Hopp til innhold

Kampen i kulissene: Slik ble FNs klimabudskap vannet ut

Et referat fra de lukkede møtene avslører hvordan land jobbet for å endre sammendraget av en viktig klimarapport.

Alexander Slottens tegning av en nervøs jordklode.

HJELP: Kloden har god grunn til å være nervøs, men FNs klimarapport viser at vi kan klare å snu trenden om det handles raskt.

Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Oljenasjonen Saudi-Arabia ville ikke ha med at grunnen til klimaendringene er bruken av fossilt brensel.

Norge blir beskyldt for å tone ned en setning om utslipp, men sier at det er en sjokkerende misforståelse.

Dette er bare noe av det som utspilte seg i kulissene før FNs klimapanel kom med sin «siste advarsel» forrige uke. En rapport som vil forme verdens klimapolitikk i årevis.

Men det er ikke bare den vitenskapelige rapporten som vil være førende for politikken.

Mange beslutningstakere leser kun sammendraget. Der er linje for linje diskutert og påvirket av 195 land med egne interesser.

Nå har det blitt publisert et referat som avslører hva landene ønsket å endre. Referatet er skrevet av Earth Negotiations Bulletin (ENB), det eneste nettstedet som fikk høre på diskusjonene.

Her er tre eksempler på hvordan land påvirket hva som ble tatt med i sammendraget:

Saudi-Arabia ville ikke ha med oljefakta

To menn fra Saudi-Arabia hilser med nasjonalflagget under en feiring av kong Abdullah i Riyadh i mars 2011.

TOK ORDET: Referatet viser at Saudi-Arabia var blant landene som snakket aller mest. Norge er også på topplista. Bildet er fra en feiring av kongen i 2011.

Foto: AP

Finland foreslo å skrive at hovedårsaken til klimaendringer er bruken av fossilt brensel – altså olje, gass og kull. Saudi-Arabia var sterkt imot å inkludere denne setningen. Det endte med at Finlands forslag ikke kom med.

Saudi-Arabia har ikke svart på henvendelser om dette fra medier som har forsøkt å komme i kontakt.

Kina ville slette hovedfunn

Utslipp bak kinesisk flagg. Bilde fra Shanghai i 2015.

VERSTING: Kina er landet som slipper ut mest av gassene som varmer opp planeten.

Foto: Aly Song / REUTERS

Forskerne slår fast at vi må kutte to tredjedeler av utslippene våre for å ha en sjanse på å nå 1,5-gradersmålet. Kina foreslo å fjerne detaljene rundt dette.

Norge, USA, Frankrike og Storbritannia prøvde å blokkere forslaget. Det endte med at de konkrete tallene ble flyttet fra teksten til en tabell.

– Den reviderte teksten gjør konklusjonene klarere og lettere å lese og forstå, sier en talskvinne for det kinesiske utenriksdepartementet til avisen Bloomberg.

Usikker støvsuging av atmosfæren

Oslo 28. januar 1979. Filharmonisk Selskaps Orkester fremførte en såkalt Hoffnungkonsert i Konserthuset. Her sees dirigent Okko Kamu og noen av solistene på støvsuger, fra v; Øivind Berg, Robert Levin, Rie Bistrup og Eva Knardahl. I bakgrunnen skimtes noen av geværmennene som sørget for at det luktet krutt og dreiv sur røyk over det feststemte publikum.

UPRØVD: I 1979 var det støvsugerkonsert i Oslo. Nå prøver smarte folk å vende tuten oppover.

Foto: NTB

Å «støvsuge» atmosfæren for å fjerne forurensning er noe mange håper vi skal få til i fremtiden. Hvordan vet vi ikke helt enda, men hovedrapporten slår fast at vi må få det til for å nå målene våre.

Danmark og Frankrike var blant landene som ville at det skulle stå tydelig at denne teknologien er uprøvd og risikabel, slik at ingen kan lene seg tilbake og tenke at vi har løsningen på alle våre problemer.

Saudi-Arabia, Kina, New Zealand og Nederland blokkerte av ulike grunner forslaget. Det endte med at usikkerheten ble notert på et mindre synlig sted.

Norge fikk endret referatet

Her er plattformen i Oslo havn 1974. Det norske flagg i forgrunn. OSLO Juni 1974: Oljeboringsplattformen Odin Drill ( Aker H3 plattform ) bygges ved Nylands Verksted. Her plattformen på Oslo havn. Norsk flagg i forgrunnen, blå himmel i bakgrunnen.

OLJENASJON: Dette bildet er fra Oslofjorden på slutten av 70-tallet.

Foto: Er Thorberg / SCANPIX

I en viral Twitter-tråd beskylder en britisk klimajournalist Norge for å vanne ut språket om utslippskutt. Dette er også gjengitt i flere internasjonale medier.

– Jeg synes det er sjokkerende at vi blir beskyldt for dette, for det stemmer ikke, sier Aurora Stenmark i Miljødirektoratet.

Bakgrunnen var at det sto i referatet at Norge hadde fått endret ordlyden fra «dype, raske og varige utslippskutt» til «sterke utslippskutt».

Stenmark forteller at hun selv var med på å diskutere ordlyden i akkurat denne delen, og at Norge ikke ba om at disse ordene skulle fjernes. Hun mener at Norge var opptatt av at det skulle stå at det haster å kutte utslipp.

Miljødirektoratet tok kontakt med nettsiden, og nå er referatet endret slik at Norge ikke lenger er nevnt.

Klimajournalist Ajit Nranjan sin twitterpost

Klimajournalist Ajit Nranjan skrev at Norge vannet ut viktigheten av utslippskutt.

Skjermbilde av referatet før Norge tok kontakt.

Slik var referatet til Earth Negotiations Bulletin (ENB) før det norske miljødirektoratet tok kontakt med nettsiden.

Skjermbilde av referatet etter at Norge tok kontakt.

Nå står det ikke lenger hvem som tok initiativ til denne diskusjonen.

Resultatet i sammendraget av rapporten.

Slik ble teksten til slutt seende ut i sammendraget av rapporten.

NRK får opplyst at nettsiden endret referatet fordi de la merke til oppstyret og så at denne delen av referatet var misvisende.

– Norges innvending på språket ledet til endringen, men det var forfatterne av rapporten som foreslo den endelige setningen, skriver Matthew TenBruggencate i en e-post. Han er kommunikasjonsrådgiver ved instituttet som driver nettsiden.

LES MER: Her kommenterer Miljødirektoratet anklagene

Hvorfor snakket Norge så mye?

Det var syv nordmenn med på møtet. Ifølge referatet var Norge blant landene som snakket mest.

– Vi er aktive fordi dette er viktig, sier Stenmark.

Hun sier at Norge kjempet for et tydelig og forståelig språk. I referatet kommer det blant annet frem at Norge foreslo å forenkle fra «atmosfærisk sammensetning» til «luftforurensning». Forslaget fikk ikke medhold.

Aurora Stenmark, Miljødirektoratet

GOD STEMNING: Aurora Stenmark sier det går rolig for seg når landene diskuterer, selv om det er mange sterke meninger.

Foto: Ismail Akkan / NRK

Hun understreker at alt som står i sammendraget er vitenskapelig korrekt. Forfatterne bak selve rapporten har det siste ordet.

– Det høres rart ut at landene godkjenner setning for setning, men det er også den store styrken med sammendraget, sier Stenmark.

– Prosessen gjør at landene blir kjent med innholdet og enige om det faglige kunnskapsgrunnlaget. Det er kjempeviktig for klimaforhandlingene som kommer.

LES OGSÅ: 196 norske klimaforskere til NRK: Tror ikke vi når 1,5-gradersmålet

SISTE NYTT

Siste nytt