Jemen: – Hjelpen kommer ikke fram til de som trenger den

Korona-epidemien gjør at situasjonen for befolkningen i borgerkrigsherjede Jemen blir stadig verre. Hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser varsler at det er nesten umulig å få hjelpen fram og ber Norge om hjelp.

Life saving activities in Yemen

Leger uten grenser er blant hjelpeorganisasjonene som fremdeles jobber inne i det borgerkrigsherjede Jemen.

Foto: Majd Aljunaid / MSF/Majd Aljunaid

– Problemet er ikke først og fremst penger og hjelpeforsyninger. Problemer er at det er nesten umulig å få de tillatelser som gjør at vi kan nå de som trenger hjelp i form av mat og medisinsk behandling.

Det sier legen Yaser Sharaf, som jobber for Den norske avdelingen av Leger uten grenser, i havnebyen Hudaydah nordvest i Jemen.


– Vi må søke om tillatelse bare vi skal bevege oss utenfor sykehusene, sier han.

Yaser Sharif

Yaser Sharaf foran sykehuset i Ad Dahi i Hudaydah-provinsen i Jemen.

Foto: Leger uten grenser

Mener internasjonalt press er nødvendig

Jemen er beskrevet som et av verdens verste land å bo i. Meldingene om sult, barnedødelighet og kaos har vært mange de siste årene. Nå har innbyggerne i landet fått en koronapandemi på toppen av det hele. Mange millioner mennesker trenger hjelp.

Hvorfor selger Europa våpen til Saudi-Arabia? Årevis med krigføring har ført til humanitær katastrofe i Jemen. Fransk dokumentar.

Hvorfor selger Europa våpen til Saudi-Arabia? Årevis med krigføring har ført til humanitær katastrofe i Jemen. Fransk dokumentar.

– Et stort problem med mye av den humanitære hjelpen i Jemen i dag er at den verken kommer raskt nok frem eller er effektiv nok. Hjelpeprogrammene styres ofte fra steder utenfor Jemen. FN-personell eller ansatte fra andre store organisasjoner er sjelden på stedet. Det gjør det nesten umulig å gi en type støtte som svarer på folks behov, sier Sharaf.

Houhti-soldat

En soldat fra Houhti-militsen holder vakt under feiringen av profeten Muhammeds fødselsdag 29. oktober 2020.

Foto: MOHAMMED HUWAIS / AFP

Yaser Sharaf og Leger uten grenser mener derfor at det internasjonale samfunnet må øke presset på myndighetene i Jemen. Det gjelder både Houthi-bevegelsen som styrer i nord, og overgangsrådet basert i Aden, og tidligere president Abdrabbuh Mansur Hadi's støttespiller som kontrollerer den sørlige og østlige delen av landet.

Selv om disse gruppene fortsetter å slåss seg imellom, mener hjelpeorganisasjonene at det bør kunne være mulig å få til avtaler som gjør at de kan bevege seg rundt og over frontlinjene.

Samtidig er det et stort problem at en stor del av det personellet FN har hatt i Jemen for å organisere hjelpearbeidet til de 28 millioner innbyggerne i landet, er trukket ut. Dette skyldes koronaepidemien kombinert med borgerkrigen.

Al Sahul COVID-19 Treatment Center

60 år gamle Ghanem Qaid Nasser fra Al-Sayani området i Jemen er en av de koronasmittede i Jemen som har fått behandling av Leger uten grenser.

Foto: Majd Aljunaid / MSF/Majd Aljunaid

Leger uten grenser i Norge mener at norske myndigheter må bruke den innflytelsen de har for å gjøre det lettere for hjelpearbeidere i Jemen å bevege seg rundt i landet. Det er i dag like viktig som å opprettholde hjelpen i form av penger, mat og medisiner skriver organisasjonen i en e-post til NRK.

Velkommen til helvete

24 av 29 millioner trenger nødhjelp

Jemen har vært i en mer eller mindre permanent krigstilstand i mange år.

Ifølge Verdens matvareprogram, WFP, er Jemen ett av fire områder i verden med størst usikkerhet om det er nok mat til befolkningen. WFP er i 2020 tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære arbeid mot sult.

– Kampen mot sult er også fredsarbeid

I 2019 definerte FN Jemen som det landet i verden der det er størst behov for hjelp i form av mat. I en rapport skrev FN at 24 av de nesten 29 millioner innbyggerne i landet i perioder er avhengig av nødhjelp.

Vanskelig å få oversikt over koronaepidemien

Mer enn 2500 personer, de aller fleste lokalt ansatte, jobber for Leger uten grenser i Jemen. Arbeidet har den siste tiden vært særlig konsentrert om å håndtere covid-19-viruset..

Også Røde Kors har intensivert kampen mot korona inne i Jemen, og blant annet opprettet et feltsykehus for å ta seg av dem som er smittet.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt