NRK Meny
Urix forklarer

Juntalederens unnskyldning for kuppet i Burkina Faso

NAIROBI (NRK): En snau måned før en ny president skulle velges i Burkina Faso, arresterte presidentgarden landets president. Kuppgeneralen sa det var i demokratiets navn. Han trodde ikke på et ord av det han selv sa.

Burkina Faso Coup

Generalen var leder av Burkina Faso i noen dager, men Gilbert Diendéré måtte til slutt kaste inn håndkleet og innse at han hadde «gjort sitt livs tabbe».

Foto: STR / Ap

Om kvelden torsdag 17. september går presidentgarden inn i rommet der Burkina Fasos overgangspresident, Michel Kafando, har et regjeringsmøte. Kafondo og statsministeren blir tatt i forvaring og avsatt.

Kuppgeneralen Gilbert Diendéré sa at det var landets patriotiske og demokratiske krefter som hadde overtatt. De ville redde demokratiet og hindre at det kommende presidentvalg i oktober skulle splitte landet.

Mea Culpa

En uke senere står han igjen fram, men denne gangen for å beklage det han hadde vært med på.

– Vi kondolerer familiene som er oppløst i tårer, dette er mitt livs tabbe, sa kuppgeneralen Diendere.

BURKINA-POLITICS-COUP

Michel Kafando er nå tilbake i lederstolen i Burkina Faso. Han er overgangspresident frem til landet får gjennomført et nytt valg.

Foto: SIA KAMBOU / Afp

Han beklaget det han hadde vært med på:

– Vi visste vi ikke hadde folket med oss, sa Diendre samme dag som han lovet at den avsatte overgangspresidenten skulle gjeninnsettes.

Aldri før har vel en kuppgeneral sagt noe slikt. Etter å ha tatt på seg all skyld dro han til flyplassen, ikke for å flykte med elskerinner og hva det nå enn måtte være i den slunkne statskassa. Han dro for å ta imot statsledere fra seks vestafrikanske land.

Rydder i eget reir

De hadde sittet i nabolandet Nigeria og forhandlet fram avtalen som ga kuppmakerne marsjordre, en avtale kuppgeneralen nå støttet. En hel verden fordømte kuppet, men det var den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS som kom med løsningen.

Det kan være viktig for den afrikanske selvfølelsen at kontinentet rydder opp i eget bo, selv om Frankrike alltid har en finger med i det som skjer i landets tidligere kolonier. Det var da også til den franske ambassadøren at overgangspresidenten hadde reist, da kuppmakerne overraskende satte ham fri etter et døgn i husarrest.

Amnesti

Avtalen lover kuppmakerne både amnesti og beskyttelse. Det kan de trenge. Hæren er gardens fiende og spilte en viktig rolle i behandlingen av kuppledernes maktsyke, da den rullet inn i hovedstaden og truet med at et angrep ville bli en smertefull medisin.

Burkina Faso Coup

Et burkinsk flagg vaier over demonstrantene som viste sin misnøye med kuppmakerne i presidentgarden.

Foto: Theo Renaut / Ap

Men i stedet for å rømme til Rivieraen eller Saudi-Arabia, så tok kuppgeneralen imot de seks statslederne som kom til landet for å se at han virkelig ga fra seg makten og gjeninnsatte overgangspresidenten, Kafondo.

Men Kafondo satt allerede godt plassert i presidentkontoret bare en håndfull kilometer unna, mens seansen på flyplassen pågikk. Han satt der, foran kameralinser og mikrofoner.

– Sammen kjempet vi i motvind, sammen seiret vi i frihet, sa Michel Kafando.

Kafondo ble innsatt for å lose landet trygt fram til presidentvalget 11 oktober etter opprøret i oktober i fjor.

Nok er nok

For ett år siden signaliserte daværende president Blaise Compaore at han vill sitte i enda en periode. Ungdommen mente 27 år var mer enn nok.

Med ham så de ingen bedre framtid. Men det gjorde regjeringsgarden. Den er fremdeles lojal mot sin gamle president, der han sitter i eksil i Elfenbenskysten. Alle visste at det var slik, også overgangsregjeringen. Et forslag om at garden skulle oppløses lå allerede på bordet da den slo til. I går ble forslaget vedtatt.

Burkina Faso Coup

Kuppet i Burkina Faso førte til store demonstrasjoner, om enn ikke like som i fjor. Her fra hovedstaden Ouagadougou.

Foto: Theo Renaut / Ap

Compaore kom selv til makten i et kupp i 1987, godt hjulpet av ukas angrende synder, general Diendere. De blir mistenkt for å ha drept en av de etter hvert mest sagnomsuste lederne på det afrikanske kontinentet i nyere tid, Thomas Sankara, Løvenes konge, Afrikas Che Guevara.

Afrikas Che Guevara

Han var presidenten som syklet til jobb, hadde lønn som en statsfunksjonær og som sa:

– Vi kan ikke ha en rik overklasse som styrer et fattig land.

Sitatene er mange, og brukes fortsatt, 27 år etter hans død. Sankara kjempet for kvinnenes rettigheter da det bare var to prosent av barna som gikk på skole. Han ga kvinner rett til å skilles, uten mannens godkjennelse og kjempet mot omskjæring.

– Jeg vil gi Afrika tilbake til afrikanerne, sa den yngste presidenten på det afrikanske kontinentet, bare 34 år gammel.

BURKINA-POLITICS-COUP-MILITARY

En mann har på seg en T-skjorte med bilde av Thomas Sankara. «Afrikas Che Guevara» er fortsatt en stor helt blant mange i Burkina Faso.

Foto: SIA KAMBOU / Afp

Sankara hadde stjerne i lua, som sitt forbilde, legen fra Argentina. Som president forandret han landets navn fra Øvre Volta til Burkina Faso, de rakryggedes eller de rettskafnes land, som det oversettes med.

Ifølge kommentatorer døde marxisten Sankara før han kunne mislykkes, men ansiktet lever. Portrettet ble et symbol under fjorårets frihetskamp, båret fram av unge mennesker som ville forandring.

Den svarte våren

Ti-tusener, kanskje hundretusener, en avis mente det var en million mennesker som demonstrerte i Ouagadougous gater i oktoberdagene 2014. Den svarte våren, ble opprøret kalt. Opprøret ble svarte afrikaneres versjon av den arabiske originalen.

Den svarte våren i Burkina Faso viste ungdom i andre afrikanske land at det nytter. Lignede grupper vil hindre Kabila i å sitte som Kongos president i enda en periode. I Burundi så de ut til å lykkes, men presidenten slo tilbake og sitter i sin tredje periode.

Det er flere tegn som viser at utålmodigheten sprer seg blant ungdom på kontinentet. Den svarte våren ses også på som et varsko til alle presidenter som sitter og sitter, og det finnes noen håndfuller av arten, at makt ikke er en selvfølge.

Det vises til at det ikke nødvendigvis lenger er nok for despotene å invitere den nærmeste eliten med på ran av eget land. Utålmodige, unge mennesker er blitt mer kravstore. Et fyrtårn for forandring i Afrika, ble ungdommens opprør kalt. Men det koster.

Blod på hendene

Kuppgeneralens uforbeholdne beklagelser har gått verden rundt. Men om han har vunnet en viss sympati for å ha tatt på seg ansvaret i nederlagets time, så forlater han makten med blod på hendene. Presidentgardens maskinpistoler sendte kuler mot forsvarsløse, unge mennesker, flere falt i kampen for forandring.

Ungdommen reiste seg nok en gang. Med geværmunningene rettet mot seg, sang de nasjonalsangen til de rakryggedes menneskenes land. Resten er historie, men slutten er ennå ikke skrevet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt