Åpner for å betale erstatning til libyske sivile

– Det foreligger ingen plikt til å betale uten slik erstatning, og det er gode grunner til det. Men hvis det er konkrete enkelttilfeller, som for eksempel blir fremmet av libyske myndigheter, er det sikkert mulig å se på det. Men i utgangspunktet har ikke NATO tenkt til å betale ut dette, sier forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK.no.

– Det er i og for seg bra at de åpner for dette, men NATO bør ikke hvile på libyske myndigheter, de må undersøke dette selv. Og det mener også FN, sier Jan Egeland, Europadirektør i Human Rights Watch, som i dag la frem en rapport som viser at de har grunn til å tro at forsvarsalliansen bombet sivile mål i Libya.

• Les: – NATO har ikke ønsket å etterforske sivile tap i Libya

– 72 sivile drept

I rapporten kommer det frem at NATO bombet åtte steder hvor til sammen 72 sivile ble drept.

– 20 kvinner og 24 barn ble definitivt drept av NATOs bomber. Det er færre sivile drap enn det Russland, Sør-Afrika, India og andre kritikere av bombingen hevder det var. NATO gjorde mye for å unngå sivile tap, men det er flere sivile tap enn det NATO har erkjent, sier Egeland.

• Les: NATO erkjenner at sivile ble drept i bombetokt

– NATO har ikke selv ønsket å undersøke hva som skjedde og har heller ikke erstattet familiene til de som er døde, sier Egeland, som er enig med Barth Eide i at de ikke har en plikt så lenge det er tvil.

– Så lenge de ikke vet hva som har skjedd har de ikke en plikt, men undersøkelser ville avdekket hva som skjedde, sier Egeland.

– Jeg mener at Nato har gått svært langt i å legge frem og skaffe til veie informasjon om målutvelgelse og våpen. Så er det viktig å skjønne at i det konfliktkaoset som var i Libya i fjor, så er det umulig å ha absolutt innsikt i det som skjedde nede på bakken i det en bombe traff et militært mål, sier Barth Eide.

– Derfor ligger uenigheten i det Human Rights Watch kaller for lite opplyst, mens NATO mener de har gitt den informasjon det er mulig å gi om de konkrete sakene.

Avviser brudd på folkeretten

Norge kom tidlig med i operasjonen, men trakk seg ut den 1. august. I løpet av de fire månedene norske jagerflyene fløy over Libya slapp de 567 bomber på 615 oppdrag. Hvorvidt det er i disse aksjonene eller i noen av de andre 26.000 oppdragene NATO-landene gjennomførte at sivile ble drept vites ikke.

– Dette var en operasjon som på alle måter skulle følge folkeretten, og den sier: er det berettiget tvil om sivile tap så skal man undersøke konsekvensene. Videre sier den at dersom det var ulovlige angrep, på for eksempel mål hvor det var større sivil tilstedeværelse enn militær tilstedeværelse så skal man erstatte de etterlatte etter de døde, sier Egeland.

– Det foreligger, slik jeg kan se det, ingen påstander om at det har vært brudd på humanitærretten, eller folkeretten. Det at sivile liv kan gå tapt i en slik krig er nesten uungålig. Men det er ikke et brudd på humanitærretten at det skjer, når det skjer som en utilsiktet skadevirkning, sier Barth Eide.

– Det som hadde vært dypt beklagelig er hvis man med viten og vilje hadde angrepet sivile mål, men det kan ikke vi se er tilfelle.

NATO har tidligere sagt at de så langt det var mulig forsøkte å hindre at sivile ble drept, men det er ikke det samme som brudd på folkeretten, ifølge Barth Eide.

– Jeg tror at forvirringen har oppstått fordi noen tror at humanitærretten dreier seg om at ingen sivile skal bli drept, men det er ikke det Genèvekonvensjonene sier. Der går det frem at de stridene partene skal ta alle mulige hensyn og respektere de grunnleggende prinsippene om å skille mellom stridene og ikke-stridene og proporsjonalitet.

– Vi anser at vi har holdt oss langt innenfor humanitærretten og folkeretten, understreker Barth Eide.