Italiensk lege advarer Norge: – Dette er verken et spill eller en science fiction-film

Grasselli leder intensivavdelingen på sykehuset i Lombardia i Nord-Italia. Området er hardt rammet av covid-19-utbruddet, også kjent som koronaviruset.

Hans italienske kollega, smittevernoverlege og professor, Claudio Puoti, beskriver situasjonen slik:

– Dette er verken et spill eller en science fiction-film. Denne epidemien er en krig og dere må stille forberedt.

NRK har intervjuet begge legene over e-post og telefon i helgen, etter flere tips om situasjonen på italienske sykehus.

– Mitt budskap og grunnen til at jeg snakker med deg er denne: Den eneste måten å unngå tredje verdenskrig på er å stanse spredningen av viruset. Det kan bare gjøres ved at befolkningen reduserer sosial kontakt, at dere lærer befolkningen at de spiller en avgjørende rolle i dette. Hvis 50 prosent av befolkningen blir smittet, vil et enormt antall mennesker dø. Dette er ingen influensa, sier Grasselli til NRK.

Den erfarne legen deltok også på et webinar i regi av Helsedirektoratet i Norge tidligere denne uka. Han sier strengere regler for å unngå at viruset sprer seg, er den eneste måten å unngå katastrofe på.

– Vi gjør det vi kan for å håndtere situasjonen, men dette kan bli en katastrofe, sa han, ifølge Dagens medisin.

Det er helt tydelig at Grasselli, som til vanlig er tilknyttet universitetssykehuset i Milano, ser på situasjonen som svært alvorlig.

– Det er tidlig å si hvor dødelig den er. Vi er bare tre uker inne i dette marerittet, sier han.

Ønsker å nyansere

– Vi har sett de siste dagene at pasientene som trenger intensivbehandling blir yngre og yngre. Vi vet ikke hvorfor. Nå får vi mange pasienter som er født på 60- og 70-tallet, til og med 80-tallet. De har større sjanser for å klare seg, men det er alvorlige tilfeller også blant yngre pasienter, sier Grasselli.

– Vi hører dramatiske historier fra leger, at dere må velge hvilke pasienter dere vil behandle fordi dere mangler utstyr. Er dette riktig og hvordan fungerer det i så fall?

– Disse spørsmålene er fryktelig irriterende! Alle leger som jobber på sykehus og med intensivpasienter må ta slike valg hver dag, ikke bare under pandemier, sier Grasselli.

Han beskriver situasjonen i hjemlandet som dramatisk, men ønsker å utdype bildet knyttet til rangering av pasienter.

– En leges jobb er nettopp å evaluere hva slags behandling som er den riktige. Hvis en pasient er svak, bør den ikke intuberes. Min far er 85 år og jeg ville aldri lagt ham i en pustemaskin, sier han.

– Nå må vi ta disse valgene oftere og under mer press, men jeg må si at alle pasientene som til nå har trengt intensivplass og som har blitt evaluert som at de har sjanse til å overleve, har fått dette.

Grasseli sier at sykehuset opplever en enorm strøm av pasienter.

– Vi har et enormt antall pasienter på samme antall leger og sykepleiere, så behandlingen påvirkes åpenbart av det. Vi kommer til å nå et punkt der ressursene er for få for antall pasienter, og da må vi ta avgjørelser basert på hvor høye sjanser pasienten har for å overleve. Dette er et helt vanlig prinsipp i katastrofemedisin.

• Norge med strengere karanteneregler

Kapasiteten er sprengt

Ifølge Grasselli er medianalderen på pasienter på intensivavdelingen var 63 år. Det betyr at halvparten var under 63 år. Medianalderen for dem som ble smittet var 46 år.

Covid-19 er en krevende sykdom. Pasienter på intensivavdelingen blir der ofte i over 20 dager, forklarer Grasselli.

Sykehuset i Lombardia hadde 800 intensivplasser da utbruddet startet.

– De siste ukene har vi behandlet 1200 pasienter for covid-19 på intensivavdelinger. Noen er døde, noen har blitt friske, og nå er det 900 pasienter på intensivavdelinger i regionen.

Han tror Italia vil se en topp om få dager.

– Vi kommer til å slite i minst et par uker framover før tallene forhåpentligvis vil gå ned. Vi started en full lockdown for seks dager siden, mens inkubasjonstiden er 14 dager. Så vi forventer økning i pasienter de neste ti dagene og vi håper kurven vil flate ut. Vi kommer til å nå et punkt der ressursene ikke strekker til, dette gjelder alle helsevesen i verden, uansett hvor rike og ressurssteke dere er.

– Jeg håper dere ikke vil oppleve det vi opplever nå. Dere har en fordel ved at dere vet hvor farlig viruset er, og dere bør bruke alle deres krefter på å begrense spredningen. Vi kommer til å se smittesentre blusse opp, som vi gjorde i Kina med flere mindre epidemiske sentre med lavere dødeligehet enn i Wuhan.

– Det er som en bombe. Det er som en eksplosjon av en sykdom som plutselig slår ned, og som fortsetter hver dag.

Vil ikke sammenlikne penger og liv

Om Storbritannias strategi om å eksponere og gjøre folk immune sier han:

– Vi vet ennå ikke nok om sykdommen, vi vet ikke engang om folk blir immune etter en eksponering. Men hvis en går for den strategien, vil en se en voldsom økning i syke over en kort periode og med mange døde. Det vil ha en mindre ødeleggende effekt på økonomien, men det er en pris de må betale i antall døde. Vi ønsker ikke å sammenlikne penger og mennskeliv.

Det finnes epidemiloger som mener dette er en god strategi fordi viruset er så vanskelig å stanse.

– Men vi ser at å begrense spredning fungerer i Wuhan, det er det vi forsøker her også. Der har de veldig få nye sykdomstilfeller. Vi ser det samme i de røde sonene i Italia, der tiltakene ble satt inn først, sier Grasseli.

• NRKs journalister svarer deg om koronautbruddet

Mange advarsler fra leger

– På sykhusene her er det er en krigsliknende tilstand. Jeg sier til alle: Hold dere hjemme, sier den italienske legen Christian Salaroli til avisen Corriere della Sera.

Årsaken er at det ikke er nok respiratorer til alle. Dette gjelder flere land.

I en rapport med anbefalinger til leger med pasienter i intensive care står det rett ut at mangel på respiratorer gjør at legepersonell bør vurdere dem som har størst sjanse for å overleve når de skal avgjøre hvordan bruke de begrensede ressursene.

Claudio Puoti sier til NRK at det ikke finnes formelle retningslinjer for dilemmaet, men forklarer at dersom det ikke finnes nok respiratorer, er det nødvendig å prioritere behandling på grunnlag av alder, forventet levealder og generell helsetilstand.

– Se for deg at du har tre pasienter, men kun muligheten til å behandle en av dem: en 96 år gammel mann, en 60 år gammel kvinne med avansert brystkreft og spredning, og til slutt en 40 år gammel kvinne uten noen andre betydningsfulle sykdommer enn covid-19. Hvem av de tre pasientene velger du?

– Dette er selvfølgelig et ekstremt eksempel, men for oss er det en forferdelig beslutning å ta kun på grunnlag av sjansen for overlevelse.