Jevnt mellom blokkene

Skal Göran Persson på nytt trekke det lengste strået, eller må han etter tolv år overlate statsministerstolen til Fredrik Reinfeldt?

Göran Persson
Foto: Pontus Lundahl, Pontus Lundahl / SCANPIX

En måling i Dagens Nyheter i dag bekrefter enda en gang at det er en spennende og jevnt løp foran Riksdagsvalget på søndag.

Ingen garanti 

Den borgerlige blokken får en oppslutning på 49,2 prosent, mens venstresiden får 46, 5 prosent. De tilsvarende tallene ved valget for fire år siden var 52,7 prosent for de tre store partiene på venstresiden, 191 mandater, og 43, 7 prosent for de fire store på den borgerlige siden, 158 mandater. Det kjempes om 349 plasser i Riksdagen.

Forspranget for den borgerlige blokken er imidlertid ingen garanti for at det blir valgseier.

På den borgerlige siden ser det ut til at Moderaterna gjør et langt bedre valg enn for fire år siden. Tilbakegangen for Folkpartiet de senere dagen ser ut til å ha stoppet opp, mens Kristdemokraterne er på vei opp igjen etter noen svake målinger.

Monopol

Tar vi for oss alle Rikdagsvalgene siden 1970 har Sosialdemokraterne fått over 40 prosent ved alle valgene unntatt tre. Ved valget for fire år siden fikk partiet 39,8 prosent. Partiet har hatt en dominerende posisjon i svensk politikk i lange, lange tider, nærmest med monopol på regjeringsmakten. I de 75 årene siden Per Albin Hansson dannet sin første regjering i 1932 har sosialdemokratene sittet ved makten i 65 år, - og det med bare fem statsministre: Per Albin Hansson, Tage Erlander, Olof Palme, Ingvar Carlsson og Göran Persson.

De fire borgerlige partiene vil gjerne danne regjering sammen, mens det fortsatt er uklart om Sosialdemokraterne vil være i regjering alene med Vänsterpartiet og Miljöpartiet de Grönne som støttepartier, eller om Persson vil ta de to andre partiene inn i regjeringen.

Borgerlig comeback?

De borgerlige partiene hadde regjeringsmakt under Thorbjörn Fälldin, Centerpartiet, 1976 til 1978, da han ble avløst av Ola Ullsten fra Folkpartiet. I 1979 kom Fälldin tilbake og regjerte til 1982.

Carl Bildt, Moderaterna, ledet en borgelig regjering fra 1991 til 1994. Da overtok Sosialdemokraterna, - nå er spørsmålet om venstresiden igjen vinner et valg eller om de borgerlige kommer tilbake etter 12 år i opposisjon.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt