Keiserens hjerte står i sentrum når Brasil fyller år

Et hjerte har fått mye plass i nyhetsbildet her i Brasil den siste uken. Hjertets eier har, av naturlige grunner, ikke fått med seg dette. Han døde nemlig for 188 år siden.

Pedro 1., bedre kjent som Dom Pedro, var Brasils første keiser og mannen som løsrev landet fra kolonimakten Portugal.

Dette skjedde i år 1822 – altså for 200 år siden.

Da Dom Pedro døde 12 år senere ble hjertet hans lagt i en beholder med formalin og oppbevart i en kirke i byen Porto i Portugal.

Dom Pedro var svært glad i byen og skrev i sitt testamente at han ønsket at hans hjerte alltid skulle være der.

Men denne uken har den tidligere keiserens hjerte vært på reisefot. Det ble brakt med fly til Brasils hovedstad, Brasília, der det ble holdt en stor mottakelse med president Jair Bolsonaro i spissen.

Og den 7. september, på Brasils nasjonaldag skal relikvien stå på hedersplass når landet feirer det store jubileet.

Forvist av Napoleon

Pedro var bare 10 år da den portugisiske kongefamilien måtte flykte til Brasil. Napoleons tropper hadde invadert Portugal, og kongehuset gjorde et dramatisk valg: Å styre sitt imperium fra den daværende brasilianske hovedstaden Rio de Janeiro.

Den unge prinsen ble dermed halvt brasilianer, og da kongen og resten av familien etter hvert vendte tilbake til hjemlandet, ble han igjen som regent.

Dette var en tid med økt frihetstrang blant brasilianerne, og Don Pedro stilte seg i spissen for frigjøringskampen. Høsten 1822 dro han til São Paulo der han samlet sine medarbeidere ved elven Ipiranga og erklærte Brasil som en selvstendig stat.

Ifølge tradisjonen skal prinsen ha ropt «Independecia ou morte» – «Uavhengighet eller død». Dette er det berømte «ropet ved Ipiranga», som alle brasilianske unger lærer om på skolen.

Perfekt for Bolsonaro

Det er altså mye nasjonal patos å spille på når Brasils president leder 200-årsmarkeringen på nasjonaldagen den 7. september. Og det kunne knapt ha passet ham bedre.

Bare drøyt tre uker senere er det valg her i Brasil, og Jair Bolsonaro kan kunsten å spille på de patriotiske og nasjonale strengene.

Mange husker med gru nasjonaldagen i fjor, da presidenten mobiliserte sine tilhengere til ekstremt aggressive demonstrasjoner.

I hovedstaden Brasília og i landets største by São Paulo bar demonstrantene plakater med krav om å stenge landets nasjonalforsamling og høyesterett.

Og et av kravene under demonstrasjonene var «Diktatur med Bolsonaro ved makten». Presidenten var til stede under begge markeringene, og sa at bare Gud kan fjerne ham fra embetet.

Tar han «en Trump»?

Dermed satte han fingeren på et av de mest brennbare spørsmålene foran høstens valg.

Vil Jair Bolsonaro trekke seg frivillig dersom han taper?

Eller kan vi risikere at han gjør som sitt store forbilde Donald Trump etter valgnederlaget i 2020 – mobiliserer sine tilhengere til voldelige aksjoner i håp om å holde på makten?

Spørsmålet var det første som kom på bordet da presidenten ble intervjuet av Brasils største TV-stasjon O Globo sist mandag.

Og svaret var slik: «Ja, jeg vil godta resultatet hvis valget går riktig for seg». Det er ikke særlig betryggende.

For Bolsonaro forbeholder seg selvsagt retten til selv å vurdere om valgresultatet er riktig og rettferdig. Slik Trump gjorde i USA.

Hva vil skje 7. september?

Og ifølge meningsmålingene ser det ikke ut til at den sittende presidenten blir gjenvalgt. Hans erkefiende Lula da Silva fra Arbeiderpartiet PT har ledet på målingene til alle de store instituttene de siste månedene.

Og selv om avstanden har minket noe de siste par ukene er ledelsen fortsatt klar.

Nå gir altså 200-årsjubileet den 7. september en gylden mulighet for Jair Bolsonaro til å skaffe nye velgere.

Og mange brasilianere frykter det verste. Vil han nok en gang å til angrep på landets viktigste demokratiske institusjoner?

Men denne gangen har vi hørt lite til truslene som kom i forkant av fjorårets nasjonaldag. I stedet sier presidenten at han ikke ønsker å provosere, men vil legge opp til en gigantisk markering som vil vise hans store støtte i befolkningen.

Hjerte til besvær

Et av innslagene i feiringen er altså å vise frem hjertet til landets første keiser – en ide som er blitt møtt med blandede reaksjoner.

Enkelte mener det er umoralsk å bruke masse penger på å transportere klenodiet til Brasil, mens 30 prosent av landets innbyggere lever på sultegrensen etter pandemien.

Andre mener at prosjektet er en billig måte å få oppmerksomhet på foran valget. Blant sistnevnte er Isabel Lustosa, som har skrevet en biografi om Brasils første keiser.

«Dette er en kunstig patriotisme der hensikten er å oppnå politisk gevinst ved valget den 2. oktober», sier hun til byrået Deutsche Welle.

«Å stille ut hjertet til en tidligere keiser er nesten perverst. Det har ingen betydning og tjener ikke til noe som helst», sier forfatteren.

Og allerede dagen etter 200-årsmarkeringen er det mye omtalte klenodiet på vei med fly tilbake til Portugal – til lettelse for menigheten der det hører hjemme, og utvilsomt også for mange brasilianere.

• Les også: Bolsonaro mot Lula – et farlig valg for Brasil
• Les også: Ny venstrebølge i Latin-Amerika