Normal

– Kan være ISILs første grep om Bagdad

– ISIL har nå bortimot omringet Bagdad og har med helgens nye erobringer tatt kontroll over grunnleggende elementer som Bagdad trenger, sier Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.

ISIL-krigere i Mosul i Nord-Irak

ISIL erobrer stadig nye byer i Irak. – Det gir en forestilling i verden om at ISIL er veldig sterke, noe som alltid tiltrekker seg enkelte grupper, som unge, frustrerte, arabiske menn, sier forsker Cecilie Hellestveit. Dette bildet er av ISIL-krigere i byen Mosul i Nord-Irak i juni.

Foto: STR / Ap

Søndag ble det klart at den ekstremistiske opprørsgruppen ISIL har tatt kontroll over to nye byer i Nord-Irak, Zumar og Sinjar, og fem oljeinstallasjoner som ligger i samme område.

Ifølge FN kan så mange som 200.000 mennesker ha søkt tilflukt i Sinjar-fjellene. Flyktninger forteller at de risikerer å bli drept alle sammen.

I tillegg har ISIL fått kontroll over Mosul-dammen, som er Iraks største demning. Erobringen kan gi islamistene muligheten til å oversvømme sentrale byer i Irak – eller de kan holde tilbake vannet, som er en livsnødvendig ressurs.

– Mosul-dammen har ISIL hatt i kikkerten en stund, sier Cecilie Hellestveit, forsker ved International Law and Policy Institute i Oslo.

– Kan stoppe både kloakkanlegg, strøm– og vannforsyning

Røyk stiger opp ved oljeraffineriet Beiji i Irak

I slutten av juni sa ISIL at de hadde tatt full kontroll over Iraks største oljeraffineri i Baiji, nord for Bagdad. Her ser man røyk stige opp ved oljeraffineriet.

Foto: Uncredited / Ap

– Siden de har kontroll over et stort oljeraffineri og i tillegg nå har tilgang på vannet, er det i praksis sånn at de kan stoppe både kloakkanlegg, strømforsyning og vannforsyning. Derfor spekuleres det i om de nå ønsker å få kontroll over infrastruktur i Irak, slik at det gir dem et grep om Bagdad.

ISIL har erklært at de ønsker å ta Bagdad, noe som i utgangspunktet betegnes som en vanskelig oppgave for det som Hellestveit kaller «en relativt skrinn gjeng».

– Nå er de imidlertid i en situasjon hvor de bortimot har omringet Bagdad, og Mosul-dammen gir dem kontroll over basale elementer som Bagdad trenger. Det gir dem et pressmiddel, sier Hellestveit.

Hun legger til at ISIL alternativt vil bruke de nye erobringene til å befeste sin egen posisjon der de allerede er.

– I Midtøsten er olje det sorte gullet, mens vannet er det rene gullet. Det gir en veldig kontroll over egne områder dersom de kan kontrollere vanntilgangen selv. Å ha kontroll over infrastruktur gir dem en mulighet til å opprettholde og befeste seg i de områdene de allerede har, sier Hellestveit.

– Fremstår sterkere enn de er

ISIL, som står for Den islamske staten i Irak og Levanten, anser sjiamuslimer og alle andre som ikke følger deres ekstreme tolkning av islam, som vantro som fortjener å bli drept. Ifølge gruppen har den nå skiftet navn til Den islamske stat, med forkortelsen IS.

Cecilie Hellestveit ekspert folkerett og Midtøsten

– Ved å erobre byer, fremstår ISIL sterkere enn de er. Det kan tiltrekke seg flere medlemmer, sier forsker Cecilie Hellestveit.

Foto: Privat

At gruppen nå i stadig større grad erobrer nye byer, og ikke bare ørkenområder, kan ha mye å si for rekrutteringen til opprørsgruppen, tror Hellestveit.

Forskeren understreker at ISIL fremdeles er en liten gruppe, men at de med fremrykkingen i byer fremstår sterkere enn de i realiteten er.

– De er da på offensiven på en måte som gjør det vanskelig å snu forestillingen om at de er veldig sterke. De er nok ikke veldig sterke ennå, men ved å erobre byer, fremstår de sterkere enn de er, sier Hellestveit.

– Det gir en forestilling ut i verden om ISILs styrke, og det tiltrekker seg alltid enkelte grupper, som unge, frustrerte, arabiske menn. Det kan lett bli mange flere menn med våpen enn det opprinnelig er. Slik blir ISILs styrke mye større rent praktisk med tanke på antall medlemmer, men også politisk.

Laster Twitter-innhold

Terrorforsker: – Norske borgere har kjempet med ISIL

Terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt sier at norske borgere som slutter seg til denne gruppen, ikke lenger bare kjemper for frigjøring i Syria, men at de nå også deltar i kamper for ISIL i Irak.

– I 2011 og 2012 var det snakk om en nasjonal frigjøring. Men de som har reist fra Norge siden 2013, har sluttet seg til de mest radikale gruppene og kjemper blant annet med ISIL – og ikke lenger bare i Syria, men også i Irak, sier Hegghammer.

Så langt har ikke ISIL sentralt sendt folk til terrorvirksomhet i Europa, slik Al Qaida har gjort. Dette kan imidlertid endre seg, påpeker Hegghammer.

– En vestlig involvering i Irak kan trigge det. ISIL har allerede lovet hevn hvis USA får en større rolle i å støtte Irak, sier han.

Mener utviklingen er foruroligende

Det er nå erklært full beredskap for både de kurdiske sikkerhetsstyrkene og de irakiske regjeringsstyrkene, men det er ennå uvisst om noen klarer å stanse ISILs fremgang.

– Helgens meldinger illustrerer at forsøkene på å stanse ISILs evne til å få lokalbefolkningen over på sin side, har mislyktes. Å få Bagdad til å strekke ut en hånd til de byene, og få folk til å reise seg mot ISIL når de kommer, har mislyktes. Det er foruroligende, for det gir ISIL muligheten til å befeste sin posisjon i de områdene de kontrollerer, sier Cecilie Hellestveit.

ISILs fremmarsj har økt presset på irakiske politikere til å gå sammen om en samlingsregjering som er i stand til å svare på opprøret. Hittil har den sjiamuslimske statsministeren Nouri al-Maliki tviholdt på makten og nektet å gå av.

Frykter blodbad

USA støtter Irak med militær rådgivning, etterretning og utstyr. Men Per Christian Gundersen, kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole, tror ikke en amerikansk inngripen for å stoppe ISIL er aktuelt. Til det har amerikanerne de langvarige militære engasjementene i Irak og Afghanistan for friskt i minne.

Per-Christian Gundersen, kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole

Per-Christian Gundersen ved Forsvarets Høgskole betegner ISILs fremgangsmåte som bestialsk og dedikert.

Foto: Håvard Gundersen / NRK

Gundersen er overrasket over at ISIL har kommet så langt som de har.

– De er ekstreme i sin tolkning av Islam, og har i utgangspunktet begrenset støtte i den syriske og irakiske befolkningen. De har klart å sluke mindre opprørsgrupper, både på grunn av frykt og det at disse gruppene har sett det som formålstjenelig å støtte ISIL, sier han til NRK.

Han mener ISIL kommer til å gå på et nederlag dersom de prøver å erobre Bagdad, men han frykter det kan bli et blodbad.

– Jeg tror de vil snart har nådd sitt potensial. Kjernen av ISIL er ikke spesielt stor, men de har mange sunnimuslimske grupper og klaner som ser fordelene nå ved å knytte seg til denne gruppen. Dette kan selvfølgelig endre seg. ISIL konfiskerte mye amerikansk materiell fra den irakiske regjeringshæren i Mosul, men baserer seg primært på små mobile enheter og enkle våpensystemer, sier Gundersen.

– Deres bestialske og dedikerte fremgangsmåte under kamp er utvilsomt en styrke som bidrar til frykt hos motstanderne. Men en samlet kraft vil klare å slå dette tilbake.

Gundersen innrømmer likevel at det kom som en overraskelse at ISIL i juni klarte å erobre den nordirakiske byen Mosul.

– At en liten gruppe i pickuper skulle klare å slå ut en regjeringsstyrke på 30.000 mann, er oppsiktsvekkende, sier han.

– Irak er i utgangspunktet overlegent godt utrustet

Gundersen mener Irak i utgangspunktet er overlegent godt utrustet i forhold til ISIL. Med sterke militære ledere, bedre moral og treningsstandard, burde regjeringsstyrkene slått ned gruppen, mener han.

Han mener mye av dagens problemer kan spores tilbake til amerikanernes oppløsning av den irakiske hæren i 2003.

– Den militære ledelsesstrukturen ble avsatt, og kompetanse og erfaring gikk tapt. Nå skal flere av de sunnimuslimske militære lederne ha blitt rekruttert av ISIL. For Irak tar det mange år å bygge opp en hær igjen. Da ISIL erobret Mosul, flyktet regjeringsstyrkene og la igjen klær og våpen. Det er til og med antydet at ISIL fikk tak i Black Hawk-helikoper, sier Gundersen.

– I tillegg til dette har al-Maliki brukt ressursene til å styrke beredskapen rundt Bagdad og ikke vært så opptatt av å opprettholde en høy standard på de militære styrkene i nord, altså de sunni-dominerte områdene.

ISIL har vokst seg stadig større i Midtøsten. Den norske etterretningssjefen Kjell Grandhagen sier ISIL er en trussel vi må ta på alvor.

ISIL har vokst seg stadig større i Midtøsten. Den norske etterretningssjefen Kjell Grandhagen sier ISIL er en trussel vi må ta på alvor. (Reporter: Trude Bakke)

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt