Japan er tilbake i verdenspolitikken

Arven fra Hiroshima vil alltid være atombomben som falt over byen 6. august 1945.

Årets G7-møte er et nytt kapitel i byens historie. Dette var møtet da Japan tok et stort steg tilbake som en aktør i verdenspolitikken.

Det er en personlig og politisk seier for Japans statsminister Fumio Kishida. Personlig fordi Hiroshima er Kishidas hjemby. Hiroshima er byen han er valgt fra og representerer i parlamentet.

Politisk fordi Japan under Kishidas styre er en av hovedarkitektene bak en ny sikkerhetspolitikk for Asia. En politikk som vil være med på å bestemme den globale maktbalansen.

Japan brukte G7 til å svare Kina

I løpet av møtet kom G7-landene sammen med EU med den sterkeste samlede kritikken av Kina som de noensinne har satt ord på.

• G7-landene advarte mot Kinas militære opprustning i Stillehavet.
• Uten direkte å nevne Taiwan sa de at ikke vil tolerere at noen bruker makt for å endre den nåværende politiske situasjonen i Asia og Stillehavsregionen med makt. Kina forbeholder seg retten til å gjenforene Taiwan med fastlandet med tvang.
• G7 kritiserte også Kinas kjernefysiske opprustning og mangel på åpenhet om moderniseringen av sine atomvåpen.
• Igjen uten å nevne Kina ved navn sa G7 at de aldri vil tillate noe land å bruke forsyningskjeder i produksjon og industri som våpen.

Det siste er et signal om de vil flytte produksjon ut av Kina. Vesten vil gjøre seg mindre avhengig av Kina og mindre sårbare.

Dette gjelder særlig avansert teknologi og infrastruktur.

Kina ser at Japan har mer vilje til makt

Et klart signal om at Japan er en arkitektene av G7s svar på Kinas økende makt og ambisjoner kom fra Kina selv.

Før G7 i Hiroshima handlet mye av Kinas kritikk av G7 om at USA presser sine allierte til en anti-Kina politikk.

Etter G7-møtet advarte Kina mot Japans valg av ny retning for seg selv og sine allierte i G7.

Japan følger ikke lenger kun USA, men påvirker politikken til sine nære støttespillere.

Ukraina og Asia

Kishida er blant de som har advart at Taiwan kan bli et nytt Ukraina.

Ved å få Zelenskyj til Hiroshima satte Fumio Kishida vår tids mest globalt splittende konflikt i sentrum for G7-møtet.

Kishida lot G7 være en arena i Hiroshima for å bringe videre løfter om opplæring av jagerpiloter og at Ukraina skal få F16-jagerfly. En politikk som i sin ånd går et godt stykke forbi Japans pasifistiske grunnlov.

I seg selv er grunnloven et produkt av Japans nederlag i 2. verdenskrig og de to atombombene over Nagasaki og Hiroshima.

Denne menneskeskapte katastrofen gjorde japanere til et folkslag med en sterk vegring mot krig og opprustning.

Endret tankegods

Flere ser nabolandets Kinas økende makt som trussel mot fred og stabilitet. Det er i ferd med å endre tankesettet i Japan. Både hos politikere og folk.

Den nye politikken om bremse Kinas økende innflytelse og å holde Det indiske hav og Stillehavet «fritt og åpent» er slagord som og en linje som ble utformet av Kishidas politiske læremester, Shinzo Abe.

Vilje til å sette makt bak den politikken er igjen tegn på at Japan er i ferd med å endre kurs i sin forsvars- og sikkerhetspolitikk. En vanskelig og krevende debatt i Japan.

G7 møtet i Hiroshima tok landet et skritt videre i den retning.