Kongos president Joseph Kabila ringer med jevne mellomrom til sentralfengselet i Kisangani for å forhøre seg om Tjostolv Moland og Joshua French.
– Presidenten er opptatt av at Moland og French blir passet på. Han vil ikke at de skal dø, og han vil ikke at de skal rømme, sier fengselsdirektør Kudura Ramazani til NTB.
Selv blir han glad dersom Moland og French etter den neste rettssaken kan flyttes til Kinshasa og få en bedre rettssak der.
Mandag var han opptatt med forberedelser. Etter planen skal de to nordmennene kjøres ut av fengselsporten tirsdag klokka 8 til Espace Culturel Ngoma, der rettssaken skal holdes.
Les også:
Les også:
Ramazani tar imot NTB på sitt kontor ved siden av inngangen til det røde mursteinsfengselet i Kisangani, etter først å ha nektet NTB adgang til fengselet for å følge med på Røde Kors’ matutdeling til fangene.
– Moland og French kan dere snakke med hver dag, inne på cellen eller sammen med dem. Men dere har ingenting med å skrive om andre ting, sier han biskt.
Les også: Ett år siden drapet i Kongo
Interessert i Norge
Bak skrivebordet tør han imidlertid opp og avdekker en levende interesse for FNs første generalsekretær, Trygve Lie, og Kongo. Han mener å vite at Lie skrev en bok om Kongo og spør om vi kan skaffe ham den.
Han spør også om lange vinternetter og lange sommerdager, monarkiet og hvorfor Norge er blitt så rikt.
Bak skrivebordet har han en plakat fra EU og Verdens helseorganisasjon som oppgir ti grunner til å avskaffe dødsstraff i Kongo.
– Dødsstraff må forstås som en del av Kongos lovgiving, sier han og ler når han innser det absurde i situasjonen. Men han antyder at Moland og French kanskje ikke burde få slik straff.
– De har jo ikke begått folkemord, sier han.
Les også:
Les også:
(Saken fortsetter under bildet)
Rask gange og jogging
Inne i fengselet er French i gang med runde etter runde med rask gange rundt fengselsgården, mens Moland jogger så svetten siler og tar armhevinger utenfor cella.
– Det er viktig å holde seg i form, og i sola får man D-vitaminer, sier French mens han peker ut severdighetene i den golde og støvete fengselsgården der sola baker fra skyfri himmel.
I ett hjørne står en gruppe nakne menn og vasker seg ved den ene av de to vannpostene, mens disiplinærgjengen står samlet i et annet hjørne. Selvjustisen råder, og de slår ned på slåsskamper og uro.
Fra et åpent bygg midt i fengselsgården er Røde Kors og den katolske kirken i gang med utdeling av mat. Det er ingen mat å få fra fengselsmyndighetene.
Dagen før rettssaken hevder French at han ikke er spent.
– Bare enda en dag i Kongo, sier han, men røper likevel at han lurer på hva nytt som blir lagt fram. Uansett blir det første gang siden desember at de får komme ut av fengselet.
Les også:
Les også:
Oppgitt kulturdirektør
I Espace Culturel Ngoma, noen få kvartaler fra fengselet, ser det ikke ut til at det er gjort noen forberedelser til rettssaken. Salen er full av mennesker som ser en belgisk film som blir vist i anledning en europeisk filmuke.
Men domstolspresidenten, oberst Gaston Shomari, kjører som snarest innom med sine tungt væpnede livvakter for å kikke på lokalene.
Kunstnerisk leder for senteret, Olivier Maloba, er mildest talt oppgitt over å måtte overlate senteret til den militære domstolen i minst en uke.
– Jeg er opptatt av kultur, og dette er et kultursenter for ungdom, sier han og forteller at presset har vært stort fra både militære og sivile myndigheter.
– Til slutt fikk jeg brev fra borgermesteren som insisterte på at det var min plikt å stille senteret til rådighet, sier han og antyder at han slett ikke er sikker på at han får betalt.
Les også:
Les også: