De siste dagene har NRK Svarer fått en rekke spørsmål om Nato.
Sverige og Finland leverte onsdag søknader om å få bli med i Nato. Men det er ingen automatikk i at de får bli med i alliansen. Alle 30 Nato-medlemmer må nemlig gå med på det.
Her kan du lese noen spørsmål og ekspertenes svar.
Hvor stor er faren i Sverige og Finland nå?
Mange stiller spørsmål om sikkerheten i våre to naboland frem de eventuelt blir Nato-medlemmer.
– Det er viktig at søknadene ble levert i god tid før Nato skal ha sitt toppmøte i Madrid 29. til 30. juni, sier Bjørn Olav Knutsen. Han er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Under toppmøtet skal statsledere og regjeringssjefene diskutere veien videre.
Det som kan skje nå, er at enkelte Nato-land utsteder sikkerhetsgarantier til Sverige og Finland. Ifølge Knutsen kan dette virke avskrekkende på Russland.
Landene er dessuten med i EU. Det betyr at de samarbeider med Nato.
– Det som gjør Nato-medlemskapet annerledes, er selvsagt at det inkluderer USA. Det er fortsatt den mektigste militærmakten i verden, sier professor Gunhild Hoogensen Gjørv.
Nato fikk onsdag Nato-søknadene fra Finland og Sverige. Her er generalsekretær Jens Stoltenberg med Nato-ambassadørene Klaus Korhonen og Axel Wernhoff.
Foto: JOHANNA GERON / APKan Nato utvide i øst?
Nato ble etablert i 1949. 12 land var med fra start.
– Alliansen hadde tre primæroppgaver: Å holde Russland ute, amerikanerne inne og tyskerne nede, sier Tanja Ellingsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Nord universitet.
Det finnes historiske argumenter for at alliansen ikke skal utvides mot øst.
Sovjetunionen og Warszawapakten gikk i oppløsning i 1991. Men Nato besto, mye på grunn av Tyskland. Mange fryktet et samlet Tyskland, på begge sider av jernteppet, sier Ellingsen:
– Mikhail Gorbatsjov fryktet imidlertid et nøytralt Tyskland mer enn et samlet et, noe som innebar at selv Russland ikke ønsket at Nato skulle gå i oppløsning.
Mikhail Gorbatsjov var den siste lederen av Sovjetunionen. Han fryktet et nøytralt Tyskland.
Foto: Marcy Nighswander / ApTo pluss fire-avtalen ble signert i 1990. Den sier ingenting om fremtidig Nato-ekspansjon østover. Ellingsen påpeker at det likevel har vært en forventning i avtalen om at Nato ikke skal utvide østover.
Kan Tyrkia kastes ut av Nato?
Tyrkia har blokkert det første trinnet i Nato-prosessen for Sverige og Finland. Nå lurer mange på om Tyrkia kan utestenges fra Nato.
Så enkelt er det ikke. Nato kan ikke bare fjerne et medlem, forklarer professor Gjørv:
– Det har med andre ord blitt praksis å bruke diplomati til å påvirke medlemmet, eller vente på at «det går over».
Hun legger til at det sjelden er lurt å avvise medlemmer.
– Inkludering og forhandling spiller en veldig viktig rolle nå.
Gunhild Hoogensen Gjørv er professor i sikkerhetsstudier ved UiT, Norges arktiske universitet.
Foto: Kristina Kalinina / NRKHva skjer i Norge hvis Sverige og Finland blir med?
Det norske forsvaret og organiseringen av det vil trolig endres hvis våre to naboland blir med i Nato. Stikkord her er tettere samarbeid og fellesskap.
Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, sier den store redselen for Norge har vært å bli alene med Russland i nord.
– Med Finland og Sverige som medlemmer er denne risikoen mye, mye mindre. Dermed kan de tre landene dele avskrekkende og beroligende oppgaver seg imellom. Mindre faller på Norge, sier Neumann.
Norge har vært Nato-medlem siden 1949.
Foto: YVES HERMAN / ReutersHar Russland gjort et solid mageplask?
Ukrainas ønske om å bli med i Nato skal være en viktig grunn for Russlands invasjon.
Nå har altså Sverige og Finland søkt om medlemskap. Alliansen kan bli større enn den var før krigen brøt ut.
Pål Skedsmo, seniorforsker ved Fridtjof Nansen institutt, mener krigen åpenbart ikke har gått slik Putin og Russland tenkte. Verken selve krigføringen eller reaksjonene fra vestlige land.
– Vesten har nok stått mer samlet i sin respons enn Putin så for seg. Og det er en nesestyver at Finland og Sverige vil inn i Nato.
Samtidig påpeker Skedsmo at en samlet front fra Vesten ikke nødvendigvis omfatter «resten».
– Russlands krigføring har nok mer støtte i Kina og i Latin-Amerika enn vi helt får med oss.