NRK Meny
Urix forklarer

Kampen om de misfornøyde i Europa

EU vil trolig puste lettet ut etter presidentvalget i Frankrike. Men både Le Pens framgang og Brexit gjør at EU-forkjemperne ikke har noen grunn til å ta sjampanjen ut av kjøleskapet med det første.

«Kampen er i gang» står det på plakaten til denne mannen. Presidentvalgkampen preget 1. mai-markeringen i Paris.

Foto: Kamil Zihnioglu / AP

Valgene i Europa den siste tiden er blitt fulgt med argusøyne. Alle spurte seg hvor sterke de høyrepopulistiske strømningene i Europa var etter Brexit og Donald Trumps valgseier i USA.

– Populismens spøkelse var overalt i nyhetsbildet. Men det ser lysere ut etter første runde av det franske valget. Nå er det mulig å forestille seg en lederduo i EU med Frankrikes Emmanuel Macron og Angela Merkel eller Martin Schulz i Tyskland, sier førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo til NRK.

I forbindelse med den 9 timers lange temasendingen «Hva nå, Europa?», har NRK sett nærmere på høyrepopulismen i fem europeiske land den siste tiden - Frankrike, Nederland, Østerrike, Tyskland og Storbritannia:

1. Frankrike

Det høyreorienterte partiet Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen sikret seg plassen videre til andre runde av presidentvalget.

Men meningsmålinger tyder på at hun er sjanseløs. Sentrumskandidaten Emmanuel Macron ser ut til å stikke av med 60 prosent av stemmene i andre runde, ifølge målinger fra IPSOS.

Le Pen

Tilhengere av Nasjonal Front gikk i 1. mai-tog i Villepinte før leder Marine Le Pen kom for å holde tale.

Foto: Alain Jocard / AFP

Macron er populist på sin måte, men er i motsetning til Le Pen en varm tilhenger av EU. Og han har støtte avTysklands Angela Merkel.

– Det tysk-franske vennskapet er uunnværlig for begge land, men også for Den europeiske union, sa Angela Merkel da Macron vant første runde.

Men Frankrike er dypt splittet. Presidentvalget står mellom en ung EU-forkjemper og en proteksjonistisk EU-motstander.

Macron er en ivrig forkjemper for det europeiske integrasjonsprosjektet og tilhengerne hans veiver både med det franske flagget og EU-flagget på sine arrangementer.

Macron vil utvikle EUs krisefond ESM til å bli et fullskala pengefond etter modell av Det internasjonale pengefondet (IMF). Og han ønsker seg en egen finansminister og et eget budsjett for eurosonens medlemmer.

Emmanuel Macron møter en representant for folket i Poitiers 29. april.

Foto: Eric Feferberg / AFP

Både Tyskland og mange andre europeiske land gratulerte EU-vennen Macron etter seieren i første runde.

Også finansmarkedene reagerte positivt.

Øivind Bratberg

EU-EKSPERT: Øivind Bratberg ved UiO.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Valgresultatet i Frankrike er en gnist inn i EUs eget prosjekt, selv om Brexit har vært en alvorlig sak, sier seniorforsker og ekspert på Storbritannia og europeisk integrasjon, sier Øivind Bratberg til NRK.

Men selv om meningsmålingene tyder på at Macron vinner, så ligger ikke Le Pen så altfor langt bak på meningsmålingene.

Aldri før har Nasjonal Front gjort det bedre og Frankrike er dypt splittet.

Analyser etter første runde av presidentvalget viser at halvparten av stemmene gikk til en EU-skeptisk kandidat.

Le Pen

«Le Pen tar feil» står det på plakaten som ble båret under 1. mai-toget i Paris. Plakaten var nok ment å skulle ha en dobbelt betydning.

Foto: Damien Meyer / AFP

Dersom man legger sammen stemmene til Marine Le Pen, Jean-Luc Mélenchon og fire-fem EU-kritiske kandidater, så stemte 17 millioner mot EU, skriver danske Politiken.

Er EU i oppløsning? Hva skjer med Europa dersom EU-skeptikeren Le Pen vinner det franske valget på søndag?
Onsdag 3. mai sender vi ni timer direkte med temaet "Hva nå, Europa?"

FØLG TEMASENDINGEN HER: Hva nå, Europa? Europa og EUs framtid er tema for den ni timer lange temasendingen.

Macron slo Le Pen med bare to prosentpoeng, eller langt under en million stemmer.

I tillegg til Brexit er dette dårlig nytt for den som frykter at et 60 års europeisk samarbeid er i ferd med å rakne.

– Dette valget er historisk, sa Marine Le Pen i sin tale på valgvaken.

I Frankrike har Marine Le Pen appell hos mange av dem som føler at globaliseringen ikke har gagnet dem. Le Pen beskriver seg selv som folkets kandidat, mens Macron blir kalt elitenes kandidat.

En kommunearbeider fjerner valgkampplakater i Toulouse 28. april 2017.

Foto: Eric Cabanis / AFP

Le Pen advarer også franskmennene mot terrorangrep og henter velgere blant dem som frykter for sikkerheten og konsekvensene av åpne grenser.

– Jeg er overbevist om at det store flertallet av franskmenn er imot globalisering, sier Le Pen.

Analytikere peker på at Le Pen i realiteten innser at hun ikke kommer til å vinne denne gangen, men at hun i stedet sikter seg inn på valget i 2022.

Det franske presidentvalget er også et tilbakeslag for de etablerte partiene, De Konservative og Sosialistene, som hver især har vært garantister for et stabilt EU.

2. Nederland

I Nederland var det store spørsmålet hvor mange som ville stemme på høyrepopulisten og EU- og innvandringsskeptiske Geert Wilders og hans parti PVV.

Svaret ble rundt 13 prosent av de stemmeberettigede.

– Dette ble kvelden da Nederland, etter Brexit og valget i USA, sa «stopp» til feil type populisme, sa statsminister Mark Rutte etter valget.

Rutte og hans høyreliberale parti VVD ble klart størst, mens Geert Wilders parti fikk hele 19 seter av 150 seter i nasjonalforsamlingen.

Lederen for det nederlandske Frihetspartiet Geert Wilders (2.t.v.), leder Frauke Petry i Alternativ for Tyskland (2.t.v.) og leder for Nasjonal Front Marine Le Pen (t.h.) holdt felles pressekonferanse i Tyskland 21. januar.

Foto: Roberto Pfeil / AFP

Valget var preget av en het diplomatisk konflikt mellom Nederland og Tyrkia.

Wilders gjorde det ikke like godt som forventet, men endte på hele 13 prosent.

– Det må sies å være solid i det ellers så liberale Nederland, sier generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité til NRK.

3. Østerrike

Østerrike var først ut. Landet kunne blitt det første EU-landet med en president fra et ytterliggående høyreparti.

Men Norbert Hofer fra Frihetspartiet FPÖ måtte erkjenne nederlaget kort tid etter at valglokalene stengte søndag 4. desember.

Norbert Hofer

Norbert Hofer fra Frihetspartiet FPÖ måtte se seg slått etter valget i Østerrike.

Foto: Ronald Zak / AP

Valget var preget av Østerrikes forhold til EU. I valgkampen tok Hofer til orde for en folkeavstemning om utmelding hvis EU blir enda mer sentralisert etter Brexit.

Men det var den uavhengige og EU-vennlige kandidaten Alexander Van der Bellen som til slutt stakk av med seieren.

– Jeg har kjempet for EU helt fra start. Jeg håpet på seier, men jeg ble overrasket over hvor stor margin jeg vant med, sa Van der Bellen etter valgseieren.

4. Tyskland

I høst er det Tyskland i sin tur. På landsbasis har det høyreorienterte AfD en oppslutning på rundt 9–10 prosent i valget til ny nasjonalforsamling.

I Tyskland er fattigdom og ulikhet blitt en større og større utfordring.

Tyskland har en større andel fattig arbeidere enn både Storbritannia og Frankrike, viser tall fra EU.

Medlemmer av partiet Alternativ for Tyskland markerte 1. mai på med å gå i tog.

Foto: Jens Meyer / AP

Kampen om de misfornøyde blir derfor beinhard foran valget i september.

Selv om både de konservative og SPD har taket på velgerne fortsatt, kan det høyreorienterte partiet Alternativ for Tyskland (AfD) bli landets tredje største parti.

5. Brexit

Samtidig som de høyreorienterte og EU-skeptiske partiene har vokst fram, er Brexit fortsatt det alvorligste tilbakeskrittet for EU.

– Man sa at integrasjonen ikke lot seg reversere, men det har Brexit motbevist, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske atlanterhavskomité.

Brexit tar fokuset vekk fra andre problemer som EU sliter med.

– Flyktningene fortsetter å komme, euroen er ikke en stabil mynt, og Russland er fortsatt en sikkerhetspolitisk utfordring, sier Hansen Bundt.

Britenes nei til videre EU-medlemskap har mange av de samme forklaringene som framveksten av de høyreorienterte partiene.

Brexit

Frityrstekte poteter er en av folkets favoritter i Storbritannia. Statsminister Theresa May har utlyst nyvalg i juni, og ønsker seg et styrket mandat i Brexit-forhandlingene med EU.

Foto: Dylan Martinez / AFP

Brexit skyldes blant annet antiglobalisering og antielitisme.

Men i Storbrtiannia er grobunnen for misnøyen annerledes enn på kontinentet.

– Det er større likheter mellom Brexit og valget av Donald Trump i USA enn mellom Brexit og det som skjer i Europa, sier Øivind Bratberg.

I Storbritannia og USA er man hardere truffet av konsekvensene av globaliseringen, og man har fått en underklasse man ikke kjenner i europeiske land på kontinentet, ifølge Bratberg.

– I Europa har antiglobaliseringen i større grad handler om såkalt islamisering og nasjonalisme, sier Bratberg.

Siste innspurt i valgkampen

Marine Le Pen langet ut mot Macron i en tale i Paris 1. mai. Hun kalte ham finansverdenens og islamistiske fundamentalisters nikkedukke.

Macron leder med over 20 prosentpoeng over Le Pen på meningsmålingene.

Kvelden søndag 7. mai får vi det endelige svaret på hvordan det vil gå i et valg der 28 prosent sier de vil la være å stemme.

Emmanuel Macron, head of the political movement En Marche !, or Onwards !, and candidate for the 2017 presidential election, attends a campaign rally in Paris

Den franske nasjonalsangen blir sunget på et valgmøte med presidentkandidat Emmanuel Macron.

Foto: Benoit Tessier / Reuters

Macron ligger an til å bli landets neste president, men allerede i 2022 får Le Pen en ny mulighet.

Til høsten får vi en ny pekepinn på hvor de store velgermassene beveger seg hen i forholdet til den Europeiske Union. Da går tyskerne til valgurnene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt