Kampen i kulissene: Slik ble FNs klimabudskap vannet ut

Oljenasjonen Saudi-Arabia ville ikke ha med at grunnen til klimaendringene er bruken av fossilt brensel.

Norge blir beskyldt for å tone ned en setning om utslipp, men sier at det er en sjokkerende misforståelse.

Dette er bare noe av det som utspilte seg i kulissene før FNs klimapanel kom med sin «siste advarsel» forrige uke. En rapport som vil forme verdens klimapolitikk i årevis.

Men det er ikke bare den vitenskapelige rapporten som vil være førende for politikken.

Mange beslutningstakere leser kun sammendraget. Der er linje for linje diskutert og påvirket av 195 land med egne interesser.

Nå har det blitt publisert et referat som avslører hva landene ønsket å endre. Referatet er skrevet av Earth Negotiations Bulletin (ENB), det eneste nettstedet som fikk høre på diskusjonene.

Her er tre eksempler på hvordan land påvirket hva som ble tatt med i sammendraget:

Saudi-Arabia ville ikke ha med oljefakta

Finland foreslo å skrive at hovedårsaken til klimaendringer er bruken av fossilt brensel – altså olje, gass og kull. Saudi-Arabia var sterkt imot å inkludere denne setningen. Det endte med at Finlands forslag ikke kom med.

Saudi-Arabia har ikke svart på henvendelser om dette fra medier som har forsøkt å komme i kontakt.

Kina ville slette hovedfunn

Forskerne slår fast at vi må kutte to tredjedeler av utslippene våre for å ha en sjanse på å nå 1,5-gradersmålet. Kina foreslo å fjerne detaljene rundt dette.

Norge, USA, Frankrike og Storbritannia prøvde å blokkere forslaget. Det endte med at de konkrete tallene ble flyttet fra teksten til en tabell.

– Den reviderte teksten gjør konklusjonene klarere og lettere å lese og forstå, sier en talskvinne for det kinesiske utenriksdepartementet til avisen Bloomberg.

Usikker støvsuging av atmosfæren

Å «støvsuge» atmosfæren for å fjerne forurensning er noe mange håper vi skal få til i fremtiden. Hvordan vet vi ikke helt enda, men hovedrapporten slår fast at vi må få det til for å nå målene våre.

Danmark og Frankrike var blant landene som ville at det skulle stå tydelig at denne teknologien er uprøvd og risikabel, slik at ingen kan lene seg tilbake og tenke at vi har løsningen på alle våre problemer.

Saudi-Arabia, Kina, New Zealand og Nederland blokkerte av ulike grunner forslaget. Det endte med at usikkerheten ble notert på et mindre synlig sted.

Norge fikk endret referatet

I en viral Twitter-tråd beskylder en britisk klimajournalist Norge for å vanne ut språket om utslippskutt. Dette er også gjengitt i flere internasjonale medier.

– Jeg synes det er sjokkerende at vi blir beskyldt for dette, for det stemmer ikke, sier Aurora Stenmark i Miljødirektoratet.

Bakgrunnen var at det sto i referatet at Norge hadde fått endret ordlyden fra «dype, raske og varige utslippskutt» til «sterke utslippskutt».

Stenmark forteller at hun selv var med på å diskutere ordlyden i akkurat denne delen, og at Norge ikke ba om at disse ordene skulle fjernes. Hun mener at Norge var opptatt av at det skulle stå at det haster å kutte utslipp.

Miljødirektoratet tok kontakt med nettsiden, og nå er referatet endret slik at Norge ikke lenger er nevnt.

NRK får opplyst at nettsiden endret referatet fordi de la merke til oppstyret og så at denne delen av referatet var misvisende.

– Norges innvending på språket ledet til endringen, men det var forfatterne av rapporten som foreslo den endelige setningen, skriver Matthew TenBruggencate i en e-post. Han er kommunikasjonsrådgiver ved instituttet som driver nettsiden.

LES MER: Her kommenterer Miljødirektoratet anklagene

Hvorfor snakket Norge så mye?

Det var syv nordmenn med på møtet. Ifølge referatet var Norge blant landene som snakket mest.

– Vi er aktive fordi dette er viktig, sier Stenmark.

Hun sier at Norge kjempet for et tydelig og forståelig språk. I referatet kommer det blant annet frem at Norge foreslo å forenkle fra «atmosfærisk sammensetning» til «luftforurensning». Forslaget fikk ikke medhold.

Hun understreker at alt som står i sammendraget er vitenskapelig korrekt. Forfatterne bak selve rapporten har det siste ordet.

– Det høres rart ut at landene godkjenner setning for setning, men det er også den store styrken med sammendraget, sier Stenmark.

– Prosessen gjør at landene blir kjent med innholdet og enige om det faglige kunnskapsgrunnlaget. Det er kjempeviktig for klimaforhandlingene som kommer.

LES OGSÅ: 196 norske klimaforskere til NRK: Tror ikke vi når 1,5-gradersmålet