Dmitrij Anifirenko sier det må bygges 12.000 boligblokker eller individuelle hus før kulden setter inn til vinteren for å sikre nøyaktig 280.000 husløse tak over hodet. President Putins stedlige representant, general Mikhail Kazantsev, har bedt om 6.5 milliarder rubler for at dette skal kunne sikres, om lag 2 milliarder kroner.
- Hvis pengene kommer fra det føderale budsjettet, kan situasjonen reddes, sier Anifirenko.
De materielle skadene etter katastrofeværet i august beløper seg til 16 milliarder rubler. Så bevilgningen alle setter lit til fra det føderale budsjettet dekker bare vel 40 prosent av tapene etter tyfonene, som skyllet hele campingplasser til havs, med mange titalls dødsofre som resultatet.
Ingen forsikring
Informasjonssjef Dmitrij Anifirenko i Krasnodar ved Svartehavskysten sier til NRK at nesten ingen hadde tegnet forsikring mot naturkatastrofer.
Tillitten til forsikringsselskaper i Russland er tradisjonelt svak. Ikke engang ansvarsforsikring for bil er påbudt her i landet.
På den russiske Svartehavskysten har de katastroferammede slik sett kommet i et mer forståelig økonomisk uføre enn folk i flomområdene i Sentraleuropa, der forsikringsordningene er mye bedre.
Mens EU jobber hardt med ordninger for flomofrene også i Øst-Europa, er det bare Hviterussland som har sendt humanitær hjelp til de russiske uværsofrene.
Nå er feriesanatorier og hoteller tatt i bruk for å sikre de husløse ly rent midlertidig. Fortsatt frister mange en tilværelse i teltleirene, og fortvilelsen er stor. I går kveld pepret nødstedte i Krasnodar Russlands minister for katastrofehjelp med bekymrede spørsmål om de i det hele tatt får tak over hodet før vinteren setter inn.
- Det vakte sterke reaksjoner på Svartehavskysten da Russland sendte redningsspesialister til Tyskland akkurat da tyfonene herjet som verst med dem for 14 dager siden, sier Anifirenko.
Da sendte Russlands ministerium for katastrofehjelp spesialutstyr og mannskaper til å måle faren for at flomrammede bygg skulle rase sammen i Dresden, samtidig som russiske hus klappet sammen som korthus i stormkastene på Svartehavskysten!
Nå avhenger de uværsrammedes skjebne av at dumaen godkjenner penger som øremerkes for dem fra den føderale statskassen.
Sporene skremmer
Det rår likevel en utbredt frykt for at føderale bevilgninger kan bli stjålet dersom pengene tross alt bevilges! Byen Ljensk ved den sibirske elven Ljenà ble nesten utryddet av den verste katastrofeflommen på 50 år våren 2001 i Østsibir.
Store føderale midler ble lovet av President Putin og sendt til regionhovedstaden Jakutsk. Der ble alle pengene stjålet av utro byråkrater.
Direktøren for gjenoppbyggings-organisasjonen i Ljensk sa opp jobben sin i protest mot dette i desember i fjor. Han er nevø av NRKs gamle TV-fotograf og derfor vet denne signatur om grunnen til avgangen hans.
28. august ble listen over korrupsjon internasjonalt gjort kjent for året 2001. På en skala fra første og beste stat på listen (Finland) havnet Russland helt nede på 71. plass, blant i alt 102 stater som var registrert.
!Det blåeste hav i verden – det er Svartehavet mitt!!
Slik lyder refrenget på en gammel russisk sang om Svartehavet. Og fra Odessa i vest til Batumi i sør på Svartehavskysten på grensen mot Tyrkia var russerne vant til å nyte sommeren i et subtropisk klimastrøk.
Midt i mellom ligger Krimhalvøyen med Jalta som nå tilhører Ukraina, og russernes eget "Mallorca" – badebyen Sochi!
På Svartehavskysten bodde historisk russere, ukrainere, grekere, jøder, samt en og annen tyrker side om side med georgierne og folkeslagene i Nordkaukasus.
Men fra litteraturen kjenner ethvert barn i Russland novellen til sovjetforfatteren Aleksandr Kuprin. I hans "Granatarmbåndet" skildres et hav i opprør langs med Svartehavskysten i gamle dager, og så det formelig knaker i Mangnolia-trærne for leserens indre øre.
Kuprins beskrivelser i "Granatarmbåndet" av hvordan maltraktert husgeråd deprimerer etter orkanværet, er en vakker, men dyster perle i russisk litteratur
Slik har Svartehavet også herjet nå med folk. Men sensommeren byr på en nådetid. For nå har sommervarmen returnert, så både Sentralrussland og regionene i sør ligger med dagtemperaturer på 28 grader pluss!
Folk håper sommeren vever seg sammen med "babie ljeto" – varmeperioden "Kjerringsommeren" - som ellers årvisst melder seg her i Russland i andre halvdel av september.
Det er da de gamle landsby-konene setter seg ut i solen på trebenken ved stakittgjerdet. Der samler de varme i de giktsbrudne knoklene sine før høsten rusker trekronene, og kulden sniker seg inn bak murene i de uisolerte landsbyhusene deres.
De er alle enker. For i Russland dør menn gjennomsnittlig når de er 58 år nå! Så vedhogsten blir det ingen hjelp til.
Advarsler var gitt
På hjemmesidene til MCS – ministeriet for katastrofehjelp – står Krasnodar-regionen listet opp fra tidlig i år blant områdene som er særlig eksponert for flomkatstrofer. Særlig den tekniske tilstanden for flomvern-konstruksjonene på eksponerte steder langmed vannreservoarene vakte bekymring, ifølge MCT.
Men det ble samtidig fremholdt da analysen ble laget, at særlig regionene på Stillehavskysten og i Østsibir har vært mest rammet de siste ni år.
Det er vanskelig nok i Russland å skaffe materiell hjelp etterat en ulykke har inntruffet, omtrent umulig å skaffe særlig mye til forebyggende arbeid. Slik er det dyrt å være fattig, og Russland erfarer dette i rikt monn.
Landet evner heller ikke raskt å løse problemet for nødstette. Fortsatt huser Moskva-regionen rundt 500.000 flyktninger fra borgerkriger og katastrofer i Kaukasus i sovjetperioden på 1980-tallet.
Særlig gjelder det ofrene for jordskjelvet i Armenia i 7. desember 1988. Deres vanskjebne ble varig, og bare langsomt finner de sin plass der de havnet. Fortsatt er det nemlig 20 års ventetid på en toroms leilighet for vanlige lønnsmottakere i offentlig sektor overalt i det tidligere sovjetsamfunnet.
Trist syn
I Krasnodar-regionen og ved Novorossìsk er det et trist syn som møter folk. Når uværs-rammede mennesker sliter selv i det grundige Tyskland, blir det langt verre for folk i det "omtrentlige" Russland.
"Omtrentlighet" er en vanlig forbannelse frustrerte russere heller over sitt vanstyrte samfunn. Særlig i landsbyene er husene knust til pinneved, det er ytterst begrenset av maskinell hjelp å tilby den enkelte i opprydningsarbeidet.
Hustypen som skal redde folk innendørs er et-etasjers betonghus av ferdig-elementer. Det er en brakke-lignende konstruksjon, grovt sagt fire vegger og et tak uten isolasjon og uten andre fasiliteter til å gjøre livet lettere.
Uværsofrene er redd for at de blir latt i stikken fordi de bor i et tradisjonelt gjestmildt strøk. Gudsalvoret går raskere opp for myndighetene når for eksempel elveflom rammer regioner i Østsibir, hvor vintertemperaturer ned mot 50 kuldegrader ikke er noe særsyn.
Men vinterværet i Svartehavsregionen kan være hustrig og kaldt nok, noe de rumenske gatebarna i Bucuresti-kloakken har demonstrert for en vantro TV-verden gjennom 1990-tallet.
På den russiske Svartehavskysten er det skolestart førstkommende mandag. Mange skoler ligger i grus. Men presidentens politiske representant general Mikhail Kazantsev lover skolestart som vanlig for 7-åringene på et eller annet sted, - med rød og blå blyant. Det siste har han, forteller den gamle generalen fra den første, tsjetsjenske krig til TV-stasjonen ORT.
Dèn krigen klarte generalen ikke å vinne. Mikhail Kazantsev ønskes nok mer til lykke i den kampen han nå fører mot ettervirkningene av naturens egne herjinger i Sørrussland på vegne av sin president.