Boris Johnson til Brexit-motstander: – Putt en sokk i megafonen og gi oss alle litt ro

Boris Johnson takket folket for historisk brakvalg som sikrer De konservative rent flertall i parlamentet i Storbritannia. Samtidig kom han med et skikkelig sleivspark mot en kjent Brexit-motstander.

– Vi klarte det.

Slik startet Boris Johnson sin seierstale etter at det ble klart at han har gjort et brakvalg som sikrer det konservative partiet rent flertall i det britiske parlamentet.

Boris Johnson og det konservative partiet har så langt sikret seg 361 plasser i Parlamentet. Det betyr at Johnson og partiet hans har rent flertall når 645 av 650 valgkretser er talt opp.

Putt en sokk i megafonen og gi oss alle litt ro

Boris Johnson, statsminister i Storbritannia

Statsminister Boris Johnson kalte valget historisk og takket for innsatsen til dem som har hjulpet å sikre brakseieren.

– Med dette valget har vi gjort ende på alle forferdelige trusler om en ny folkeavstemming, sa den britiske statsministeren før han kom med et kraftig sleivspark til Brexit-motstanderen Steve Bray som har markert seg gjennom bruk av en blå EU-hatt og megafon for å få frem sitt budskap:

– Og til vår høylydte venn med sin blå tolvstjernershatt sier jeg, det var det. Det er på tide å putte en sokk i megafonen og gi alle litt ro.

Tidligere på morningen sa Johnson at De konservative har fått et kraftfullt mandat til å få brexit unnagjort.

– De konservative har fått et nytt kraftfullt mandat til å få brexit unnagjort, ta landet videre og fokusere på prioriteringene til det britiske folk. Ja, for det vil vi gjøre, sa Johnson til applaus fra publikum i Uxbridge natt til fredag.

– Jeg vil takke folket i landet som stemte i et desembervalg. Det er et historisk valg, fortsatte han.

Johnson beholder setet sitt i Parlamentet. Han er innvalgt fra Uxbridge.

Valgseieren har også ført til gratulasjoner fra blant annet USAs president Donald Trump.

Laster Twitter-innhold

Corbyn varslet sin avgang

Labour-leder Jeremy Corbyn er valgets store taper. Når 645 av 650 valgkretser er talt opp, har Labour fått 203 seter i Parlamentet. Det er en nedgang på 59 plasser i forhold til forrige periode, viser oversikten til BBC.

I en tale på partiets valgvake natt til fredag varslet Corbyn at vil gå av som partileder.

– Jeg kommer ikke til å lede partiet i kommende valg, sa han.

Han sa også at han vil gå inn i en tid med refleksjon og diskusjon med partiet om veien videre.

Labour-leder Jeremy Corbyn varslet i natt sin avgang som partileder

VIL GÅ AV: Labour-leder Jeremy Corbyn varslet i natt at han vil gå av som partileder.

Foto: Alberto Pezzali / AP

Den foreløpige opptellingen viser dette antallet seter til andre sentrale partier.

  • Det skotske nasjonalistpartiet SNP får 48 seter
  • Liberaldemokratene får 11 seter
  • Det nordirske unionistpartiet DUP har fått 8 seter.
  • Øvrige partier har så langt fått 14 seter.

I de resterende valgkretser fortsetter opptellingen.

Pundet styrket seg

Det britiske pundet styrker seg markant mot både dollar og norske kroner etter at de første valgdagsmålingene viste storseier til De konservative, skriver E24.

Verdien til det britiske pundet hoppet til over 12,20 mot kronen etter at de første valgdagsmålingene i Storbritannia viste en klar seier til Boris Johnsons konservative parti. Det er den sterkeste noteringen siden britene stemte for brexit i 2016.

Sterkeste pund siden brexit-avstemningen

Pundet styrker seg også mot euroen. Før de målingene torsdag kveld ble ett pund handlet for 1,18 euro, men handles nå for 1,20.

Valgdagsmålingen traff godt

En valgdagsmåling laget for BBC, ITV og SKY da valglokalene stengte sent torsdag kveld viste rent flertall for Det konservative partiet.

Ved tidligere valg har BBCs valgdagsmålinger vært veldig nær hva som ble valgresultatet.

Det konservative partiet ligger an til å få 368 seter i parlamentet, mens Arbeiderpartiet får 191 seter.

Valgdagsmålingen viser at:

  • De konservative får 368 seter (+ 50 seter)
  • Arbeiderpartiet får 191 seter (-71 seter)
  • Det skotske nasjonalistpartiet SNP får 55 seter (+ 20 seter)
  • Liberaldemokratene får 13 seter (+1 sete)
  • Det walisiske nasjonalpartiet Plaid Cymru får 3 seter (-1 sete)
  • De grønne får 1 sete (ingen endring)
  • Brexit-partiet får 0 sete (ingen endring)
  • Andre partier, inkludert nordirske-partier får 19 seter

Historisk godt og historisk dårlig

Hvis det endelige valgresultatet ender som valgdagsmålingen, betyr det et historisk godt valg for Boris Johnson og Det konservative. Resultatet er langt bedre enn brakvalget til Margaret Thatcher i 1987, hvor partiet gikk frem 30 seter i ett valg.

Samtidig viser målingen at det ligger an til et katastrofevalg for Arbeiderpartiet og partileder Jeremy Corbyn. Ikke siden andre verdenskrig har partiet fått så liten andel av setene i parlamentet.

I Skottland har Det skotske nasjonalistpartiet gjort nesten rent bord og feid unna de store konkurrentene, og erobret 55 av 59 seter. Dette er det nest beste resultatet for partiet, kun ett mindre sete enn i 2015.

Blir valgresultatet i tråd med valgdagsmålingen, vil trolig Storbritannia gå ut av EU 31. januar.

Laster Twitter-innhold

Valglokalene stengte klokken 22 britisk tid, klokken 2300 norsk tid. Opptellingen starter umiddelbart etter stengetid. De første resultatene er ventet offentliggjort etter rundt en time.

Det er likevel først grytidlig fredag morgen, mellom klokken 4 og 6, man vet hva det endelige resultatet vil bli.

– Jeg håper dere vil feire i kveld. Med litt flaks så starter vi arbeidet igjen, skriver statsminister Boris Johnson i en e-post til partifeller og tilhengere.

Flertallet går ved 326

Valgdagsmålingen viser et mulig flertall på 86 mandater til Johnson og tory'ene, ut ifra de 368 mandatene de ser ut til å vinne.

Den magiske tallet for å sikre seg flertall går ved 326 mandater.

Til sammen er det 650 mandater å fordele, fra like mange valgkretser. Kandidaten som får flest stemmer i den enkelte valgkrets, vinner kretsen og får plassen i parlamentet.

Valgkretsene i Storbritannia er fordelt slik:

  • England: 533 valgkretser
  • Skottland: 59 valgkretser
  • Wales: 40 valgkretser
  • Nord-Irland: 18 valgkretser

Flertallsgrensen er i realiteten rundt 320 mandater.

De fire som velges til ledere av parlamentet har tradisjon for å avstå fra å stemme. I tillegg pleier det irske republikanske partiet Sinn Féin å vinne flere valgkretser i Nord-Irland, men sender av prinsipp aldri sine parlamentsmedlemmer til London fordi de ikke anerkjenner det britiske styret i Nord-Irland.

Valgopptelling i Barnsely, England under valget 12. desember 2019.

Valgopptelling i Barnsely i England.

Foto: Jack Davies / AP

Taktisk valgsamarbeid

På begge sider har det vært taktisk samarbeid.

Brexit-partiet har latt være å stille flere kretser for ikke å ødelegge vinnermulighetene for De konservative, i håp om at Storbritannia skal komme seg ut av EU.

Samtidig har Liberaldemokratene samarbeidet med De Grønne og walisiske Plaid Cymru, med mål om at EU-vennlige kandidater skulle stemmes frem. Labour og SNP avsto fra å delta i valgsamarbeidet.

Velgerne har vært usikre

Mange velgere har opplyst at de har vært svært usikre på hva de skulle stemme.

Selv om det har vært diskutert «vanlige» valgsaker som helsepolitikk, kriminalitetspolitikk, kvaliteten på offentlige tjenester, har den dominerende saken likevel vært Brexit.

Mange er lei av kranglingen i parlamentet, hvor den ene leiren har blokkert den andre.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann John McDonnell mener stemmetallene ser ut til å gjenspeile at britene er lei og utslitt av brexit.

– Vi visste det ville bli tøft, fordi brexit har dominert. Vi hadde håpet andre saker ville skjære gjennom, og at det skulle bli jevnere. Men velgerne har ønsket å bli ferdige med det, sier John McDonnell til BBC og Sky News.

Blir valgresultatet som valgdagsmålingen, går Storbritannia ut av EU 31. januar, som er datoen som nå gjelder. Samtidig kan forhandlingene om en ny handelsavtale mellom britene og EU endelige starte. Fristen for å bli ferdig er desember 2020.

Skille mellom alder og geografi

Eksperter mente på forhånd at det vil gå et skille mellom generasjoner og geografi.

Eldre, hvite arbeiderpartivelgere, som i folkeavstemningen i 2016 stemte ja til å gå ut av EU, har i meningsmålinger signalisert at de skifter side og går for statsminister Boris Johnson, fordi han står så sterkt på Brexit.

Yngre og utdannede så ut til å gå motsatt vei, mot Labour eller Liberaldemokratene.

Sammen med Det skotske nasjonalistpartiet har Liberaldemokratene satset på at de ville tjene på sin konsistente motstand mot EU-utmeldingen.

Men de unge – hvis de har stemt i tråd med meningsmålingene før valget – har ikke klart å demme opp mot stemmene fra dem som har skiftet side, fra Arbeiderpartiet til De Konservative, for å få gjennomført brexit.

Hør podkasten Krig og Fred:

Er det over for Storbritannia?

Arbeiderparti-leder Jeremy Corbyn har blitt kritisert for sin vingling i Brexit-spørsmålet, om hvordan Labour egentlig ville håndtere brexit. Han endte til slutt opp med å love en ny forhandlingsrunde med EU og en ny folkeavstemning.

Labour-leder Jeremy Corbyn

Det kan være slutt på Jeremy Corbyns røde epoke i Det britiske arbeiderpartiet.

Foto: Lisi Niesner / Reuters

Arbeiderpartiet har også lagt frem et svært radikalt partiprogram, som kan ha skremt bort potensielle velgere.

Corbyn er også en av de minst populære partilederne, og har ikke villet si om han personlig er for eller mot brexit.

Laster Twitter-innhold

Liberaldemokratene på sin side ser ikke ut til å ha lykkes med å bli hovedpartiet til briter som ønsker at Storbritannia skal forbli i EU. Partiet lovet å reversere utmeldingen, og det uten en ny folkeavstemning.

Skillet går også mellom nord og sør i England. Og mellom sør, nord, øst og vest i Storbritannia. I Skottland er det fortsatt en overvekt av velgere som ønsker å forbli i EU, det samme i Nord-Irland.

Britiske velgere i kø på valgkvelden 12. desember 2019 utenfor valglokalet St Andrews Church sør i London.

Velgere stod i kø helt til valglokalene skulle stenge klokken 22 britisk tid. Her St Andrew’s Church sør i London.

Foto: Victoria Jones / AP

Har vært køer

På forhånd var det fryktet lav oppslutning om valget, selv om det har blitt kalt det viktigste valget på flere tiår.

12. desember regnes som et svært dårlig tidspunkt, både fordi juleavslutninger og juleforberedelser krever sitt, men ikke minst fordi det pleier å være både vått og kaldt på dette tidspunktet av året.

Men flere steder ble det meldt om lange køer utenfor valglokalene. Vel halvannen millioner velgere registrerte seg før valget, og det ble rapportert om mange unge velgere som avla stemme.

Følg valgnatten i NRKs Nyhetssenter:

I en tidligere versjon av denne saken ble det skrevet at sleivsparket til Boris Johnson var rettet mot EU. Dette er rettet til at sleivsparket var rettet mot Brexit-motstanderen Steve Bray.

SISTE NYTT

Siste nytt