Hopp til innhold
Korrespondentbrev

Jeg er glad for at dattera mi ikke begynte på skolen i Norge

I Norge er skoledagen for dattera mi over klokken 12 tre dager i uka. Jeg er glad for at hun begynte på skolen i USA og ikke i Norge.

Første skoledag i USA

Første skoledag i USA. Amerikanske skolebarn begynner i Kindergarten (som første året på Elementary School kalles) et år før norske skolebarn begynner på skolen.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Hver dag klokken 08.45 stiller dattera mi seg opp på en rekke utenfor skolen sin i USA. Når klokken er 15.15 er det på tide å plukke henne opp igjen. Hvis vi da ikke velger å ha henne på «aftercare», som den amerikanske skolefritidsordningen kalles.

Der kan vi melde henne på fritidsaktiviteter som teater, fotball, pianospilling og ballett. Eller slimlaging, om det er det hun skulle ønske. Dette halvåret har hun gått på hip hop etter skoletid. Dersom vi velger aktiviteter må vi betale for dem, men summen er ikke avskrekkende og ligger på rundt det man betaler for tilsvarende fritidsaktiviteter i Norge.

I løpet av den amerikanske skoledagen, som varer mesteparten av en vanlig norsk arbeidsdag, er dattera mi innom fag som spansk, engelsk, matte, naturfag, kunst og gym. Hele tiden omgitt av pedagogisk personale. Dette er ikke en privatskole, men den offentlige skolen i Washington D.C.

En typisk timeplan

En typisk skoledag for skolestarterne i USA.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

I år ble den skolehverdagen plutselig avbrutt. Koronapandemien førte til at skolene i USA ble stengt og vi ble sendt hjem til Norge og det norske skolesystemet.

Og i Norge organiseres skolehverdagen for de aller yngste barna på en helt annen måte. Her er førsteklassingen min plutselig ferdig klokken 12 tre dager i uka. Etter det finnes et frivillig tilbud (SFO). Her stilles det ikke krav om pedagogisk personale, og man må betale for tilbudet dersom man ønsker det.

Kun ett friminutt i USA

La meg utdype: Vi føler oss heldige. Like etter at vi kom hjem til Norge åpnet skolene igjen her. Full av forventninger ble syvåringen tatt vel imot av fantastiske lærere som gjør alt for at elevene i klassen skal ha en super skolehverdag. Lærerne tar imot skolebarna med åpne armer og sørger for både faglig og sosialt innhold. Dattera mi har hatt et positivt møte med norsk skole. Hun liker seg der.

Skolestarter i Norge

På vei til sin første skoledag i første klasse i Norge i april i år.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Det er mye som er bra med norsk skole. Særlig begeistret har vi blitt over hvordan lærerne bruker fysisk aktivitet, de tar barna med ut på tur og gir læring utenfor klasserommet. Det å benytte andre arenaer for læring kan det komme mye positivt ut av. Særlig for dem som sliter med å sitte mye stille.

I USA er vi vant til at barna kun får frilek gjennom ett friminutt midt på dagen. Regner det er de ikke ute i det hele tatt. Det er lite for et barn som i Norge fortsatt ville gått i barnehagen. Jeg har tidligere skrevet et korrespondentbrev om hvordan sikkerhet står høyt i kurs i USA.

Men i USA lærer de også. Gjennom hele dagen.

For når det gjelder lengden på skoledagen er det en stor forskjell mellom de to landene. I USA er barna omgitt av pedagoger i det som nesten tilsvarer en norsk arbeidsdag. Knapt halvveis ut i arbeidsdagen til oss voksne overlates barna flere dager imidlertid til SFO her – eller hjemmet dersom man ikke vil eller har råd til sende barna dit etter at skoledagen er over. Norske foreldre betaler gjerne flere tusen kroner i måneden for å ha barna på SFO.

Siden amerikanske foreldre ofte jobber lengre enn norske, har også de et tilbud etter skoletid.

Success starts in your thoughts

Hver dag holder rektor ved skolen opp et skilt med dagens sitat.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Vi bestemte oss for å droppe SFO i Norge

En evaluering av den norske skolefritidsordningen fra 2018 konkluderer med at man enkelte steder «har klare pedagogiske planer for SFO og fyller ordningen med godt innhold for barna, mens andre steder er mer preget av å være en oppbevaringsplass for barna, der de får tilsyn».

Og nå skal det sies at de beste SFO-ene i Norge helt sikkert gir et strålende tilbud til barn og unge. Et tilbud som kan måle seg med det de får på skolen. Jeg vet at det blant annet i hovedstadsområdet har blitt satset mye på AKS/SFO. Selv bestemte vi oss for å ikke ha SFO. Med en hjemmeværende mann og en fireåring uten barnehageplass, har vi i likhet med mange andre foreldre valgt å hente førsteklassingen klokken 12 tre dager i uka.

Skolebuss utenfor skolen i USA

De gule skolebussene er et velkjent syn utenfor amerikanske skoler. Også vår.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Det er her forskjellen ligger. Når jeg leverer dattera mi fra meg i USA vet jeg at hun er omgitt av pedagoger hele skoledagen. Jeg slipper å organisere henting med andre foreldre, jobbe redusert, gi henne en mobiltelefon litt tidligere enn jeg egentlig hadde tenkt fordi hun skal være alene hjemme flere timer før jeg kommer hjem. Eller å ha dårlig samvittighet fordi hun blir overlatt til seg selv når hun ikke lenger vil gå på SFO.

Og det finnes selvsagt en rekke andre forskjeller på de to skolesystemene. Jeg husker godt det første foreldremøtet jeg var på i USA. Rektor viste power point etter power point om hvor godt skolen gjør det i ulike tester av skolekvalitet for Washington D.C. Innimellom hver plansje var det forventet at vi skulle klappe. Jeg klappet med en bismak. Jeg hadde nemlig trodd vi skulle få vite litt mer om hvordan barna hadde det. Om det var noe mobbing. Eller om trivselen på skolen. Men fokus var tilsynelatende kun på resultater. Når det er sagt virker det som det er et godt klasse- og skolemiljø på skolen dattera mi går på. Vi er superfornøyde med både skolen og lærerne. Men nå er også vi blant de privilegerte. Denne skolen er neppe representativ for hele USA.

Avhengig av donasjoner og veldedighet

For når det gjelder finansieringen av skolene er det store forskjeller. Mange foreldre flytter til vårt område nettopp fordi det er en god offentlig skole der. Vi gjorde selv det. Og det var flere ting vi slet med å forstå med en gang vi flyttet dit. Ved hver skolestart blir vi bedt om å ta med en pakke med lim, desinfeksjonsservietter, skrivesaker, bøker og lignende, og levere inn til skolen. Jeg trodde dette var ting min datter skulle bruke, med det viste seg raskt at det skolen trengte var store pakker med disse produktene. Til hele klassen. Og for ikke å snakke om donasjonene de ber om på flere tusen kroner i året. Eller gallaen som arrangeres hvert år med auksjoner der målet er å samle inn mest mulig penger. Siden vi bor i et område med mange resurssterke foreldre har skolen vår samlet inn mye penger – og har mye ekstrautstyr. Jeg ser hvordan skolebygningene i andre deler av byen bærer preg av å trenge et ekstra strøk maling eller to.

Det er mange ting som er bra med det norske skolesystemet. I Norge har vi satset mye på de aller minste barna. De fleste nordmenn tar for gitt den fantastiske muligheten norske foreldre har til å sende ettåringen sin i barnehage. Omgitt av pedagogisk personale. Hele dagen. For noen tusenlapper i måneden. Det er langt fra hverdagen til amerikanske foreldre der de fleste ikke får et offentlig finansiert skoletilbud før barna er rundt fem år og begynner i Kindergarten. Det har jeg forresten også laget en sak om som du kan lese her:

Men når barna begynner på skolen er det en forskjell. I USA får dattera mi et gratis pedagogisk tilbud fra morgen til ettermiddag. Det gjør hun ikke i Norge. Derfor er jeg glad for at hun begynte på skolen i USA. Og ikke i Norge.

In my opinion

Det stilles tydelige krav til kvalitet på skolen i USA.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

SISTE NYTT

Siste nytt