav betongbygning i et goldt landskap.

– Dette bygget er et eksempel på et mislykket prosjekt, sier Anyamba og peker på bildet av fiskefryseriet i Turkana i Kenya.

Anyamba forteller at de nomadiske folkegruppene her driver med landbruk. De hadde ikke noe forhold til fiske, og de norske bistandsarbeiderne glemte å ta dem med på råd.

– Ekspertene satt i Norden og trodde at de visste best, sier Anyamba.

Men han mener at selve bygget var vellykket, laget av porøs betong, med åpne linjer som dro ørkenluften gjennom bygget.

Nina Berre synes det er interessant at bygget har tiltrukket seg nye brukere:

– Fiskerifabrikken er jo på mange måter symbolet for fallert bistand. Nesten-ruinen, der fryseanleggene aldri har vært i bruk, er likevel nær intakt og brukes av noen få gründere, sier kuratoren fra Nasjonalmuseet i Norge.

Dommen

Så hva er professorens dom over de nordiske arkitektene som kom hit med en utviklingsoptimisme?

– De lyktes til en viss grad fordi folk har vent seg til disse bygningene og tatt eierskap i dem. I dag er særlig bolighusene blitt veldig populære, sier Tom Anyamba.

Professoren ser derimot ingen tegn på at selve grunntanken vant fram:

– Velferdsmodellen har ikke slått gjennom. I Nairobi i dag blir offentlige rom kjøpt opp av private selskaper. Det er en form for ekstrem kapitalisme.

Fyrverkeri

Karl Henrik Nøstvik opprettet eget arkitektkontor i Nairobi. Han tegnet boliger, hoteller, brannstasjoner, skoler, universitetsanlegg, barer og svømmebassenger.

Tårnet han tegnet er i dag malt rosa og restauranten har verken rotert eller servert på lenge. Men KICC er fortsatt et ikonisk bygg i millionbyen Nairobi.

To dager før julaften satt president Uhuru Kenyatta, sønn av Jomo Kenyatta, på første benk på plassen foran KICC.

TV-kameraene var på plass og fra taket ble et fargesprakende fyrverkeri skutt opp i den østafrikanske natten.