Jussprofessoren og presidenten (64) har sikret seg omtrent all makt

Han knyttet neven og holdt den opp seirende.

Tirsdag denne uken kunne president Kais Saied i Tunisia feire sin nye, nærmest ubegrensede makt. Rundt ham sang glade tunisierne at «folket vil reparere landet».

En folkeavstemning samme dag hadde gitt presidenten det han ønsket. Grunnloven skal endres. At 76 prosent av det tunisiske folk lot være å stemme, brydde han seg ikke noe om.

Ei de kritiske røstene som advarer mot et nytt enevelde.

Opposisjonen boikottet folkeavstemningen.

– Vi vil få et ekte demokrati og ikke bare en formalitet, slik vi har hatt i tiår. Folket vil få tilbake velstanden sin og de som har begått forbrytelser mot det tunisiske folk, må bli stilt for retten, sa president Kais Saied da resultatet var klart.

– Slaver under en diktator

Opposisjonspolitikere har kalt det hele et «kupp» og en «forbrytelse mot demokratiet og Tunisia». Det «mest demokratiske landet i den arabiske verden», landet med grønnsakselgeren som satte fyr på seg selv og hele den arabiske våren i 2010, er i ferd med å kollapse, hevder flere.

– Jeg vil ikke se barna mine leve som slaver under en diktator, sa demonstranten Amna Fehty til Al Jazeera før folkeavstemningen ble holdt mandag.

Avstemningen skjedde nøyaktig ett år etter den samme president Saied ga statsministeren sparken, avsatte parlamentet og startet å styre landet på dekret, med utstrakt brukt av unntaksfullmakter.

Avskriver ikke demokratiet

– Jeg tror det er for tidlig å avskrive demokratiet i Tunisia. Dette er nok heller et vendepunkt i demokratiutviklingen, sier Joachim Nahem til NRKs radioprogram Urix på Lørdag.

Nahem har tidligere jobbet for FN i Tunisia, men er nå er direktør i selskapet Position Green. Han understreker at kritikken mot noen av endringene er berettiget.

– Kontroversene ligger i at grunnloven endres ganske radikalt, sier han.

– Makt flyttes fra et folkevalgt parlament til en president som vil utøve mer makt og i mindre grad kontrolleres av både parlamentet og domstolene.

– Mye apati blant tunisiere

Det nye demokratiet i Tunisia har ikke ført med seg høyere levestandard, bedre økonomiske tider og utvikling i særlig rurale strøk, ifølge Joachim Nahem.

– Jeg tror det som er viktig for tunisiere er å få fart på økonomien. Hvis demokratiet kan gjøre det, er de selvfølgelig for det.

Han tror det er mye apati blant tunisiere nå.

– For folk flest fremstår nok dette som en elitedebatt med endringer rundt grunnloven, sier Nahem.

Sjansminsrevolusjonen i Tunisia startet i 2010 og førte til at den forhatte presidenten Zine el-Abidine Ben Ali rømte landet. Folket krevde demokratiske reformer.

Men Tunisia sto igjen overfor en mulig borgerkrig. Terroraksjoner og flere politiske drap truet demokratiprosessen.

Turistene var skremt vekk og ekstremistgrupper som IS fikk vind i seilene.

Fire organisasjoner gjorde et avgjørende arbeid for et nytt demokrati. Den såkalte tunisiske dialogkvartetteten hadde også vært konfliktmeglere og fikk Nobels fredspris for innsatsen 2015.

Året før fikk Tunisia en helt ny grunnlov, med like rettigheter for kvinner og menn. Den ble denne uka endret.