NRK Meny
Normal

Kenyas president må uansett i retten, spørsmålet er bare hvor

I Kenya er jurister og dommere usikre på om landet tåler å huse rettssaken mot sin president og visepresident, slik Den internasjonale straffedomstolen åpner for.

Kenyas avtroppende og påtroppende president Uhuru Kenyatta og Mwai Kibaki

9. april 2013 kunne Mwai Kibaki overrekke sverdet som symboliserer presidentens makt til sin etterfølger Uhuru Kenyatta. De to tilhører samme folkegruppe, kikuyuene.

Foto: THOMAS MUKOYA / Reuters

Lars Sigurd Sunnanå, Kenya
Foto: NRK

For fem år siden var Kenya var på randen av full borgerkrig.

Krisen oppstod etter at Mwai Kibaki – temmelig tvilsomt – ble gjenvalgt som president i romjulen 2007.

Partiet til Kibakis utfordrer Raila Odinga hadde vunnet parlamentsvalget meget klart og tallene tydet på seier i presidentvalget.

Uhuru Kenyatta (t.v.) og William Ruto

President Uhuru Kenyatta (t.v.) og visepresident William Ruto må begge to i retten.

Foto: SIMON MAINA / Afp

Overraskelsen var stor da valgkommisjonen utropte den sittende presidenten som vinner.

Odinga protesterte, det samme gjorde de internasjonale valgobservatørene.

Lederen av valgkommisjonen vedgikk at han heller ikke følte seg sikker på at Kibaki hadde vunnet, men at han var blitt presset til å uttale seg til fordel for presidenten.

Dermed eksploderte det.

Volden krevde 1100 liv, 3000 mennesker ble såret og opp mot 500.000 drevet fra hjemmene sine før det lyktes internasjonalt diplomati med FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan i spissen å få stanset blodbadet.

Kompromisset ble at Odinga, etter sterkt internasjonalt press, gikk med på å bli statsminister mens Kibaki ble sittende som president.

Ingen stilt til ansvar

I Kenya er ingen stilt rettslig til ansvar for det som skjedde, og nå stilles det også spørsmål om hva som kommer til å skje i Haag i Nederland.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) tiltalte både Kenyas nyvalgte president, Uhuru Kenyatta, og hans visepresident, William Ruto, for å ha stått bak forbrytelser mot menneskeheten da valgvolden var på sitt verste.

Ifølge tiltalene skal de to ha organisert og finansiert de væpnede bandene som gjennomførte alle drapene, voldtektene og de rene etniske rensingene som fant sted i januar og februar 2008 i den østafrikanske nasjonen.

Både Kenyatta og Ruto benekter dette og sier de kommer til å renvaske seg, men om det blir i Haag er langt fra sikkert.

Usikkert stedsvalg

For i Haag har dommerne bedt straffedomstolens president vurdere om ikke rettssaken mot William Ruto eller deler av den, kan bli innledet enten i Tanzania eller Kenya. Rettssaken skal starte 10. september, etter å ha blitt utsatt.

En tilsvarende vurdering kan ventes også i saken mot Kenyatta, som etter planen skal starte i neste måned.

Kenyas FN-ambassadør har riktignok bedt FNs sikkerhetsråd om at tiltalen mot Kenyatta blir droppet.

Den internasjonale straffedomstolen er underlagt FN, men sikkerhetsrådet kan kun be ICC utsette en sak, rådet har ingen myndighet til å be domstolen legge en sak til side. Det har heller ikke sikkerhetsrådet gjort antydning til å gjøre.

Et spørsmål om sikkerhet

Det er advokatene til visepresidenten og presidenten som har fremmet ønsket om bytte av rettssted.

Og ICC-dommerne mener det kan være fornuftige å bringe alvorlige rettsoppgjør nærmere landet og menneskene forbrytelsen ble begått i og mot.

Det er uansett ICC som skal føre saken, slik det foregår i oppgjøret etter folkemordet i Rwanda.

Men i Kenya er langt fra alle jurister sikre på hvor fornuftig det vil være å flytte rettssakene fra Haag til enten Kenya eller Tanzania.

– Sikkerheten til både ofre og vitner må tas i betraktning når det er snakk om å flytte rettsforhandlingene, sier Stella Ndungu, som er leder av Kenyas avdeling av den internasjonale juristkommisjonen ICJ.

Det har allerede vært press på sentrale vitner for at de skal trekke seg fra å vitne.

– Det er heller ikke sikkert at regjeringen i Tanzania ønsker å ta imot straffedomstolen. En flytting av straffesakene hit til Kenya vil innebære store utfordringer for rettsvesenet vårt, sier Ndungu.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tiltalen i Den internasjonale straffedomstolen mot seks kenyanere

15. desember 2010 offentliggjorde Den internasjonale straffedomstolen en oversikt over seks personer de mener stod bak valguroen og drapene etter valget i desember 2007. Fire av dem er politikere, de siste to er en politisjef og en radioredaktør.

Foto: ICC / Afp

Mener domstolen er rasistisk

Uhuru Kenyatta vant en knusende seier i presidentvalget i mars. Og det er neppe noen tvil om at den alvorlige tiltalen i Haag hjalp ham til å vinne.

Mange velgere så med skepsis på Den internasjonale straffedomstolen og ga uttrykk for det ved å stemme på Kenyatta og visepresidentkandidat Ruto.

Siden har de to søkt støtte i en rekke afrikanske land for å få flyttet rettssakene til Kenya eller aller helst få dem droppet i sin helhet.

I slutten av mai, da Den afrikanske union feiret sin 50-årsdag i Etiopias hovedstad, Addis Abeba, fikk de organisasjonens fulle støtte.

Etiopias statsminister Mariam Desagne la da ikke skjul på at domstolen i Haag, som skulle hjelpe nasjoner til å bli kvitt straffløshet, i stedet har utviklet seg i rasistisk retning.

Fatou Bensouda

Sjefanklager Fatou Bensouda nekter for at straffedomstolen forfølger afrikanske ledere mer enn andre.

Foto: MICHAEL KOOREN / Afp

Både Desagne og andre mener afrikanske ledere blir langt mer forfulgt og tiltalt av domstolen enn andre.

ICCs sjefanklager Fatou Bensouda, som kommer fra Gambia, nekter for at dette stemmer.

Bensouda sier domstolen kun gjør jobben sin på vegne av dem som er blitt utsatt for det som går inn under« forbrytelser mot menneskeheten».

En av hensiktene med FNs opprettelse av Den internasjonale straffedomstolen var å vise at ingen, selv ikke statsledere eller andre i maktposisjoner, står over loven.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt