Frankrike henger likevel langt bak andre fransktalende land. I Canada, Belgia, Sveits og Luxemburg har feminine yrkestitler hatt en plass i språket i flere tiår.
Årsaken er at Det franske akademiet – Frankrikes øverste institusjon for vern av det franske språket – frem til nå har motsatt seg denne typen endringer i språket og kalt dem «barbariske», ifølge Le Temps.
- Les også:
Fredag besluttet imidlertid et stort flertall av akademiets medlemmer, på fransk kjent som «Les Immortels», å godkjenne et prinsipp om feminisering av yrkestitler i det franske språket.
– Akademiet vurderer at all språkutvikling som bidrar til å anerkjenne kvinners plass i dagens samfunn er positiv, så lenge de ikke bryter med grunnleggende språkregler, heter det i vedtaket.
«Fremmer en naturlig språkevolusjon»
I vedtaket slår Det franske akademiet i tillegg fast at «denne utviklingen i språket bidrar til å fremme en naturlig språkevolusjon».
Akademiets beslutning innebærer at flere franske yrkestitler som tidligere kun har vært maskuline, nå også vil få en feminin variant i ordboka.
Frem til nå har skillet for de fleste yrkestitler blitt markert ved hjelp av de bestemte artiklene «la» og «le» for henholdsvis feminine og maskuline ord. Unntaket er noen titler som sykepleier, på fransk infirmier/infirmière.
Her er eksempler på noen maskuline yrkestitler som nå vil få feminine alternativer i den franske ordboka.
Flere av disse er som allerede nevnt innført i andre fransktalende land.
Noen feminine yrkestitler blir også brukt muntlig av franskmenn, men inntil nå har de altså ikke blitt godkjent av Det franske akademiet.
«For franske feminister er det veldig viktig at kvinner blir språklig anerkjent», skriver den franske frilansjournalisten Faustine Wohlfart på Twitter.
Kjønnsnøytralt ideal i Skandinavia
I Norge har debatten om kjønnede yrkestitler pågått i mange år. Språkrådet, som er statens fagorgan i språkspørsmål, anbefaler nå å bruke kjønnsnøytrale ord for yrker.
Direktør Åse Wetås i Språkrådet understreker at dette også er noe de ulike yrkesgruppene ønsker. For eksempel ville Sykepleierforbundet å gå fra den kjønnsspesifikke tittelen «helsesøster» til den kjønnsnøytrale «helsesykepleier».
– Fordi vi tror det har en effekt. Det er viktig for folk at språket signaliserer at man kan tilhøre disse yrkene uavhengig av om man er mann eller kvinne.
Den nye språkpraksisen med både feminine og maskuline yrkestitler i Frankrike skiller seg altså fra det kjønnsnøytrale idealet i Skandinavia.
Wetås tror det kan henge sammen med at yrkesdeltakelsen blant kvinner generelt har vært lavere i andre europeiske land.