Kenyanere blir somaliere av sulten

Desperate kenyanske sultofre med aner fra Somalia melder seg som flyktninger fra Somalia i verdens største flyktningleir i Dadaab. Målet er hjelp til å få mat.

Video 03d3317e-ff6e-462a-b151-3c8831961846.jpg

Video: På Afrikas Horn er det kamp om nødhjelpen.

Lars Sigurd Sunnanå, Afrikas Horn
Foto: NRK

– Møt frem og fortell media hvor vanskelig dere har det! Sånn at selv presidenten i Kenya kan få hørt og sett det.

Vi er i den gamle britiske garnisonsbyen Saka i den nordøstre, tørkerammede delen av Kenya.

Landsbysjefen er blitt varslet om NRKs ankomst og har rigget seg til med mikrofon og høyttaler på taket av bilen sin. Nå kjører han rundt med budskapet sitt slik at fremmøtet blir som han håper.

Den verste tørken på mer enn 60 år har satt sine uhyggelige spor også her. Det er fortsatt enkelte geiteflokker å se, men ellers har okser, kuer og kameler dødd som fluer.

Innbyggernes eksistensgrunnlag er rett og slett blitt utradert de siste to årene.

Ikke nok til alle

Habiba Garranne hadde førti geiter før regnet uteble. Nå har hun bare to tilbake, som hun så vidt klarer å holde liv i.

– Jeg har ikke mat til barna mine lenger. Noen ganger er jeg inne på tanken om å ta dem med til en av flyktningleirene i Dadaab for at de skal bli hjulpet der.

Men jeg har ikke penger til å komme meg dit, og så må jeg jo passe på de to geitene som fortsatt er i live, sier Habiba til NRK.

Flyktningleiren i Dadaab, på grensen mellom Kenya og Somalia

Dadaab regnes som verdens største flyktningleir. Den huser over 400.000 personer. De siste månedene har det strømmet til vel 1500 personer daglig.

Foto: THOMAS MUKOYA / Reuters

Ser ingen forskjell

I Dadaab får sultne, underernærte barn og deres familier hjelp i verdens største leirkompleks for flyktninger fra Somalia. Der har det internasjonale humanitære samfunnet etablert et vel fungerende nødhjelpsapparat.

Det kan sultofrene i Kenya bare kan drømme om, selv om de etnisk sett er somaliere de også. Men som kenyanere er de prisgitt hjelp fra regjeringen i Nairobi, og den er mildt sagt utilstrekkelig.

Rasjonene – som skal deles av familier på mellom fem og ti medlemmer – rekker ikke langt når de skal vare i tretti dager.

– Vi får ikke nok. Hver familie får ti kilo ris, ti kilo sukker og en boks med melk, sier Adow Taqal.

Til sammen nitti gram ris og sukker pr. person pr. dag.

– Jeg forteller dere – myndighetene sørger for tørr ris uten planteolje og annen næringsrik mat. Eldre menn, kvinner og barn kan ikke leve av disse rasjonene, sier fylkesordfører Omar Abdullah Hassan til NRK.

Maismelsekker i flyktningleiren Dadaab

Sekker med soya- og maismel, finansisert av Verdens matvareprogram, er storforbruksvare når så mange munner skal mettes.

Foto: STR / Reuters

Bedre hjelp

I Dadaab får flyktningene fra Somalia matrasjoner som er seks ganger større enn det regjeringen i Nairobi deler ut til sine innbyggere i nød.

Derfor er det fristende å dra til Dadaab og si at de er kommet over grensen fra det krigsherjede nabolandet.

Hjelpeorganisasjonene ser ingen forskjell på en somalier fra Somalia og en fra Kenya.

– Tjue mødre og femti barn har allerede dratt herfra til flyktningleirene for å bli registrert, forteller områdesjef Aden Yussuf Bute i Saka.

– Der sier de at de er kommet fra Somalia, og jeg er redd for at opp mot halve befolkningen i landsbyen vår vil dra til Dadaab etter hvert om vi ikke snart får skikkelig nødhjelp fra Nairobi.

Men de som drar til Dadaab, vet ikke alltid hva de gjør.

For det har sine sider å bli registrert som flyktning fra Somalia, forteller Ismail Mohamed Garat som er ordfører i fylkeshovedstaden Garissa.

– Kenyas immigrasjonsdepartement mottar fingeravtrykkene til alle flyktningene som registreres. Kenyanerne som utgir seg for å være fra Somalia, mister sine statsborgerskap automatisk og risikerer da å bli værende i leirene i tiår fremover.

– De første flyktningene kom til Dadaab fra Somalia for 20 år siden. De er der ennå, forteller han.

Flyktningleiren i Dadaab ligger rundt 10 mil fra den somaliske grensen i en nordøstlig del av Kenya. Den huser over 400.000 personer, i hovedsak somaliere som har flyktet fra den langvarige ufreden i hjemlandet.

Nå flykter de - og andre - i tillegg fra tørken. De siste månedene har rundt 1500 personer meldt sin ankomst - hver dag.

Leiren har tre skoler og en helseklinikk. Det er bygget rundt 100 permanente hus, men de aller fleste av leirens «innbyggere» bor i telt, satt opp i rekker på et stort område.

Det er FNs flyktningorganisasjon UNHCR som har hovedansvaret for leiren.

Forgjengerne har skylda

Fra kenyansk side kommer det ingen innrømmelse når vi spør om den kenyanske regjeringen har sviktet så langt i nødhjelpsarbeidet som den har ansvaret for.

Parlamentsmedlem Aden Barre Duale sier til NRK at det er forgjengerne - som styrte Kenya inntil 2008 - som har skylda.

– Regjeringen har tatt flere initiativ til å takle tørkeproblemene. Det er den forrige regjeringen som har feilet. En regjering skal ikke behøve å drive «brannslukking», en regjering må drive langsiktige arbeid for å bygge opp et livsgrunnlag, sier Duale til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt