Israelere handler private våpen som aldri før

Det er full fart i den lille våpenbutikken bosettingen Givat Zeev på den okkuperte Vestbredden.

– Det er helt sinnssykt, det tusen prosents økning, sier Yair Iftach til NRK.

– Hverken hæren eller politiet var der da terroristene fra Gaza kom. Nå vil folk bevæpne seg selv, for å være rede, sier han.

På veggen i butikken henger et israelske flagg. Under glasset på disken ligger en rekke håndvåpen. Oppunder taket henger en armbrøst.

På den svarte T-skjorten våpenhandleren har på seg står det» skyteinstruktør» i hvite bokstaver. På en innendørs skytebane får kundene hjelp til å teste hvilket våpen som passer best for dem.

– Det går mest i Glock til rundt 4600 shekel, forteller Yair Iftach.

Det tilsvarer rundt 13.000 norske kroner for den østerrikske pistol-modellen.

Senker kravene til å få våpen

To dager etter sjokkangrepet fra Hamas på Israel den 7. oktober lanserte landets kontroversielle sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir en kampanje for å bevæpne så mange sivile som mulig.

Ben-Gvir, som leder det ultranasjonalistiske partiet Jødisk makt, vil dele ut 10.000 våpen til bosetterne på den okkuperte Vestbredden. Og han vil gjøre det enklere for alle å kunne få våpenlisens.

Ifølge den israelske TV-kanalen Channel 13 har det kommet inn 150.000 søknader om våpenlisens siden 7. oktober. Til sammenligning var det 42 søknader samme periode i fjor.

Også statsminister Benjamin Netanyahu har bedt israelerne om å bære våpen.

Israel har i utgangspunktet en streng våpenlov, men regjeringen har gjort det enklere for privatpersoner å anskaffe våpen.

Blant annet er det fysiske en-til-en intervjuet droppet til fordel for telefonintervju. Sivile kan søke og få godkjent våpenlisens etter én uke.

– Men regjeringen gir ikke våpen til alle. De sjekker fremdeles bakgrunnen din og du må gjennom tester. I tillegg må du ha gjort militærtjeneste, ha våpentrening, rent rulleblad, hebraisk-kunnskaper, legeattest – og være mentalt stabil, forklarer våpenhandleren.

Yair Iftach mener statsminister Benjamin Netanyahu har en stor del av ansvaret for at landet har havnet i denne i situasjonen.

Han sier at det finnes mange gode palestinere og at mange på Gazastripen heller ikke støtter Hamas.

– Hæren greide ikke beskytte oss

Odelia Ben Mamon jobber til daglig med å arrangere bryllup. Dekke bord og pynte lokaler. Og gjøre det vakkert med blomster.

Nå har hun søkt om lisens til å bære pistol.

Ben Mamon lærte selv å bruke våpen i hæren og sier hun er klar til å bruke det igjen. Den gangen brukte hun M16. Et automatgevær som siden slutten av 1960-tallet i ulike utgaver har vært standardvåpenet til det amerikanske forsvaret.

Hun er vokst opp Sderot, byen som ligger noen få kilometer fra Gazastripen. Nå bor hun i bosettingen Kfar HaOranim, på grensen til den okkuperte Vestbredden.

Like i nærheten ligger tre palestinske landsbyer.

Det har føltes aldri som noe problem. Mamon ​​​​​​forteller at hun alltid har hatt et godt forhold til sine palestinske naboer. Nå føler hun ting har endret seg.

At man ikke lenger vet hvem man kan stole på. Heller ikke hæren, som frem til nå har blitt sett på som en sikkerhetsgaranti.

– Derfor må jeg gjøre mitt for å beskytte familien i vårt eget hjem.

1400 personer ble drept da Hamas-krigere angrep israelske byer, landsbyer og kibbutzer sør i Israel. Flere av dem var barn. 241 personer ble tatt med som gisler og holdes fremdeles fanget et sted på Gazastripen.

Våpenmengden skremmer

Israel har svart på Hamas-angrepet med massive bombeangrep og en tilstramning av blokaden av det palestinske området.

Ifølge de Hamas-styrte helsemyndighetene er over 9700 palestinere drept i den israelske gjengjeldelsesaksjonen. 4000 av dem skal være barn.

– Jeg mener araberne også har rett til et liv. En mor i Gaza bryr seg like mye om barna sine som jeg bryr meg om mine, sier hun.

– Tror jeg at vi kan kunne leve sammen i fred? Jeg vet ikke, men jeg håper det, sier Odelia.

– Samtidig, terrorangrepene er blitt en del av livet vårt. Dette er livet vi kjenner, sier hun.

– Og nå vil det være mange våpen i det israelske samfunnet. Tror du det er et problem?

– Jeg kan ikke fortelle deg at det ikke plager meg. Det er urovekkende.

– Men er du klar til å drepe om du må?

– Ja. Hvis det kommer noen og truer meg, kommer jeg ikke til å nøle eller tenke meg om to ganger. Jeg vil gjøre alt for å beholde barna mine, sier hun.