En av disse kan vinne valget i Afghanistan

Lørdag den 5. april kan afghanerne gå til urnene for å velge president Hamid Karzais etterfølger.

Valgkampen har vært preget av vold og Taliban ser ikke på valget legitimt. Om ingen av kandidatene får mer enn 50 prosent av stemmene vil det måtte holdes en andre valgomgang senere i vår. Ingen tror dette vil være et valg uten feil og mangler.

• Les: Tidligere ISAF-sjef til NRK: Viktig for Taliban å spolere valget
• Les: Slik planlegger Taliban å ødelegge lørdagens valg

Dette er kandidatene, sakene og valget:

Kandidatene:

Dr. Ashraf Ghani

Dr. Ashraf Ghani er mannen som hadde en toppjobb i verdensbanken, men som vendte hjem til Afghanistan etter Talibans fall.

Ahsraf Ghani er akademisk anlagt med et elitistisk vesen. Han var finansminister ifra 2002–2004 og utfordret Hamid Karzai i presidentvalget i 2009. Der endte Ghani på den svak fjerde plass, men han fremstår nå langt mer dreven i hvordan en skal jobbe politisk i Afghanistan og langt mer villig til å få skitt på fingrene enn før.

Det siste gjenspeiles i valg av makker og visepresidentkandidat Rashid Dostum. Den usbekisk krigsherren er anklaget for krigsforbrytelser, men kan trolig levere de fleste av stemmene ifra de usbekisk dominerte områdene. Dette er områder hvor Taliban står svakere og valgdeltagelsen kan bli noe høyere enn ellers i landet.

Ashraf Ghani er til tross for valget av Dostum som makker vestens favoritt. I likhet med sine fremste konkurrenter har han varslet at han vil underskrive ferdig fremforhandlede sikkerhetsavtalen med USA.

En avtale Karzai til nå har nektet å underskrive. I noe større grad enn de andre presidentkandidatene har han troverdighet når han løfter frem kampen mot korrupsjon som den viktigste saken i tillegg til sikkerhet.

Dr. Abdullah Abdullah

Dr. Abdullah Abdullah er utdannet lege ifra Kabul og var talsmann for Nord-Alliansen da de støttet av amerikanerne rykket inn Kabul etter Talibans fall i 2001.

Han var utenriksminister imellom 2001 og 2005. Abdullah var rådgiver for den etnisk tajikiske krigsherren Ahmad Shah Massoud også kalt Pansjirs Løve på grunn av sin maktbase i den vakre i Pansjir dalen, de fem løvers dal. Massoud ble drept av Taliban kun dager før 11. september 2001. Abdullah fremhever at hans far er pashtuner mens hans mor er tajiker, men det er båndene til Massoud oppslutning ifra tajikerne som er Abdullahs sterkest kort.

En av Abdulllahs to visepresidentkandidaterer Mohammad Mohaqiq ifra den sjia muslimske Hazara minoriteten. En krigsherre som kjempet mot russerne og senere mot Taliban, og en av får som aldri forlot Afghanistan under Talibans styre. Hazarene er sjia opplevde massakre og ble forsøkt utsultet av Taliban gjennom flere år.

Abdullah er i likhet med de andre hovedkandidatene ikke avvisende til å forhandle med Taliban, men stiller som betingelse at Taliban først anerkjenner regjeringen i Kabul.

Zalmai Rassoul

Zalmai Rassoul er i likhet med Ahsraf Ghani pashtuner og tilhører dermed den største folkegruppen i Afghanistan. Han var frem til i fjor utenriksminister i Hamid Karzais regjering og har også vært nasjonal sikkerhetsrådgiver.

Hans kandidatur er styrket etter at president Karzais jevnaldrende bror Quayum Karzai trakk sitt kandidatur og kunngjorde sin støtte til Rassoul.

Zalmai Rassoul er den eneste som har valgt en kvinne som en av sine to visepresidentkandidater som. I likhet med Dr. Abdullahs visepresidentkandidat er Dr. Habiba Sarobi ifra Hazara minoriteten. Det er uvisst om dette vesentlig vil styrke Rassouls posisjon blant kvinner, men det vil kunne øke hans appell utenfor hans egen gruppen av etniske pashtunere.

• Ytring: Ikke bare vold og valgfusk

Sakene:

Sikkerhet:

Uten sikkerhet er det umulig å levere økonomisk utvikling og bedre fremtidsutsikter til den jevne afghaner. Det er lite som skiller de fremste presidentkandidatene, men den som skal vinne må overbevise velgerne om at de kan få til reelle fredsforhandlinger med Taliban og samtidig balansere et militært samarbeid med USA og vesten.

Det store spørsmålet er om noen evner å få Taliban til å se seg tjent med å gå inn i en politisk prosess fremfor å angripe det afghanske myndighetsapparatet med våpen.

Korrupsjon:

Afghanistan rangerer svært lavt på internasjonale rangeringer av åpenhet og god styring. De fleste afghanere er frustrert av all korrupsjonen som gjør Afghanistan til et land for de med posisjon og eller midler. Flere av presidentkandidatene og visepresidentkandidatene som sier vil nedkjempe korrupsjonen står selv anklaget for grov snusk.

Økonomi:

Lav sysselsetting, lavt utdanningsnivå gjør at mange familier og særlig unge ikke helt ser hvordan de skal klare å skape seg en bedre fremtid. Mange afghanere frykter at det uavklarte sikkerhetssamarbeidet med USA og vesten kan redusere tilstrømmingen av bistand og annen kapital ifra det internasjonale samfunn.

Folket

Afghanistan har en ung og krigspreget befolkning.

Av landets 31 millioner innbyggere er 64 prosent under 24 år. Etnisitet er et følsomt, men et stadig viktig i skille i afghansk politikk og samfunnsliv. Kabul som har vokst ifra å være en by på 1 million innbyggere til opp imot seks millioner innbyggere er landet eneste egentlig smeltedigel. Pashtunerne er den største folkegruppen på 42 prosent.

Det er blant pashtunere at Taliban har størst oppslutning. Tajikerne utgjør den neste største folkegruppen på 27 prosent, mens Hasaraene og Usbekerne utgjør 9 prosent hver.