NRK Meny
Normal

Lynvisitt med læringsbehov

Afghanistans president var i strålende humør og kom norske politikere i forkjøpet på de vanskelige temaene under dagens lynvisitt. Han var dessuten nysgjerrig på norsk maktfordeling og ressursforvaltning.

Hamid Karzai og Jens Stoltenberg

President Hamid Karzai kom, snakket og dro. Den afghanske lederen rakk møter med norske stortingspolitikere og statsminister Jens Stoltenberg og mente Norge har gjort mye riktig i Afghanistan.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Analyse av Gro Holm

President Hamid Karzai vet hvordan han skal omgås vestlige politikere.

Når han i helgen nesten fornærmet britene ved å si at Helmand-provinsen var sikrere før deres soldater kom dit, så er det meningen å gjøre nettopp det.

Når han i møte med norske regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere selv tar opp korrupsjonsproblemet og betydningen av å sikre og utvikle kvinnenes deltakelse i samfunnet, så er det fordi han vet hvor viktige spørsmål dette er i Norge.

På pressekonferansen sammen med statsminister Jens Stoltenberg la han vekt på at norsk bistand ikke har bidratt til økt korrupsjon, i motsetning til bistand fra enkelte andre land. Underforstått, måten dere gir bistand på og følger opp, er med på å forhindre at pengene bare forsvinner.

Karzai nevnte det ikke, men det er et faktum at «den norske modellen» med skarpt skille mellom militær hjelp og sivil bistand, er svært forskjellig fra den som praktiseres av blant annet USA og Storbritannia.

USA har bevisst brukt utviklingsmidler for å vinne «hearts and minds», og en del av disse midlene forsvinner samtidig med at amerikanske styrker trekkes tilbake.

Dessuten går det en masse rykter i Afghanistan om hvordan utlendinger med og uten uniform har blitt en del av den korrupsjonen vestlige politikere så ofte kritiserer.

Karzais ører er ikke lukket for slike historier, men Norge har altså et bedre rykte enn mange andre.

Sett med norske øyne er rosen hyggelig, men det er selvsagt viktigere hvordan løftene om korrupsjonsbekjempelse følges opp i praksis.

Statsminister Jens Stoltenberg gjentok at Norge har nulltoleranse for korrupsjon og vil stanse støtten til prosjekter som blir misbrukt.

Men for den halvparten av pengene som går til det afghanske statsbudsjettet, skal det nok mye til før Norge stanser overføringene. Det vil i så fall bli oppfattet som en mistillit landets politiske ledelse.

Karzai og «den norske modellen»

– Vi har snakket om lokal styring, sa statsminister Stoltenberg på pressekonferansen.

President Karzai skal ha vært svært opptatt av norske styringsmodeller under sine møter i Oslo.

Fordelingen av makt og penger mellom sentrum på den ene siden og provins- og distriktsnivåene på den andre, er et hett tema blant afghanske politikere. Politikere ute i provinsene mener de disponerer for liten andel av utenlandske bistandsmidler og statlige budsjettpenger.

Karzai vet at deres lojalitet bør tuftes på annet enn frykt eller personlige fordeler i framtida. Derfor vil han gjerne lære. Det gjelder også forvaltningen av naturressurser.

Afghanistan er svært rikt på mineraler, i tillegg til at landet har olje og gass. Men staten mangler penger til å ta i bruk ressursene og trenger hjelp fra utenlandske investorer.

Utfordringen blir da å beholde styringen, og her har Norge over hundre år med erfaringer fra vannkraft, olje og gass.

Hamid Karzai og Espen Barth Eide

Hamid Karzai har vist seg dyktig til å snakke med vestlige politikere. Utenriksminister Espen Barth Eide stod på samtalelisten under besøket i Norge.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Hva kommer etter Karzai?

– Det er utelukket at jeg vil fortsette som president etter 2014, sa Karzai.

Det er på den ene siden betryggende å høre ham vise til respekt for grunnloven. På den annen side er det stor usikkerhet om hvem som blir hans etterfølger, og rundt selve gjennomføringen av valget.

Karzai oppfattes som en garantist for at Afghanistans ledelse i alle fall mener alvor når den uttaler seg om korrupsjon, menneskerettigheter, kvinner og godt styresett.

Han forstår og behersker stammespråket blant vestlige politikere.

I verste fall kan presidentvalget i 2014 bli ledsaget av voldelige oppgjør. Det kan for eksempel skje om en ikke-pashtuner får flertall fordi store deler av den pashtunske flertallsbefolkningen ikke får stemt på grunn av krigen og trusler fra Taliban.

Blant annet derfor er det så viktig for Karzai å få til en fredsavtale med Taliban før han går av.

Det handler om å ikke rive ned det som tross alt er bygget, om hans ettermæle, om mange menneskers liv – og om ikke å skremme vekk utlendingene.

For Afghanistans president ønsker så inderlig at landet skal utvikle seg til noe mer enn trengende bistandsmottaker og arena for krigen mot terror.

Han vil at Afghanistan skal bli attraktivt for langsiktige investeringer, både private og statlige.

Hvis de pessimistiske spådommene om borgerkrig, kaos og statlig sammenbrudd slår feil, vil Norge være involvert i utviklingen av Afghanistan i mange tiår framover. Da vil vi ha noe å tjene på å bli.

Hvis pessimistene får rett, har vi en avtale som i alle fall utløper i 2017, og som dessuten har innebygd muligheten til retrett før den tid.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt