Kenneth Williams' siste timer

Henrettelsen av Kenneth Williams har fått etterspill. Advokaten hans mener den var grusom, og nå har en dommer beordret obduksjon. Slik var 38-åringens siste timer.

Kenneth Willians ble den fjerde personen som staten Arkansas henrettet i løpet av åtte dager

VITNENE ANKOMMER: 31 mennesker, deriblant sju familiemedlemmer av ofrene, journalister og en senator overvar henrettelsen av Kenneth Williams.

Williams var den siste av fire dødsdømte som ble henrettet i Arkansas, staten som fikk hastverk da middelet midazolam holdt på å gå ut på dato.

Det beroligende stoffet inngår i den dødelige sprøytecocktailen.

Amund Ringen, anestesilege på Ullevål

LEGE: Amund Ringen er lege i spesialisering anestesi ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– Midazolam er et beroligende middel vi bruker her i Norge også under narkoser. Man sovner av det, og det brukes gjerne i kombinasjon med opiater som gjør at man ikke skal merke noe. Men ved feil doser kan man i verste fall oppleve bevissthet, forklarer anestesilege Amund Hovengen Ringen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål til NRK.

Drepte tre

Williams ble dømt til fengsel på livstid for drapet på en 19 år gammel kvinne i 1998.

Han fikk dødsdommen fordi han rømte fra fengselet i 1999 og drepte en 57 år gammel mann. Williams tok bilen til drapsofferet, og i biljakten etterpå mistet også en 24 år gammel bilfører livet.

Dødsdommen ble fullbyrdet torsdag, men har fått etterspill i retten. Williams' advokat brukte ord som grusomt og tortur om henrettelsen, og en føderal dommer har beordret obduksjon.

Det gjøres ikke opptak av henrettelsen, så beskrivelser av det som skjedde baserer seg på vitner.

15.11 (lokal tid): Siste måltid

Etter å ha gått til nattverd, får Williams middag på cellen.

Han får to stykker stekt kylling med søt ris, barbecue-bønner og et stykke brød. Til dessert en peanøttsmørkake og en kanelrull, skriver CNN.

22.19: Williams forlater cellen

Williams blir fulgt fra en stille celle i fengselet til henrettelsesrommet. Her bruker vaktene åtte minutter på å spenne ham fast til en båre.

De ansatte i henrettelsesgruppen legger fram et kateter og fester to intravenøse nåler til Williams' kropp.

22.29: Vitner på plass

31 vitner går inn i visningsrommet for å overvære henrettelsen. Sju av dem er familiemedlemmer av ofrene, ifølge journalist Donna Terrell i Little Rock TV.

Senator Trent Garner er også blant tilskuerne.

Når alle er inne, stenges dørene til visningsrommet.

22.33:

Dødskammeret der Williams befinner seg blir låst.

Bildet viser et henrettelsesrom i Ohio.

VINDU TIL VITNER: Dette bildet viser et henrettelsesrom i Ohio. I et lignende rom ble Kenneth Williams spent fast før han fikk dosene med gift.

Foto: Kiichiro Sato / AP

22.50: Williams' siste ord

En svart gardin trekkes til side, og vitnene får se Williams festet til båren.

Wendy Kelley, direktør for etaten som overvåker henrettelser, gir Williams mulighet til å si noen siste ord.

Williams leser fra et papirark som Kelley holder for ham.

– Jeg vil ydmykt uttrykke min oppriktige unnskyldning til familiene som jeg på meningsløst vis har fratatt sine kjære. Familiene til Dominique Hurd, Jerell Jenkins, Cecil Boren, Michael Greenwood.

– Jeg gjorde en stor feil. De forbrytelsene jeg begikk mot dere alle, var meningsløse, ekstremt sårende og utilgivelige.

– Jeg ber ydmykt om deres tilgivelse, og ber for at dere finner fred, helbredelse og en avslutning dere fortjener. Jeg er ikke den personen jeg var, jeg har blitt forvandlet. Noen ting kan ikke bli gjort om, jeg søker tilgivelse.

22.52: Henrettelsen begynner

Williams begynner å tale i tunger, og et øyeblikk senere sier en fengselsbetjent at de er klare til å fortsette med henrettelsen. Williams får en dose med giften midazolam.

– Det var tydelig å se at giften fikk effekt, for tungetalen gikk saktere. Williams' tungetale gikk etter hvert over til engelsk, og man kunne høre ham si «Ordene jeg sier vil for alltid bli ... vil alltid» før han sluttet å snakke, forteller reporter Kelly Kissel i Associated Press.

Kelly Kissel om henrettelsen

ØYENVITNE FORTELLER: Journalist Kelly Kissel i Associated Press har sett ti henrettelser, men ingen av dem lignet henrettelsen av Kenneth Williams, sier han.

22.55: Rykninger

Williams puster tungt gjennom nesen frem til tre minutter ut i henrettelsen, da brystet plutselig skyter framover i en serie av det som fremstår som ufrivillige bevegelser.

Williams' kropp rykker til 15 ganger i løpet av 10–15 sekunder, før kroppen gjør fem mindre bevegelser. Williams puster på dette tidspunktet gjennom munnen og ikke nesen som han hadde gjort til da, forteller Kissel.

Han har overvært ti henrettelser, men ikke en som ligner denne.

Programleder Donna Terrell i Little Rock TV reagerte også på det hun var vitne til.

– Jeg har ikke sett henrettelser tidligere, men hvis det er meningen at man bare skal sovne inn, så skjedde ikke det, sier hun.

I en logg de statlige myndighetene har levert til retten, beskrives det slik:

«I cirka ti sekunder hevet og senket brystet seg som om han hostet, men det var ingen lyd. Hendene hans forble avslappet og ansiktet viste ingen grimaser eller indikasjoner på nød.»

22.57: Mer gift sprøytes inn

En betjent sjekker om Williams er bevisst, og to andre legemidler sprøytes inn i kroppen.

Williams fortsetter å puste tungt.

Den norske professoren Johan Ræder forklarer hvordan giften på dette tidspunktet skal virke:

– Etter at personen sovner, gis et muskelavslappende stoff som heter curacit (suksameton) som gjør at kroppen lammes. Hjertemuskelen fortsetter, men du blir kvalt når du stopper å puste. Men det skal skje mens du sover, og det skal ikke være ubehagelig. På dette tidspunktet er du bevisstløs.

Les mer om Ræders vurdering av Williams-saken lenger ned i artikkelen.

22.59: Helt stille

Williams stønner et par ganger før han blir helt stille. Det er da gått sju minutter siden den første giften injisert.

– Det er mulig han var bevisstløs, selv om kroppen ikke så slik ut. Det var ikke det jeg ventet av en «rolig» henrettelse, sier Terrell.

23.02: Undersøker mer

En betjent sjekker puls og pust og tilkaller en rettslege.

23.05: Williams død

Rettslegen erklærer Williams' død.

Gardinene til tilskuerne trekkes for og vitnene forlater rommet. Ofrenes familiemedlemmer er de første som forlater rommet.

Williams' kropp fraktes fra stedet 23.14.

Ønsker etterforskning

Mannens forsvarer har bedt om en etterforskning av problematiske forhold ved henrettelsen, men myndighetene benekter at han led.

Laster Twitter-innhold

– Hensikten med å sende disse medisinene i en rekkefølge er at den dødsdømte skal være bevisstløs før han faktisk blir drept. Men vitnene så Williams bevege seg i mange minutter etterpå, sier generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs til NRK.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge

AMNESTY-LEDER: John Peder Egenæs håper debatten i USA fører til stans av dødsstraff.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Amnesty kjemper mot dødsstraff, og Egenæs vil ikke mene noe om på hvilken måte dette kan gjøres. Han vil ikke si at en metode er mer akseptabel enn en annen.

– Det har vært en utvikling i retning av at dette skulle være noe humant. Det man gjør er å drepe mennesker. Sannsynligheten for at dette medfører plager i mange tilfeller er veldig stor. De som henretter står overfor to valg. Enten må de akseptere at de tidvis plager folk i hjel, eller så får de bare slutte med dødsstraff, sier Egenæs.

UiO-professor tror ikke Williams led

Johan C. Ræder

TROR IKKE WILLIAMS LED: Johan Ræder er professor ved avdeling for anestesiologi på Universitetet i Oslo. Han er tvilende til at Kenneth Williams led etter at han ble gitt beroligende middel under henrettelsen i Arkansas.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Johan Ræder er professor ved avdeling for anestesiologi på Universitetet i Oslo. Han er tvilende til at Williams led etter at han fikk den første injeksjonen. Han sier dette om rykningene som ble beskrevet av vitnene:

– Det er helt forklarlig ut fra hvordan legemidlene virker. Curasit binder seg til muskulaturen i løpet av et minutt, da vil muskelen trekke seg sammen noen sekunder før den blir slapp igjen. Det ser ut som et lite epilepsianfall, men dette ser vi når vi gir noen typer narkose også. De sovner, så noen rykninger, og så helt slappe. Normalt har ikke vedkommende noe opplevelse av det. Vedkommende er bevisstløs.

– Noen hørte gisp på et senere tidspunkt og?

– En utenforstående kan synes det er spesielt at det er bevegelse. Men en bevisstløshet person ligger ikke nødvendigvis helt rolig.

– Hva tror du ut fra det du har lest om henrettelsen?

– Jeg har bare sett overskrifter, men vil betvile at den dømte har hatt noen opplevelse, forutsatt at det er brukt store nok doser gitt med riktig mellomrom. Sånn som jeg har fått dette beskrevet, tror jeg ikke det har vært noen lidelse etter bevisstløshet har inntrådt. Men å vite at man skal få sprøyter for å dø, er selvfølgelig svært ille i seg selv.

Pårørende: Ofrene hadde det mye verre

Jodie Efird, datteren til Williams-offeret Cecil Broden uttalte etter henrettelsen at hun var takknemlig for at saken har fått en avslutning.

– Kenneth Williams viste ikke tegn til smerte. Enhver form for bevegelse han kan ha hatt, var mye mindre enn hos ofrene, sier Efird.

Egenæs sier han har stor respekt for pårørende av drapsofre, men at det ikke er de som skal avgjøre straffen.

– I land der man ikke har dødsstraff, har ikke de pårørende dette behovet for døden. Dette er forventninger som samfunnet rundt dem skaper ved å ha dødsstraff, mener Egenæs.

Demonstrasjoner i Arkansas 14.april

PROTESTER I ARKANSAS: Demonstrasjon mot henrettelsene i Arkansas 14. april.

Foto: Kelly P. Kissel / AP

Europarådet fordømmer

Williams var den fjerde personen som ble henrettet på åtte dager i Arkansas. Søndag gikk datostemplingen ut på middelet som ble brukt i den dødelige sprøytecocktailen.

Det er første gang på tolv år at det blir gjennomført henrettelser av dødsdømte i den amerikanske delstaten.

– Dette er dypt urovekkende og strider mot en verdensomspennende trend for avskaffelse av denne umenneskelige og utdaterte straffen. Vi ber USA, som er observatør i Europarådet, om å avstå fra flere henrettelser, skriver Europarådet i en pressemelding tirsdag.

Europarådet understreker at man ved hjelp av Den europeiske menneskerettskonvensjonen har lyktes med å avskaffe dødsstraff i et område der det bor i alt 820 millioner mennesker.

I dag er Hviterussland det eneste europeiske landet som fortsatt bruker dødsstraff.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt