NRK Meny
Urix forklarer

Kan bli mer spennende enn presidentvalget

Demokratene setter inn støtet for å kapre den nest viktigste gevinsten etter Det hvite hus: Kontroll over Senatet.

Kongressbygningen i Washington, D.C.

REELL MAKT: Selv om Demokratene får presidenten er det i Kongressen presidentens handlingsrom sikres.

Foto: JIM YOUNG / REUTERS

Selv om en Trump-seier ikke kan utelukkes, er det mye som tilsier at det blir Hillary Clinton overtar som verdens mektigste person 20. januar neste år.

Men en presidents handlingsrom avgjøres i aller høyeste grad av Kongressen.

Bare spør Barack Obama. De to siste årene har han slitt med en nasjonalforsamling der Republikanerne har hatt flertall i begge kamrene og blokkert det meste av det han har foreslått.

8. november er det ikke bare USAs neste president som skal velges, men også 34 senatorer og hele Representantenes hus med sine 435 medlemmer. Og Demokratene har et godt håp om å gjenvinne kontrollen over Senatet.

I dag har de 46 plasser (inkludert to uavhengige som alltid stemmer demokratisk), mens Republikanerne har 54.

Hvorfor tror de på et maktskifte?

Bare en tredel av senatorene er på valg i år. Uheldigvis for Republikanerne har de 24 av de 34 som må kjempe om velgernes gunst.

Uheldigvis fordi valg er politikkens ekstremsport.

Skjebnen til fem republikanske senatorer er høyst usikker, ifølge beregningene til Real Clear Politics. De stiller til valg i Pennsylvania, Nord-Carolina, New Hampshire, Missouri og Florida. I tillegg skal en åpen plass etter avtroppende republikansk senator Dan Coats i Indiana besettes.

Senator Kelly Ayotte (R) og utfordrer guvernør Maggie Hassan (D) i New Hampshire

Den republikanske senatoren Kelly Ayotte (til venstre) og utfordreren guvernør Maggie Hassan (D) i New Hampshire.

Foto: Jim Cole / Ap

Nettstedet Ballotpedia opererer med ni såkalte "toss-ups", altså delstater der resultatet kan gå begge veier. De tar også med Illinois og Wisconsin og legger dermed til ytterligere to republikanske senatorer som kjemper for sine politiske liv.

Demokratene har ifølge begge oversiktene kun én plass som reelt sett står på spill – den til avtroppende Nevada-senator Harry Reid.

Demokratene trenger å vinne fem plasser til for å få rent flertall i Senatet. Men de kan klare seg med fire hvis Clinton blir president. Ved en 50–50 avstemning i Senatet trer nemlig visepresidenten inn i rollen som Senatets president og avgjør saken med sin stemme.

Republikanerne tåler ikke mer enn tre tap på valgdagen før de mister sitt flertall. Men kan altså klare seg med fire hvis Trump blir president.

Og hva med det andre kammeret i Kongressen? I Representantenes hus har Republikanerne et solid flertall på 246 mot Demokratenes 186 plasser. (Det er for tiden tre plasser som ikke er besatt).

Bare de mest optimistiske demokratene tror på et maktskifte der.

Hvor viktig er Senatet for presidenten?

I tillegg til sin lovgivende makt har Senatet flere andre viktige funksjoner.

Regjeringsmedlemmer, føderale dommere, ambassadører og andre høyere embetsmenn som presidenten utnevner må godkjennes av Senatet. Senatet må også gi sin tilslutning til internasjonale avtaler som presidenten har inngått og dømmer i riksrettssaker.

Kampen om utnevnelsen av en ny høyesterettsdommer etter avdøde Antonin Scalia understreker hvor mye makt Senatet har og hvordan den kan brukes.

Det republikanske flertallet har blokkert utnevnelsen av Obamas kandidat Merrick Garland siden mars og sier han ikke vil bli godkjent.

I dag er det fire liberale og fire konservative høyesterettsdommere som sitter på livstid eller til de selv velger å trekke seg. USAs høyesterett har siste ord i saker av stor politisk og sosial betydning for det amerikanske samfunnet.

Enhver amerikansk president ønsker å utnevne så mange høyesterettsdommere som mulig for å sikre en vedvarende liberal eller konservativ dreining som overlever hans eller hennes tid i Det hvite hus.

Er det uvanlig at Kongressen og presidenten er fra forskjellige partier?

Nei, det er heller unntaket enn regelen. Alle presidenter siden Ronald Reagan har i løpet av sin periode måttet forholde seg til en kongress der opposisjonen kontrollerte det ene eller begge kamrene.

Barack Obama var heldig de to første årene av sin presidenttid. Da hadde Demokratene flertall i både Senatet og i Representantenes hus.

Det var da noen av hans viktigste saker som helsereformen, den økonomiske redningspakken og reformer i finansnæringen ble vedtatt.

Men allerede i mellomvalget i 2010 ble det en radikal endring. Ikke bare tapte presidentens parti plasser, noe som er helt vanlig i et mellomvalg. Demokratene gikk på det største smellet i et kongressvalg siden 1948.

Tea Party-bevegelsen sikret Republikanerne flertallet i Representantenes hus med 63 nye mandater.

I 2014 gjenerobret de også kontrollen over Senatet og satte en stopper for det de har kunnet av president Obamas politiske utspill.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt