27. januar er den internasjonale holocaustdagen. På denne dagen i 1945 befridde sovjetiske soldater Auschwitz, leiren som er blitt symbolet på nazistenes konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleire.
Og nettopp i dag har den israelske stiftelsen The Foundation for the Benefit of the Holocaust Victims in Israel offentliggjort nye tall som sier mye om de dårlige forholdene de 193 000 overlevende lever i. Gjennomsnittsalderen deres er 85 år.
I mange år har europeiske jøder som overlevde marerittet under nazistene klaget over at israelske myndigheter ikke tar dem på alvor. De får ikke nok pensjon, ikke gode nok helsetjenester og ikke god nok hjelp i hverdagen.
I 1994 ble stiftelsen The Foundation for the Benefit of the Holocaust Victims in Israel grunnlagt for å hjelpe traumatiserte og fattige overlevende på sine eldre dager.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
Under fattigdomsgrensen
I dag lever 50.000 av de overlevende lever under fattigdomsgrensen. Selv om de får noe hjelp, lever de under forferdelige forhold, ifølge stiftelsen.
En femtedel sier de alltid fryser fordi de ikke har råd til å betale for varme eller kjøpe varmeovn. 23 prosent sier de bor dårlig med råte og fuktighet i leiligheten, noe som forverrer helsen deres.
Halvparten av de 500 spurte svarte at de hadde helseproblemer og en tredel klager over at de hadde økonomiske problemer. Mange er frustrerte over muren av byråkrati de møter når de forsøker å få hjelp.
De fleste av de overlevende er nå i 80- og 90-årsalderen. Med alderen trenger de stadig mer medisinsk hjelp og legetilsyn, noe som koster penger. Israel er blitt et dyrt land å bo i, og mange strever for å få endene til å møtes.
De holocaustoverlevende er av de aller svakeste i samfunnet, og mange greier ikke utgiftene sine med prisstigningen. De har ikke nok penger til å kjøpe mat og klær.
– Det er helt uakseptabelt at Holocaust-overlevende går sultne i Israel. Etter å ha sultet i gettoene, skulle de slippe å være sultne i den jødiske staten, sa Deborah Garel fra Jaffa Instituttet til The Guardian.
Hun er en av dem som deler ut matpakker til de overlevende.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Josef Charney overlevde nazismen og Europas mørkeste år. I 2007 tok han igjen på seg fangedrakt for å be Israels folkevalgte å gi ham bedre levevilkår i den jødiske staten. Halvparten av de overlevende lever under fattigdomsgrensen. Gjennomsnittsalderen for de overlevende er 85 år, hvert døgn faller 35 stykker fra.
Foto: RACHAEL STRECHER / AP– Husk også de overlevende
Statsminister Benjamin Netanyahu er en av Israels mange politikere som stadig refererer til jødenes skjebne under nazistenes regime og til de seks millionene holocaustofrene for å forklare verden hvorfor staten Israel må være så sterk og hvorfor Israel har spesielle behov.
– Om våre ledere er så opptatt av holocaustofrene, bør vel staten også ta seg av oss som overlevde, har de overlevende sagt i flere år.
Stiftelsen for å hjelpe de holocaustoverlevende i Israel, bistår de minst bemidlede med å kjøpe hjelpemidler til huset. Noen trenger et kjøkkenbord, andre en madrass eller kokeplate for å lage mat.
Det israelske helsevesenet er godt og Israel har noen av verdens beste leger.
Men helsevesenet tilbyr ikke gratis briller, ortopediske sko eller gratis medisiner.
40 prosent av de overlevende lever alene, de fleste er enker eller enkemenn.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
'Holocaust og skam' er budskapet på plakatene. Overlevende og andre demonstrerer utenfor nasjonalforsamlingen Knesset i 2007 for å kreve høyere pensjoner til de holocaust overlevende. Da levde 240 000. I dag er de rundt 193 000.
Foto: SEBASTIAN SCHEINER / AP– Du får ikke navnet ditt på en overlevende
Israels tidligere etterretningssjef Avi Dichter er sønn av holocaustoverlevende. I april 2013 ble han leder for Stiftelsen for de overlevende i Israel, og oppdaget hvilket byråkrati og stivbente regler de gamle møtte når de søkte om å få økonomisk hjelp.
The Foundation for the Benefit of the Holocaust Victims in Israel er avhengig av både statlige og private donasjoner. Men for mange jødiske givere er det mer akseptert og kanskje mer attraktivt å gi penger til et nytt museum eller et sykehusfløy, hvor giverens navn står på veggen i stor skrift.
– Du kan ikke få navnet ditt på en holocaustoverlevende, sa Dichter.
Stiftelsen må gå frem på en annen måte for å få midler til å hjelpe Europas mest traumatiserte jøder i sine aller siste år. Men det haster. For 35 av dem faller fra hvert døgn.
Det betyr at nesten hvert 40. minutt dør en av dem, et vitne, en som greide seg gjennom Europas aller mørkeste år.
