Det mest spennende, og nokså avgjørende, spørsmålet ved det finske Riksdagsvalget er om Senterpartiet eller Sosialdemokratene blir det største partiet.
De to partiene er i dag regjeringspartnere, sammen med Det svenske Folkepartiet. Det er Senterpartiet, som ble størst ved det forrige valget i 2003, som har statsministeren, Matti Vanhanen.
Jubileum for stemmeretten
Riksdagsvalget 18.mars er et jubileumsvalg. Det er nemlig i år hundre år siden alle finske borgere som hadde fylt 24 år kunne få stemme for første gang - og også stille som kandidater. Det skal velges 200 representanter til Riksdagen. I dag er det 76 kvinner i Riksdagen.
Det er tre store partier i Finland, Sosialdemokratene, Senterpatiet og Samlingspartiet. Det siste svarer til Høyre i Norge. Ved valget for fire år siden fikk Senterpartiet 24.7% og 55 mandater, Sosialdemokratene 24.5% og 53 mandater og Samlingspartiet 18.5% og 41 mandater.
Det er oftest slik i Finland at det er nødvendig med to av de tre store partiene for å danne regjering. Senterpartiet og Sosialdemokratene har flertall sammen, men har likevel også med Det svenske Folkepartiet i regjeringen (4.6% og 9 mandater).
Økonomisk går det nå bra for Finland og arbeidsledigheten har gått betraktelig ned. Mye kan tyde på at valgkampen i stor grad blir en kamp mellom de tre store partienes ledere.
Tre kandidater
Matti Vanhanen, statsministeren, er 51 år. Han ble statsminister nærmest ved en tilfeldighet fordi partifellen Anneli Jaatemaki ble tvunget til å gå av i juni 2003. Vanhanen er ingen karismatisk politiker, men han har klart seg godt som regjeringssjef. Samarbeidet med president Tarja Halonen er også bra.
Lederen for Sosialdemokratene er Eero Heinäluoma, også han 51 år. Han er i dag finansminister og har bakgrunn både som partisekretær og fra fagbevegelsen. Verken Vanhanen eller Heinäluoma er særlig språkmektige. Vanhanen er forøvrig totalavholdsmann.
Jyrki Katainen er leder for Samlingspartiet. Han er den yngste av lederne for de tre store partiene, bare 35 år gammel. Han var nokså poulær da han overtok som partileder i 2004, men senere har populariteten stagnert noe. Han oppfattes som ungdommelig frisk.
I langt større grad enn i Norge har Finland hatt regjeringer på tvers av den mer tradisjonelle høyre-venstre-aksen.
Det partiet som får flest representanter i Riksdagen får oppdraget med å forsøke å danne regjering. Det er derfor nokså avgjørende hvem som vinner valget om en måned. Finlands EU-medlemskap og spørsmålet om et eventuelt NATO-medlemskap har ikke vært store valgkamptemaer.
På meningsmålingene om hvilken av statsministerkandidatene som er mest populær topper Vanhanen foran Kaitanen og Heinaluoma.
