NRK Meny
Normal

I dag kan være starten på slutten for Storbritannia

ABERDEEN (NRK.no): I dag er første dagen av det som kan bli Storbritannias siste år, om ett år kan nemlig Skottland stemme seg ut av unionen med England, Nord-Irland og Wales.

QUEBEC-SCOTLAND/ To match Insight QUEBEC-SCOTLAND/

James Wallace med tydelig beskjed. Han vil stemme over en skotsk løsrivelse fra Storbritannia. Det får han sjansen til om akkurat ett år.

Foto: DAVID MOIR / Reuters

– Å herregud, ja, det skulle blitt fint! Hvem skal da betale pensjonen min?

Responsen på klingende skotsk fra drosjesjåføren vår kommer kontant når vi nevner folkeavstemningen om skotsk uavhengighet.

Vi er på vei inn i til det som gjerne kalles Europas oljehovedstad, Stavangers vennskapsby – granittbyen Aberdeen. Mannen bak rattet sier med en rå latter at han kan spare oss turen, han kan godt fortelle oss om fordelene og ulempene, og så deretter kjøre oss ut til flyplassen igjen. Vi avslår høflig.

Klar motstand

Foreløpig viser meningsmålingene en klar seier til motstanderne av løsrivelse fra Storbritannia, men alle regner med hard kamp de neste 365 dagene. For det er utvilsomt en debatt, en vanskelig debatt.

Mange skotter forstår ennå ikke helt hva det vil innebære å løsrive seg fra Storbritannia, og de to kampanjene for og imot forteller to relativt forskjellige historier om hva det vil bety.

NRK møter ekteparet Charles og Jill Walker utenfor togstasjonen i Aberdeen, de er begge motstandere av at Skottland skal bli en nytt land.

Jill og Charles Walker

Ekteparet Jill og Charles Walker er redde for hvordan en eventuell løsrivelse kan påvirke den skotske økonomien.

Foto: Johan E. Bull / NRK

-Jeg mener det ville være galt å rive seg løs fra Storbritannia nå, sier Charles Walker, jeg tror nok det vil bli økt selvbestemmelse her, men vi bør ikke være helt på egen hånd.

Kona Jill er enig.

– Vi gjør det så bra som Storbritannia, jeg ser ingen fordel med å være alene.

– Hva frykter dere ved en løsrivelse?

– Veldig usikker på hva som vil skje med økonomien, og det er mye usikkerhet generelt. Jeg frykter det kan bli et steg inni mørket, sier Charles Walker.

Ingen av dem tror på et flertall for løsrivelse i avstemningen om ett år.

Nasjonalister i vekst

Det er det skotske nasjonalistpartiet med lederen Alex Salmond i spissen som har kjempet for folkeavstemningen. Selv om skottene fikk sitt eget parlament i 1999, har ikke det vært nok, det skotske nasjonalistpartiet vil at alle avgjørelsene skal tas i nord, ikke nede i London.

Ved forrige parlamentsvalg i Skottland i 2011, vant nasjonalistene hele 69 av de 129 plassene, og har dermed flertall. Dermed fikk de også stemt gjennom et forslag om folkeavstemning 18. september neste år.

Dersom de går tapende ut av folkeavstemningen, tror mange kommentatorer det kan få stor innvirkning på oppslutningen ved neste valg. Motstanderne av løsrivelse sier det kan komme til å koste skotske skattebetalere dyrt å bli et eget land.

Viseministeren for Skottland, Nicola Sturgeon sa til BBC radio i dag morges at de har mer enn råd til å rive seg løs fra unionen.

BRITAIN/ Scottish National Party deputy leader Nicola Sturgeon delivers her speech to delegates during their conference in Inverness

Visestatsminister Nicola Sturgeon mener Skottland har råd til å bli selvstendige.

Foto: DAVID MOIR / Reuters

– Vi skotter har generert mer skatt per hode enn Storbritannia totalt, så det er ingen tvil om at vi kan være uavhengig, spørsmålet er om vi skal være det. Argumentet mitt er enkelt: Det er bedre å ta avgjørelser om Skottland her i Skottland, sa ministeren.

Flertall for motstanderne

Men selv om nasjonalistpartiet har et flertall i parlamentet, har ikke kampsaken deres flertall blant folk, meningsmålinger publisert i dag, viser at halvparten av folket fortsatt vil at Skottland skal være en del av Storbritannia.

En meningsmåling i The Times viser at 52 prosent sier nei til løsrivelse, mens 32 sier ja. Fortsatt har 13 prosent ikke bestemt seg, mens to prosent sier de ikke kommer til å bestemme seg. En måling i The Guardian viser samme forhold, men der svarer 16 prosent «vet ikke».

De fleste er likevel enige om at tallene etter all sannsynlighet vil endre seg i innspurten, men forspranget er stort for nei-siden. I avstemningen er det kun skotter med postadresse i Skottland som får stemme.

– Hadde folkeavstemningen blitt avholdt i dag, ville det blitt nei, sier Lewis MacDonald, parlamentsmedlem i Skottland for det arbeiderpartiet, Labour.

Han og partiet ønsker å fortsatt kunne kalle seg briter.

– Du tør ikke spå utfallet?

– Nei, dersom jeg kunne forutse utfallet, burde jeg vært et helt annet sted, ler han.

Det skotske nasjonalistpartiet satser på sin side knallhardt på alle de som ikke har bestemt seg ennå, og tviholder på at de har troen på seier, uansett meningsmålinger.

Partiet har også foreslått å senke aldersgrensen for å få stemme til 16 år, med håp om at det kan påvirke utfallet i deres favør.

Årelang strid

Spørsmålet om et uavhengig Skottland har dukket opp med jevne mellomrom siden landsdelen inngikk en politisk union med England i 1707. Om ett år vil trolig spørsmålet få en avklaring, iallfall for en stund.

Blir resultatet slik meningsmålingene antyder, vil neppe det skotske nasjonalistpartiet gi seg med det. Skjønt det kan gå flere tiår til neste gang det blir avholdt en folkeavstemning i spørsmålet dersom Skottland forblir britisk.

Irritasjonen over politikerne i London, og hvor lite de vet om skottene, er stor, selv om mange også liker tryggheten det gir.

NRK møter Ian Smith, oljearbeider, og bosatt langt nordøst for fastlandet, på en av Shetlandsøyene. Han vil gå enda lenger enn nasjonalistene, han vil også ha et uavhengig Shetland.

– Med oljeindustrien som har vært på Shetland siden 80-tallet har samfunnet der nytt svært godt av pengene oljen har innbrakt. Vår lokale politiske leder mener vi bør vurdere løsrivelse selv på sikt, sier han

Ian Smith

Ian Smith ønsker også at Shetland løsriver seg fra både Skottland og Storbritannia.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Hva med Skottland?

– Jeg mener Skottland har de riktige ressursene som trengs for å stå på egne ben, gitt at landet styres riktig, skyter han inn.

Utenfor Aberdeens største kjøpesenter treffer vi også Claire Davidson, hun er uenig med oljearbeideren fra Shetland.

Claire Davidson

Claire Davidson er usikker på om en folkeavstemming er veien å gå.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Jeg er ikke veldig politisk opptatt men jeg er usikker på om en folkeavstemning er veien å gå. Jeg tror ikke på uavhengighet, jeg synes vi skal forbli integrert.

Vanskelig avklaringer

En ting er økonomien, noe helt annet er hvordan et nytt europeisk land skal forholde seg til resten av omverdenen. Nasjonalistene ønsker at et løsrevet Skottland skal være medlem i både EU og NATO, men er i dag kun medlem som del av Storbritannia.

Storbritannia er, sammen med Irland ikke medlem av Schengen-avtalen om åpne grenser, slik resten av Europa er. Nye EU-land kan ikke velge bort Schengen-avtalen, og kan følgelig bli et Schengen område mellom England og Nord-Irland. Spørsmålene er mange, og det er kun 365 dager igjen til å besvare dem på.

På vei til flyplassen igjen, har vi en annen drosjesjåfør, han orker ikke engang snakke om folkeavstemningen, han er lei av den for lengst.

– Jeg husker ikke sist jeg åpnet en avis eller så en nyhetssending. Jeg får med meg mer enn nok fra passasjerer her i bilen.

Og han kan nok regne med langt mer folkeavstemningsprat i løpet av det som kan bli Storbritannias 12 siste måneder.

SCOTLAND-REFERENDUM/ Scotland's First Minister and leader of the Scottish National Party Alex Salmond and his deputy leader Nicola Sturgeon walk in front of a sign indicating the date of Scotland's independence referendum outside the Scottish Parliament in Edinburgh

18. september 2014 kan bli dagen Skottland får sin uavhengighet.

Foto: DAVID MOIR / Reuters
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt