Utbyggingen av E1, eller Mevaseret Adomim som den heter, er allerede i full gang. Politistasjonen er på plass og nye brede veier er bygget. Strøm, vann og kloakk er koblet opp.
I dag godkjente en militær planleggingskomite planene for området, og sender forslaget ut på høring.
Nå venter man bare på de 3000 nye bosetterne.
Kan knuse fredsplanene
Kollen som ligger strategisk plassert mellom Øst-Jerusalem og den store bosettingen Maale Adomim på Vestbredden har lenge skapt kontroverser og USA har satt ned foten flere ganger, uten at statsminister Benjamin Netanyahu har reagert av den grunn.
Politistasjonen er allerede på plass i bakgrunnen mens resten av kollen som blir kalt E1 er klar til å bli utbygget. I forgrunnen ligger den allerede eksisterende bosettingen Maale Adomim.
Foto: Ariel Schalit / Ap De siste årene har den israelske regjeringen bygget ut allerede eksisterende bosettinger på Vestbredden. Hus og leiligheter er bygget. Nå er det snakk om å etablere en helt ny bosetting.
En bosetting som vil få store konsekvenser.
Siden 2009 har den israelske regjeringen forsøkt å få til en sammenhengene jødisk stat fra Øst-Jerusalem til Maale Adumin, men har gjentatt ganger gitt seg for internasjonalt press. Nå later det til at planene er mer konkrete enn noen gang.
Taktisk utspill
Det 12 kvadratkilometer store landområdet blir regnet som et av de strategisk og symbolsk viktigste områdene på hele Vestbredden og kan bidra til at hele tostatsløsningen blir gravlagt en gang for alle.
– En israelsk bosetting på E1 vil sette en stopper for fredsprosessen, sier den kjente palestinske forhandleren Saeb Erakat til nyhetsbyrået AFP.
– En slik avgjørelse kan bare tolkes som et israelsk nei til forhandlinger og vil hindre alle fremtidige fredssamtaler i fremtiden, sier mannen som var med på å forhandle frem Oslo-avtalen i sin tid.
- Les:
Kartene viser, fra venstre, Israel før 1948, deleplanen fra FN i 1947, før okkupasjonen i 1967 og etter byggingen av muren i 2004. Blått viser Israelsk område og gult palestinsk.
Det later imidlertid til at statsminister Benjamin Netanyahu står knallhardt på sitt og vil følge sin gamle drøm om 3000 nye bosettinger like utenfor Øst-Jerusalem. Til tross for massive internasjonale prosteseter den siste uken.
Over hele Europa ble israelske ambassadører kalt inn på teppet for å forklare seg, og USA oppfordret de israelske lederne på det sterkeste om å tenke seg om. Uten at dette later til å ha rokket ved Netanyahus planer.
– Vi vil fortsatt forhandle med palestinerne om en tostatsløsning, sier Netanyahu på et møte i Praha i dag.
Mange bosetere på ytre høyre har flere ganger demonstrert for å åpne E1 korridoren.
Foto: MENAHEM KAHANA / AFPMen i Israel handler alt om politikk, og den 22. januar er det valg.
– De nye utspillene fra Netanyahu må også ses som et taktisk utspill. Regjeringspartiene på ytre høyre ønsker nemlig ikke forhandlinger, sa forsker Cecilie Hellestveit ved ILPI (International Law and Policy Institute) til NRK.no i går.
- Les:
I den konteksten kan man lese at de årelange planene om en ny bosetting som binder Øst-Jerusalem og Maale Adumin sammen som et pressmiddel og et forhandlingsutspill der man forsøker å spille palestinerne ut over side linjen ved å gjøre utgangspunktet uspiselig for dem.
– Nå går vi mot en situasjon der Israel vil bli presset fra alle kanter og der de ønsker seg et bredest mulig mandat for en ikke-forhandlingspolitikk etter valget. De vil nok like fullt forsøke å skyve ansvaret over på palestinerne for at det ikke blir noen forhandlinger, sier Hellestveit.
I dag er Netanyahu i Tsjekkia og Tyskland for blant annet å møte Angela Merkel og utbyggingsplanene er på dagsorden.
– Merkel ser fram til en åpen og vennskapelig diskusjon, men statsminister Merkel er i likhet med andre europeiske ledere svært bekymret over israelerne utbyggingsplaner, sier den tyske regjeringens talsmann Steffen Seibert.
