Kan bli en historisk statsminister – på feil måte

Boris Johnson kan bli den britiske statsministeren med kortest tid i stolen. Etter nederlaget i Høyesterett står han svekket tilbake, og det kreves at han må gå.

Mann utkledd som Boris Johnson i fangeklær

BORIS ER SKYLDIG: Høyesterett har slått fast at den britiske statsministeren brøt loven. Han kan bli tvunget til å gå av, men neppe bli sendt i fengsel. Bildet viser en person utkledd som en karikatur av Boris Johnson.

Foto: Matt Dunham / AP

For to måneder siden, 24. juli, ble Boris Johnson statsminister i Storbritannia. Kravet fra opposisjonen er at han nå forlater Downing Street.

Høyestrett har slått fast at han brøt loven da han rådet dronning Elizabeth II om å suspendere parlamentet.

– Jeg inviterer Boris Johnson til å vurdere sin stilling og til å bli den kortest sittende statsministeren noensinne, sa Corbyn på Labours partikonferanse i Brighton da nyheten ble kjent.

Johnsen er i New York på FN-toppmøte. Han sier han tar avgjørelsen til etterretning og at han vil respektere den.

– Jeg mener det er en feil avgjørelse, men nå vil vi fortsette og parlamentet vil møtes, sa Johnson til pressen.

Kilder i Downing Street sier til AP at Johnson ikke vil trekke seg. Det er mulig at han selv ikke har makt over den avgjørelsen.

Tidligere britisk statsminister George Canning

DØDE SOM STATSMINISTER: George Canning var syk da han fikk vervet i 1827, og ble bare dårligere. Med fire måneder totalt som statsminister ligger han nå øverst på listen.

Foto: Wikimedia

Må holde i to måneder til

Dersom Johnson blir tvunget til å gå innen 24. november, vil han få den kanskje lite ærerike plassen øverst på listen over britiske statsministere med kort tid i stolen.

Rekorden tilhører nå George Canning, som fikk nyte makten i bare fire måneder i 1827 før han døde.

Det er mye som skal skje innen disse to månedene. Planen er fortsatt at Storbritannia skal forlate EU 31. oktober, selv om denne siste hendelsen gjennom omveier kan få konsekvenser for det.

– Jeg tror at denne avgjørelsen fra Høyesterett har ført til at pilen peker litt mer på «remain», altså at Storbritannia ikke kommer til å gå ut av unionen, sier førstelektor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg.

Øivind Bratberg

KAN HA PÅVIRKNING PÅ BREXIT: Førstelektor Øivind Bratberg poengterer at kjennelsen fra høyesterett er adskilt fra spørsmålet om Storbritannia kommer til å forlate unionen, men mener den likevel kan ha en innflytelse.

Foto: UIO

– Stort nederlag.

Corbyn får støtte fra de skotske og walisiske nasjonalistpartiene SNP og Plaid Cymru, som begge mener Johnson bør gå av.

Også uavhengige analytikere mener at posisjonen til Boris Johnson nå er meget vanskelig.

– Johnson er åpenbart svekket, og det kommer krav om at han må gå av, sier historieprofessor Kristian Steinnes ved NTNU.

Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder, mener det er en svekket statsminister som sitter igjen.

– Johnson er helt klart svekket etter kjennelsen. Dette er også et slag for hans brexit-strategi, sier Mustad.

Demonstranter som vil at Storbritannia blir i EU

HÅPER FORTSATT: EU-motstanderne vant folkeavstemningen, men de som ønsker at Storbritannia skal bli værende i EU kan nå ha fått litt mer vind i seilene.

Foto: Matt Dunham / AP

Kanskje et nytt valg

Det er klart at den britiske statsministeren beveger seg på upløyd mark, og at hva som nå kommer til å skje, er uvisst.

– Det er et kolossalt nederlag for statsministeren og en historisk hendelse. Han har brutt loven og fått en kjempesmekk, sier Bratberg.

Bratberg mener Johnson sitter utsatt til, men at det ikke er klart hva som vil komme dersom han trekker seg.

– Det er vanskelig å se at partiet hans, toryene, vil trekke fram en ny fra rekkene. Jeg vil tro at det er mer sannsynlig med et nyvalg.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt