Hopp til innhold

Endrede spisevaner: Japan kan bli mer sårbart

Japan blir stadig mer avhengig av importerte matvarer. Det kan bety trøbbel for øystaten dersom Taiwan-krisen tilspisser seg.

Ris i Japan

MINDRE RIS: Japanerne både spiser og dyrker langt mindre ris enn før. Eksperter mener det må snu, av hensyn til nasjonal sikkerhet

Foto: KOJI SASAHARA / AP

Mens nordmenn ser ut til å ha en umettelig appetitt på sushi, er situasjonen en helt annen i Japan.

Japanerne har i flere tiår hatt mindre lyst på ris og fisk, og har i stedet lagt sin elsk på importerte varer, som kjøtt og brød. Nå frykter ekspertene at trenden gjør landet sårbart.

– Når det gjelder nasjonal sikkerhet, er mat viktigere enn våpen. Du kan ikke slåss om du ikke har mat, sier professor i jordbruksøkonomi ved Universitetet i Tokyo, Nobuhiro Suzuki, til South China Morning Post (SCMP).

– Fare for hungersnød

Japan har nemlig sett behovet for å øke forsvarsbudsjettet, fordi landet kan bli trukket inn i krig, dersom Kina skulle gå til angrep på Taiwan.

Suzuki mener det er vel så viktig for nasjonal sikkerhet at det satses mer på egenprodusert ris og hvete, for krig kan bety hungersnød.

Japan har ikke nok egenproduksjon å lene seg på til å fø nasjonen, dersom en krig fører til blokkering av sjøruter i havområdene utenfor Kina og i Taiwanstredet.

Tidligere viseadmiral i Japans maritime selvforsvarsstyrke, Toshiyuki Ito, sier ifølge SCMP, at landet er mer sårbart enn noensinne. Han viser til regjeringens manglende satsing på rismarker og annet jordbruksland.

– De gjør ikke noe for nasjonal sikkerhet. De tenker kun på økonomisk effektivitet, sier Ito, om landets departement med ansvar for matpoduksjon.

Han er nå professor ved Kanazawa institutt for teknologi.

Vil ikke ha ris

Også i Japan er det inflasjon, men dyrere matvarer utgjør kun noe av problemet. Rismarkene tørker ut fordi det er færre jordbrukere og fordi det er mindre etterspørsel. Priskrav fra sterke jordbruksorganisasjoner har også gjort sitt.

Manglende appetitt på ris har kommet i kjølvannet av økt levestandard og en travel hverdag. Mange unge mener at det tar for lang tid å lage ris, som blir best om den legges i bløt i en time før koking.

Japanere spiser halvparten så mye ris som de gjorde på sekstitallet, da hver person spiste over hundre kilo årlig.

En annen grunn er globaliseringen, som har gitt adgang til varer og erfaringer utenfor øyriket, og der et alternativt kosthold er blitt servert via filmer, TV og nett.

Flere kvinner i jobb og flere single oppgis også som årsak til at japanerne har fått større appetitt på fastfood.

Japan kan skilte med en tredjeplass når det gjelder flest McDonalds-utsalgssteder i verden, etter USA og Kina.

Av de som velger bort ris, er det også mange som ønsker en kalorifattig diett.

  • I 2020 var landets kaloribaserte egenproduksjon nede på 37 prosent, som er lavere enn noe annet land med mektig økonomi. Nedgangen er dramatisk fra 1965, da den var på 73 prosent.
  • I løpet av de siste femti årene er andelen egenprodusert hvete halvert til 13 prosent. Nå kommer den fra USA, Canada og Australia.

Sushi

Japanske myndigheter har i lang tid oppfordret befolkningen til å spise tradisjonelt, uten hell.

Også appetitten på sjømat er vesentlig mindre enn før. Nå spiser hver japaner i gjennomsnitt 25 kilo fisk i året. For 20 år siden spiste de 40 kilo hver.

Og når de spiser sushi er det makrell og laks fra Norge og Chile som helst står på menyen.

Japan har i tillegg blitt avhengig av importerte kornprodukt til nesten alt dyrefor. Det betyr at japansk kjøttproduksjon ikke er med i det japanske regnskapet for andelen egenprodusert mat.

Statsminister Fumio Kishida har fått servert problemet i form av en rapport fra sine partifeller i regjeringspartiet LDP.

– Ut i fra situasjonen i Ukraina har vi skjønt at vi må gjøre det vi kan på hjemmebane. Vi må produsere så mye som vi kan selv, også av gjødsel og frø, sier lederen for utvalget, tidligere jordbruksminister Hiroshi Mirayama.

SISTE NYTT

Siste nytt