Franskmenn i Norge kan få plass i Frankrikes parlament

Franske velgere skal de to kommende helgene igjen gå til stemmelokalene, for tredje og fjerde gang på to måneder.

Etter første og andre omgang av presidentvalget, 22. april og 6. mai, er det denne gang parlamentsvalg, også det i to omganger.

Nytt av året er at det er innført egne valgkretser for franskmenn som bor i utlandet.

Hele verden, bortsett fra Frankrike, er delt inn i 11 valgkretser, som velger hvert sitt medlem til den franske nasjonalforsamlingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Unik ordning

Ingen andre større demokratier har en tilsvarende ordning som den nye franske.

Tidligere har franskmenn i utlandet hatt stemmerett ved presidentvalget, det revolusjonerende ved ordningen de som bor i utlandet får en egen representant.

Overført til Norge er det som om nordmenn i Spania kunne velge sin egen representant, som ville sitte på Stortinget mellom Finnmarks-benken og Hordalands-benken.

Hvem som kommer til å vinne på den nye ordningen, venstre- eller høyresiden, er uklart.

Ved andre omgang av presidentvalget fikk president Nicolas Sarkozy 53,05 prosent av stemmene mot 46,95 prosent for François Hollande.

Tallene viste også at valgoppslutningen blant franskmenn i utlendighet var langt lavere enn i selve Frankrike.

Mens imponerende 80,35 prosent av alle franskmenn stemte ved presidentvalget, var det bare 42,18 prosent av utenlandsfranskmennene som avga stemme.

London–Frankrikes femte største by

Norge er en del av en nordeuropeisk valgkrets som består av de britiske øyer, de nordiske og de baltiske land.

Av landene i den «norske» valgkretsen er Storbritannia suverent størst (se tabell under).

De siste årene har det vært en eksplosjon av franskmenn som har bosatt seg i Storbritannia, og da spesielt i London.

Langt fra alle franskmenn som bor i andre land har registrert seg på konsulatene eller i valgmanntallene.

Derfor er anslagene for hvor mange franskmenn som bor i London usikre. men anslagene går ut på mellom 300.000 og 400.000.

Setter man tallet til 350.000, gjør det London til den femte største «franske» byen, etter Paris, Marseille, Lyon og Toulouse.

Valget avgjøres i London

Ifølge det franske valgmanntallet er det registrert drøyt 80.000 franskmenn i Storbritannia.

I Norge er det til sammenligning 3337 som har stemmerett ved parlamentsvalget.

De fleste partiene, og alle de store partiene, har derfor valgt kandidater som til daglig bor i Storbritannia.

Av de 20 kandidatene bor ni i London og ytterligere tre bor andre steder i Storbritannia.

– Det er et valg som blir avgjort i London, sier professor i fransk og europeisk politikk ved University College London, Philippe Marliere, til BBC.

Artikkelen fortsetter under tabellen.

Mot flertall for sosialistene

Når det gjelder valget til nasjonalforsamlingen i sin helhet, tyder meningsmålingene på at det blir flertall for venstresiden.

En meningsmåling denne uken gir sosialistpartiet og andre partier på venstresiden 45,5 prosent av stemmene, mens konservative UMP og partiets allierte får en oppslutning på 34 prosent.

Det vil gi sosialistpartiet og dets allierte mellom 249 og 291 av de 577 plassene i parlamentet etter de to valgomgangene.

Tar man med De grønne og Venstrefronten, ligger venstresiden an til å få mellom 303 og 357 seter i parlamentet.

Det vil i så fall være godt over de 289 plassene som er nødvendig for å få flertall i parlamentet.

• Les også: Kvinnerevolusjon i den nye franske regjeringen
• Les også: Lønnsnedgang for fransk president

Artikkelen fortsetter under bildet.

Intet gjennombrudd for Front National

Høyreekstreme Marine Le Pen overrasket ved å få 18,8 prosent av stemmene under første valgomgang av presidentvalget 22. april.

Etter brakvalget gjorde hun det klart at neste mål var å gjøre det godt i parlamentsvalget og at hennes Front National skulle komme inn med en stor gruppe i nasjonalforsamlingen.

Meningsmålingene tyder imidlertid ikke på noen suksess for de høyreekstreme.

Ifølge den siste målingen ligger Front National an til å få mellom null og tre plasser i parlamentet.