NRK Meny
Normal

Kamp om sukkeret

WASHINGTON (NRK): I den amerikanske delstaten Virginia pågår det en politisk dragkamp om det fortsatt skal være lov å selge glaserte donuts uten sammalt mel på skolene. Og USAs bønder er kraftig imot ekstraskatt på mat med mye sukker.

Dunkin Donuts

FET MORO: Donuts er populært i USA, og kaloririkt. Striden i Virginia er hvor mange dager skolene skal få selge bakverket.

Foto: Uncredited / Ap

Etter lang og grundig saksbehandling er nå begge kamrene i Virginias delstatsforsamling enige. Det må simpelthen gis dispensasjon fra nasjonalt lovverk, slik at skolebarna kan få spise donuts uten sammalt mel og med honninglasur i skoletiden.

De søte, runde smultbollene med hull i midten er nesten like amerikanske som flagget. Men de er fulle av sukker og usunt fett, og som ledd i den nasjonale kampanjen mot fedme ble den slags forbudt ved føderal lov fra og med skoleåret som startet i fjor høst.

Presidentfruen som godt eksempel

Presidentens ektefelle, Michelle Obama, har personlig stilt seg bak kampanjen, dyrker grønnsaker i hagen utenfor Det hvite hus og forsøker i det hele tatt å være et godt eksempel. Men i Virginia mener de folkevalgte altså at dette er hakket for mye statlig overformynderi.

Og barna? De synes at muffins med sammalt hvetemel er et dårlig alternativ, ifølge en av foreldrene som har uttalt seg til avisa The Washington Post. Salget er halvert etter at de såkalte «smarte snacksene» ble innført, forteller Anne Jacobson.

Michelle Obama

HELSEBEVISST: Michelle Obama er engasjert i kampen mot sukker

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / Afp

Diskusjonene i Virginias senat hadde naturlig nok sine sentimentale øyeblikk. Som da senator Charles Carrico minnet om at han overlevde bra på morens kanelboller.

– Nå snakker vi om kanelboller som om de representerer dødskysset, sa den republikanske senatoren.

Demokraten Saslaw ba innstendig folk om å stemme mot loven om dispensasjon fra føderalt kostholdsreglement.

– Stem mot, med mindre du mener at amerikanerne ikke er feite nok, sa Saslaw. Han tapte den kampen.

Spørsmål om dager

Nå er det bare ett spørsmål som gjenstår, nemlig hvor mange dager i året hver skole skal kunne tillate salg av donuts og annet fint og fett bakverk på de nasjonale helsemyndighetenes fy-liste.

Målestokken er antall pengeinnsamlinger til gode formål, som korps, skoleball og annet frivillig arbeid. De er avhengige av inntektene som nå trues av statlige regler, mener donutenes tilhengere.

– 12 pengeinnsamlinger på maks fem dager hver, sier Representantenes hus i Virginia.

Allerede det er en tredel av antall skoledager i året. Men det er for lite, mener delstatens senatorer, med kanelbolle-elskeren i spissen. 30 innsamlingskampanjer av ubegrenset varighet, har Senatet vedtatt, og nå må de to kamrene forhandle seg fram til et søtt kompromiss.

Men før kompromisset blir gjeldende lov, må guvernøren signere, og guvernørens kone er venninne av Michelle Obama og forkjemper for sunn skolemat. Så nå er spekulasjonene i gang om guvernøren vil bruke sin vetorett mot smultbollene.

Michelle Obama besøker skole som lager sunn mat

SUNT FOKUS: Michelle Obama på besøk hos en skole i New York der studentene har fokus på sunn mat.

Foto: Andrew Burton / Ap

Sukkerglad

Gjennomsnittsamerikaneren er veldig glad i søtt. Det er nesten umulig å få tak i frokostblandinger uten masse sukker. Tjukke vafler eller pannekaker med lønnesirup eller sukker er standard til frokost på de fleste hoteller og moteller.

Muffins, kanelsnurr, pecan-pai med honning- eller sirupstopp, donuts og brownies – alt sammen selges i bakeavdelingen i de fleste dagligvarebutikkene. USA ligger nær verdens sukkertopp, målt i antall kilo per innbygger.

153 gram sukker hver dag, eller 1100 gram i uka, er gjennomsnittlig forbruk – inkludert sukker i alle former, som honning og frukt. Veldig mye kommer fra brus og sukkerholdige sportsdrikker, og de som trenger det mest er ofte minst opptatt av helseeffekten.

Jeg har ikke sett statistikk på politiske holdninger og kosthold, men republikanerne er nok generelt mer negative til statlige reguleringer, også når det gjelder kosthold, enn amerikanere som stemmer demokratisk. Republikanere kan selvsagt leve like sunt uten å skjelne til statens regelverk.

Reaksjoner på skatteforslag

I forrige uke blusset regelverk-debatten opp igjen for fullt på nasjonalt nivå. Et statlig utvalg presenterte sin rapport med kostholdsanbefalinger for Kongressen. Men utvalget gikk et skritt lenger – og foreslo en ekstraskatt på matvarer med høyt sukker- og saltinnhold. Skatteinntektene kunne brukes til helsefremmende tiltak, foreslo utvalget.

De foreslo også mer synlig oversikt over næringsinnhold på vanlige matvarer, og krav om sunnere mat i offentlige institusjoner og bygg.

Reaksjonene kom raskt. Formannen i Senatets landbrukskomité, Pat Roberts fra jordbruksstaten Kansas, mente utvalget hadde gått langt ut over sine fullmakter. Dette er økonomi, ikke ernæringspolitikk, sa Roberts.

Da utvalget i fjor høst presenterte et tidlig utkast som anbefalte mindre kjøtt og mer plantebasert diett, var beskjeden fra de folkevalgte klar. Utvalget skulle ligge unna alt annet enn ernæringsråd, ikke diskutere miljøpolitikk. Amerikanske bønder har sterke lobbyister i og utenfor Kongressen. Men utvalgslederen forsvarte seg med at forslaget om mindre kjøtt og ekstraskatt på sukker og salt bare var ment som en idé til videre diskusjon.

Stort overvektsproblem i USA

OVERVEKTSPROBLEM: Gjennomsnittsamerikaneren får i seg over en kilo sukker i uka.

Foto: Mark Lennihan / Ap

Gladnyhet om peanøtter

Noen nyheter om helse og mat går faktisk i bøndenes retning. Denne uka publiserte The New England Journal of Medicine resultatene av en stor undersøkelse om peanøtter og allergi.

En studie gjennomført i London på spedbarn mellom fire og elleve måneder viser at sannsynligheten for å utvikle peanøttallergi var langt mindre for dem som jevnlig ble fôret med peanøttekstrakt og peanøtter fram til femårsalderen enn for kontrollgruppen som ble holdt unna nøttene. Barnas immunsystem trenger kort sagt utfordringer for effektivt å kunne bekjempe mulige allergener senere i livet.

Så amerikanske peanøttbønder kan glede seg. Kanskje kommer peanøttekstrakt for spedbarn snart i butikkhyllene.

Skjønt, peanøtter gir mye næring, men inneholder ikke mange stoffer som kroppen virkelig trenger. Og er det én ting amerikanerne ikke trenger, er det produkter som er rike på tomme kalorier.

Sju av ti amerikanere er overvektige, og 35 prosent lider av alvorlig fedme, med en kroppsmasseindeks på over tretti. Ifølge landets helsemyndigheter er bortimot hvert femte barn mellom seks og nitten år overvektig.

Jeg var i utgangspunktet temmelig sikker på at de rike er mindre overvektige enn de fattige. Men det er ikke entydig her i USA. For i de folkegruppene med flest overvektige, nemlig svarte og hispanics, er problemet størst blant dem med relativt høy inntekt. Det vil si, det gjelder mennene. For jo mer kvinnene tjener, jo slankere er de – sånn i snitt.

Cuba og sukker

For ikke lenge siden var jeg på Cuba, verdens største sukkereksportør før revolusjonen i 1959. Sin azucar, no hay pais – uten sukker ikke noe land, sa man den gangen. USA var den største mottakeren før blokaden, men så tok Sovjetunionen over.

Sukkerplantasje på Cuba

SUKKERRØRPLANTASJE: Cuba er også et land som er opptatt av sukker.

Foto: Javier Galeano / Ap

Sukker mot billig olje og landbruksmaskiner var avtalen. Helt til Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 og Cubas økonomi raste sammen. Det meste gikk galt, men ikke befolkningens vekt. For i løpet av fem år gikk gjennomsnittsvekten ned med fem kilo. Det var knapphet på mat og folk måtte gå eller sykle i stedet for å kjøre bil. Myndighetene subsidierte 1 million sykler og kroppsarbeid erstattet maskiner på jordene.

Helseeffekten var dramatisk. Plutselig var det langt færre dødsfall som følge av hjerteinfarkt, slag og diabetes. Men det varte ikke evig.

Rundt 2005 hadde cubanerne spist seg opp igjen, og nå har de like stor andel alvorlig overvektige som Norge. De spiser sin flarn, eller karamellpudding, med stor glede, og den kruttsterke, cubanske kaffen er alltid søt. For ikke å snakk om rom, cubanernes parallell til konjakk eller akevitt. Rom kommer fra sukkerrør, der er verken druer eller poteter.

Men unge cubanere vil gjerne ha Coca-Cola. En av Fidel Castros sønner, Alex Castro Soto, sa i januar at både McDonald’s og Coca-Cola er velkommen tilbake.

– Vi tar en pause i sosialismen, men vi forlater den ikke, la Castros sønn forklarende til. Og denne uka opplyste anonyme kilder ved Coca-Cola her i USA at merkevaren snart vil finnes i butikkhyllene på Cuba.

Men det blir nok med sukker produsert av amerikanske bønder.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt