Tusener jublet da protestlov ble forkastet

Det gikk et jubelbrus gjennom folkemassene på Maidan i sentrum av Kiev da parlamentets avgjørelse om å trekke tilbake den omstridte loven som forbyr demonstrasjoner ble kringkastet over enorme storskjermer.

– Jeg er veldig glad for at de tok denne avgjørelsen. Dette er et lite steg mot et mulig kompromiss, sier Lena Kovalenko til NRK.

Men det er ikke nok, mener hun.

– Kravet er fremdeles nyvalg på president, det er det aller viktigste, sier Kovalenko.

• Les: Ukrainas statsminister går av

Frontlinje tvers gjennom sentrum

Dagen startet med at Mykola Azarov trakk seg som statsminister, deretter fulgte avstemningen om og forkastingen av den omstridte loven. Kun to representanter stemte imot å trekke tilbake loven som ble hastevedtatt 16. januar i år.

Begge deler må betraktes som viktige delseire for opposisjonen, som er i ferd med å tvinge president Viktor Janukovitsj på defensiven.

Men selv om de to sidene i den politiske konflikten ser ut til å ha nærmet seg hverandre de siste par døgnene, ser situasjonen på bakken i Kiev tilnærmet uforandret ut.

• Les: Gjør klar til massemønstring på Maidan

Frontlinjen går fremdeles tvers gjennom sentrum, og politiet har begynt å sette opp sine egne barrikader for å beskytte offentlige bygg, som presidentpalasset og ulike regjeringsbygninger. Det er i dette området de mest radikale elementene i Ukrainas protestbevegelse befinner seg.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

– Kanskje begynnelsen på slutten

Fremst ved frontlinjen møter NRK demonstranten Rostislav. Han er ikke betrygget over dagens avgjørelse i parlamentet.

– Men det kan kanskje være en begynnelse på slutten, sier Rostislav.

Han er fremdeles kampklar, og frykter ikke de flere hundre spesialpolitimennene som står oppstilt bare noen titalls meter fra ham.

• Les: Presidenten og opposisjonen enige om å fjerne antiprotestlover

Janukovitsj-tilhengere på vei

Den politiske maktkampen har nå for alvor spredd seg utover fra hovedstaden Kiev. Også i områder øst i landet, hvor president Janukovitsj og hans parti står veldig sterkt, pågår det nå demonstrasjoner mot regimet.

Samtidig meldes det om at flere og flere tilhengere av presidenten samles i hovedstaden. Foreløpig er det uklart i hvilken grad disse greier å mobilisere, men bare det at de er på plass kan være med å øke spenningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Amnesti skaper splid

Imens fortsetter de politiske forhandlingene.

Presidenten og den avtroppende regjeringen har bedt nasjonalforsamlingen om å gi amnesti til demonstranter som har blitt arrestert de siste ukene.

Det gir opposisjonspolitikerne en viss form for hodepine. For godtar de et amnesti, så godtar de også prinsippet at en del av demonstrantene har gjort seg skyldig i forbrytelser.

Samtidig sier de styrende myndigheter at et amnesti vil kreve at også demonstrantene viser samarbeidsvilje og opphever en del av barrikadene som er satt opp ulike steder i hovedstaden.

Krever fortsatt nyvalg

Et krav opposisjonslederne står beinhardt på, er kravet om nyvalg. Det neste presidentvalget er planlagt først i 2015, det vil opposisjonen ha fremskyndet.

I tillegg vil de at konstitusjonen fra 2004 skal bli den gjeldende igjen. Den hadde et større maktspredningsprinsipp enn den nåværende, som gir presidenten vide fullmakter.

En endring av disse fullmaktene er en forutsetning for at opposisjonen i det hele tatt vil vurdere å påta seg regjeringsmakten.

(Artikkelen fortsetter under videoen

– Vil låne dem penger uansett

EUs utenrikssjef Catherine Ashton er i kveld på vei til Kiev, i håp om at det kan få presidenten og opposisjonen til å komme enda nærmere hverandre og en løsning.

Hun kommer rett fra toppmøtet med Russlands president Vladimir Putin – et toppmøte som ble sterkt preget av krisen i Ukraina. Det var da også Janukovitsj sitt valg av Russland fremfor EU som utløste krisen.

• Les: Putin ikke lenger like velkommen

Putin sa rett ut på pressekonferansen i etterkant av toppmøtet at han er sterkt imot utenlandsk innblanding, selv om de fleste antar at det var sterkt press fra Putin og Kreml som gjorde at den ukrainske presidenten vraket samarbeidsavtalen med EU like før den skulle signeres.

– Jeg tror det ukrainske folket er i stand til å løse dette på egen hånd, sa Putin fra Brussel.

På spørsmål om han vil dra tilbake sin økonomiske støtte til landet, et lån på 15 milliarder doller og et kraftig prisavslag på russiske gassleveringer, hvis opposisjonen kommer til makten, svarte Putin nei.

– Vi vil ikke endre noe, selv om opposisjonen overtar makten, sa Putin.

– Lån eller reduksjoner i gasspris er ikke basert som støtte til regjeringen i Ukraina, men som støtte for folket i Ukraina. Men det er viktig for oss å få pengene tilbake, så det er viktig hvilken økonomisk politikk de vil føre, la han til.