Jakten på den historiske Apollo-sendingen

Den første nattsendingen i NRKs historie begynte klokken 1830 den 20. juli 1969 og varte helt fram til 0855 dagen etter. Sendingen handlet om månelandingen.

Historiker Henrik Grue Bastiansen har skrevet en bok om det som skjedde i NRK-huset på Marienlyst i Oslo den natten.

– Jeg intervjuet programlederne og andre som var involvert i sendingen om hvordan de vurderte den. Det greide de ikke. De mente alle at dette var noe helt unikt. Århundrets sending, var konklusjonen, forteller Grue Bastiansen.

Det var ikke planlagt at dette skulle bli den første nattsendingen i NRK.

– Vi fikk mye ekstra tid. Da måtte vi improvisere, forteller Erik Tandberg.

Ble uformelle

Grunnen til at sendingen strakk ut i tid, var at de to på månen ikke trodde de ville greie å utnytte den planlagte hviletiden. De var der de var, og hadde ikke ro i kroppen. De gikk ut av månelandingsfartøyet før planen.

– Vi skulle egentlig ha to sendinger. En for å få med selve landingen, og en for det første steget på overflaten, forteller Tandberg.

Slik ble det ikke, og i den improviserte delen av sendingen skjedde det mye.

– Det ble et høydepunkt. Folk ble mer uformelle i studio. Det var noe seerne reagerte veldig positivt på, forteller Grue Bastiansen.

Ønsker å se det

Gjennom kjøreplaner, manus og intervjuer har Grue Bastiansen greid å gjenskape mye fra sendingen. Det han ønsker aller mest, er å kunne se den.

– Det har ikke vært like enkelt, bryter han ut.

– Du finner ikke sendingen ved å søke i NRK-arkivene.

I 1969 brukte NRK videobånd som var fem centimeter brede til å ta opptak i studio. Sendingen ble lagret som magnetiske signaler på båndet. Senere ble disse båndene kopiert over til andre formater og til slutt det permanente NRK-arkivet som lever sitt liv på sikre servere.

– Ikke alt vi gjorde ble tatt opp, men slike spesielle sendinger tok vi opp på bånd for ettertiden, forteller NRK-pensjonist Øyvind Bjørn Andersen som var på jobb i Video Bånd kontrollen den natten.

Han husker at han og folkene rundt ham var klar over at de var med på noe stort.

Strykekomiteen

– Dette er en ganske trist historie, sier NRK-veteran Oddbjørn Holgersen. Han tror at ingen egentlig følte noe eierskap til opptakene. At de ble stående uten at noen tok ansvar for hva som skulle skje med dem.

En annen veteran, Svein Prestvik, forteller om den omfattende slettingen som foregikk. Praksisen var knyttet opp mot hvor dyre videobåndene var. De kostet opp mot 800 kroner hver. Det var mye penger i 1969.

– Vi hadde det som het strykekomiteen. Den bestemte hvilke bånd som skulle gå til resirkulering. I komiteen satt det programredaktører. De var opptatt av å ha penger til programproduksjon, så det ble slettet over en lav sko, forteller Prestvik.

Noe slikt må ha skjedd med opptakene fra månelandingen. Det finnes ikke spor i arkivet på av at båndene ble overspilt til andre formater.

– Det kan være at de var en glipp. At de ble slettet mot bedre viten. Folkeavstemningen i 1972 ble også slettet, sier Holgersen.

Er den helt vekk?

Historiker Grue Bastiansen har det ikke med å gi seg når han er på jakt etter data til sin forskning. Han har noe som kanskje kan være en nøkkel til arkivet.

– Jeg har funnet et serienummer som identifiserer ett av båndene som ble brukt til opptaket, opplyser Grue Bastiansen.

Et enkelt søk i NRK-arkiv viser hva som skjedde med båndet. Det ble brukt til å lagre programmet «Vi bakar brød» med Ingrid Espelid Hovig i 1972.

Programmets lengde åpner for at noe av månelandingen kan være bevart. Det er 38 minutter langt og serienummeret på båndet viser at det kunne ta én time. Det kan altså være noen minutter måne-materiale på slutten av båndet.

Se «Vi bakar brød»-sendinga som ble lagret over deler månesendingen.

Spesialavfall

Mediearkivar Trygve Nielsen bruker mye av arbeidstiden i kjelleren. Det er der NRK har sitt fysiske arkiv, eller rettere sagt: Har hatt arkivet.

– Nesten alt er nå overført til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Der ligger også båndet med «Vi bakar brød», opplyser Nielsen. Han har ingen tro på at det ligger månemateriale på den ubrukte delen av tapen.

– Vi gjennomførte bulk-sletting på den tiden. Vi brukte ekstremt kraftige magneter til å slette all informasjon på båndene, forteller Nielsen.

Han tviler også på at båndet kan spilles av dersom det blir hentet ut av hyllene i Mo i Rana.

– Vi har ikke avspillingsmaskiner som fungerer. De har det med å dø etter en stund. Det er noe i dem som slutter å virke, og reservedeler er det ikke mulig å få tak i, sier Nielsen.

Oddbjørn Holgersen tar enda hardere i.

– Materialet er tapt. Båndene er spesialavfall, sier han.

Et godt spor

Erik Tandberg er heller ikke en person som har det med å gi seg. At NRK offisielt har slettet opptaket, betyr ikke nødvendigvis at alt er vekk.

– Jeg har fått et tips, forteller Tandberg.

Det dreier seg om makkeren hans under dekningen av det amerikanske måneprogrammet, NRK-journalisten Jan P. Jansen. Han skal ha tatt vare på mye inntil sin død i 2014.

– Svigersønnen hans skal ha noe av det slettede materialet. Han heter Karlsen og bor på Slemmestad, sier Tandberg.

Svigersønnen viser seg å være Rolf Fredrik Lilliedahl Karlsen. Bedre kjent som trommeslager Rolf «Mulen» Karlsen. Han bekrefter at han har opptak. Ett av dem er markert som: Utdrag fra sendingen «De første mennesker på månen».

Fortsatt håp

Det viser seg at opptaket Jan P. Jansen sikret er riktig markert. Det inneholder utdrag fra den historiske sendingen. Noe av videomaterialet er brukt i en studioproduksjon gjennomført noen dager senere. I studio sitter Jan P. Jansen og Erik Tandberg.

I arkivet er denne studioproduksjonen datert feil. Der står det at den ble lagd 20. juli. De to i studio snakker om den unike hendelsen. At Jansen er med, er bevis på at det ikke er fra selve natten. Da var NRK-journalisten i Texas.

I materialet de viser fram er det på et tidspunkt mulig å høre en norsk stemme. Den stemmen er fra nattsendingen, men i opptaket er det ikke noe video fra studio.

– Det er det som skjedde i studio som er det spesielle. Det og bildene av de spøkelsesaktige astronautene på månens overflate, sier historiker Grue Bastiansen.

Du kan kanskje bidra

Rolf «Mulen» Karlsen mener det må finnes flere spor av sendingen.

– På det tidspunktet hadde båndspillerne begynt å spre seg i Norge. Det skal ikke forundre meg om flere gjorde lydopptak fra sendingen. Kanskje disse opptakene fortsatt finnes, sier Karlsen.

Grue Bastiansen synes det å be folket om hjelp er en utmerket idé.

– Det hadde vært fantastisk dersom det ble funnet noe, sier han.

Grue Bastiansen oppfordrer folk til å gå gjennom det som ligger på loftet til foreldre og besteforeldre. Slike ruller med lydbånd er lett å kjenne igjen. De ligger vanligvis i flate bokser. Hva som er i opptaket ble ofte skrevet på både boksen og selve rullen.

Finner du noe, så kan du gi beskjed til forfatteren av denne saken. E-postadressen finner du ved å trykke på navnet oppe til høyre.

Noe kan du høre på

Under denne leteprosessen, var det flere av kildene som lurte på om det kanskje finnes spor av sendingen i arkivet til NRK-radio.

Til tross for gjentatte søk, er det ikke mulig å finne slike spor, men det som finnes, er faktisk gull fra arkivet. For NRK-Dagsnytt bestemte seg i juli 1969 for å gjøre noe de vanligvis ikke gjorde: De sendte gjennom natten.

Deler av denne sendingen kan du høre i videoen under. Sendingen er synkronisert opp mot direktesendingen fra månen. Det er et godt tidsvindu.

Du kan høre NRK-journalistene Olav Nilssen og Willy Olsen. Med som gjest har de astrofysiker Eberhardt Jensen.

Legg merke til at programleder nesten snakker i hjel den berømte setningen fra månen: «A small step for (a) man, a giant leap for mankind». Det kommer tre minutter og seks sekunder ut i videoen.