JUBEL: En liberiansk soldat blir båret på skuldrene ved ankomsten til Monrovia i dag (Foto: AP/ Scanpix).
Selv om håpet er stort og bevrende blant befolkningen, er faren for at volden og maktkampen fortsetter i landet truende.
De første nigerianske soldatene svermet ut av FN transporthelikoptrene som landet ved Robertsfield Airport
mandag, ved hovedstaden Monrovia. Både sivilbefolkningen og mange opprørssoldater jublet og danset i glede over nyheten.
- Ikke mer krig, vi ønsker fred! Vi er virkelig glade for at soldatene kommer. Dette er et tegn på at situasjonen vil forbedre seg. Vi håper resten av styrken kommer raskt, uttalte Cecilia Toe.
- Takk Gud for fredsstyrken, ropte en annen.
Optimistiske
- Vi er svært optimistiske når det gjelder vårt oppdrag, uttalte den nigerianske offiseren, kaptein Jibril fra den første puljen av de 675 soldatene som landet mandag.
De nigerianske soldatene er tatt ut av FN-fredsstyrken i
nabolandet Sierra Leone, og er fortroppene til ECOMIL, som er navnet på fredsstyrken som opprettes av den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS.
Styrken skal bo på Robertsfield Airport de første dagene før de rykker inn mot sentrum av Monrovia.
En utmattet, sulten, sykdomsherjet og krigstrøtt befolkning
klamrer seg til håpet om at den virkelig skal bringe fred til landet, og dermed også nødvendig nødhjelp.
Vil avstå fra angrep
Den liberiske opprørsgruppen LURD sa mandag at den vil trekke seg ut av hovedstaden Monrovia når den nigerianske fredsstyrken er på plass. LURD-leder Sekou Conneh sa i Roma at de ikke kommer til å innlede nye angrep, selv ikke hvis president Charles Taylor
blir værende i landet, og at han aksepterer en interimsregjering.
- Vi har akseptert ideen om at en interimsregjering skal ledes av en person fra det sivile samfunn, men LURD vil være representert i regjeringen. Selv skal jeg tre til side, sa Conneh fra Roma.
Taylor har lovet å gå av 11. august og har sagt at han vil ta imot Nigerias tilbud om å reise til landet. Men det er tvil om Taylor virkelig reiser.
Både regjeringsstyrkene og opprørerne har lovet å samarbeide med fredsstyrkene, men begge parter har brutt tidligere våpenhviler, og uavhengige observatører mener at fredsarbeidet blir ytterst vanskelig.
Nigerianske soldater har også tidligere vært på fredsoppdrag i Liberia på 90-tallet, også den gang i regi av ECOWAS. Den såkalte fredsstyrken ble raskt blandet inn i kamper, og ble også beryktet for overgrep, plyndring og smugling.
Skeptisk
Afrika-ekspert og forsker i kulturantropologi ved universitetet i Uppsala, Mats Utas, har lite tro på fred uten en FN-styrke.
- Et av problemene med ECOWAS' engasjement er at flere av disse landene selv er innblandet i konflikten i Liberia. Også USA er partisk i og med at de indirekte støtter LURD. Dermed har man ingen upartisk styrke, og faren for innblanding i kampene er stor, sier Mats Utas til NTB.
Han frykter at LURD og den nye opprørsbevegelsen, Bevegelsen for demokrati i Liberia, MODEL, vil kunne fortsette kampen om makten.
Opprørerne kontrollerer i dag rundt fire femdeler av landet, men har ikke klart å innta hovedstaden.
- Opprørerne er trolig ikke beredt til å overlate makten til en sivil regjering, sier Liberia-kjenneren.
En annen faktor som gjør situasjonen svært labil er den store gruppen marginalisert ungdom.
Siden 70-tallet har store ungdomsgrupper vært soldater. Under krigen i 1990-97 regnet man med at soldater under 18 år utgjorde en tredel av de til sammen vel 60.000 soldatene i landet. Mange ungdommer ser ingen annen fremtid enn som soldat, der de får sin lønn gjennom plyndring.
Stabiliserende
Utas mener imidlertid at fredsstyrken som nå er i ferd med å ankomme landet, likevel kan virke noe stabiliserende.
- Utviklingen vil trolig avhenge av om Taylor blir i landet
eller ikke. Men uansett kan styrken klare å få kontroll over hovedstaden Monrovia, noe som er svært viktig for å få
hjelpearbeidet i gang igjen. Men styrken vil ikke være stor nok til å få kontroll over resten av landet, sier Utas til NTB.
I løpet av tre uker skal den fredsbevarende styrken utvides til mellom 3.000 og 5.000 mann. USA, som har tre krigsskip liggende utenfor kysten, kommer til å hjelpe til med forsyninger.